Rosemary's Baby ~ Ira Levin

Uhyggelig spenning

Rosemary Woodhouse and her struggling actor-husband, Guy, move into the Bramford, an old New York City apartment building with an ominous reputation and only elderly residents. Neighbours Roman and Minnie Castavet soon come nosing around to welcome them; despite Rosemary's reservations about their eccentricity and the weird noises that she keeps hearing, her husband starts spending time with them. Shortly after Guy lands a plum Broadway role, Rosemary becomes pregnant, and the Castavets start taking a special interest in her welfare.

As the sickened Rosemary becomes increasingly isolated, she begins to suspect that the Castavets' circle is not what it seems.

Slik står det å lese på baksiden av boken, og denne utgaven har en introduksjon hvor Chuck Palahniuk hevder at før Ira Levin var uhyggelige ting noe som skjedde andre steder enn hjemme. Noe som kunne være en trøst, men Levin introduserte med denne boken at man ikke kunne være trygg der heller. Dette ble et gjennombrudd som gjorde at boken ble en bestselger da den kom ut i 1967, og førte til en "horror boom" hvor grøssere oppnådde stor kommersiell suksess. Ifølge Palahniuk handler det også om politikk og religion, men selv om jeg hadde dette i tankene under lesingen, forsvant det litt for meg etterhvert som spenningen steg.

Natt til tirsdag satt jeg i sengen og leste ut boken, klokken var halv tre og sannelig på tide å sove. Jeg er ikke blant de lettskremte, og synes ikke noe i boken var av slik art at jeg ville avslutte lesingen. Der er ingen horrible beskrivelser av makabre ugjerninger eller skrekkelige hendelser, men det er hvordan spenningen bygges opp og avsluttes i et uhyggelig høydepunkt som er så intenst foruroligende. Det førte til at jeg sov dårlig og hadde uhyggelige drømmer.

Rosemary's Baby handler altså om det unge ekteparet Rosemary og Guy Woodhouse som flytter inn i en leilighet i the Bramford, et luksuriøst leilighets-bygg som man må stå årevis på venteliste for. Rosemary er henrykt, mens Guy er mer reservert til det hele. De får vite at The Bramford har et "unpleasant reputation", men de er jo moderne mennesker og slett ikke overtroiske. De ler det bort, men skulle nok hørt på advarslene. Kort tid etter at de har flyttet inn begynner det å skje merkelige ting, og selv om første del er noe treg med tanke på hva det dreier seg om bygges spenningskurven gradvis opp. 

Ekteparet Woodhouse ønsker seg tre barn, men ettersom karrieren til Guy ikke helt har tatt av ennå føler han seg ikke klar. Helt til plutselig en dag sier han til Rosemary at "let's have a baby"! Ikke lenge etter blir hun gravid. Svangerskapet går ikke så greit, hun har smerter, men legen sier det er helt normalt og ber henne hvile og slappe av. Naboene, the Castavets, har vært svært hjelpsomme og snille og viser stor interesse for det kommende barnet. Nesten for hjelpsomme og snille, begynner Rosemary å tenke. Det oppstår en distanse mellom Rosemary og Guy, og Rosemary klarer ikke å fri seg fra tanken på at noe er som det ikke burde. 

I del to er alt forøvrig "bright and lovely", men merkelige ting fortsetter å skje og Rosemary får en uhyggelig mistanke. Hun er blitt ganske isolert under svangerskapet fordi smertene har holdt henne innendørs, og hun har ikke mange å snakke med. Jeg aner at fæle ting skal skje, og det gjør det. Del tre omhandler fødselen og tiden etterpå, og Rosemary skjønner at hun er blitt ført bak lyset hele tiden.

Dette er en uhyggelig grøsser som jeg klart anbefaler å lese! Med tanke på at den er gammel, og at vi slett ikke lar oss skremme på samme måte i dag, er det virkelig fascinerende at boken klarer å få det til å gå kaldt nedover ryggen. Og hvordan det hele ender er spesielt godt utført, og kommer som en overraskelse. I 1968 ble den filmatisert og den har jeg nå bestilt og skal se i løpet av kommende uke.

Boken har jeg lest sammen med Ina.

Rosemary's Baby av Ira Levin
Corsair, 2011
Utgitt første gang: 1967
Engelsk
229 sider
Pocket, kjøpt