Boken starter in medias res ved at jeg-fortelleren, som er hovedpersonen, er på vei gjennom skogen og når frem til en eldre trevilla. Her bor Sigurd Bagge, en grovbygd, mørk førtiåring som hovedpersonen presenterer seg for som Allis Hagtorn. Hun er der for å hjelpe ham i huset og hagen mens konen er på reise. Allis merker med en gang at han er distansert og svært ordknapp. Om seg selv synes Allis at hun er uten viljestyrke og selvdisiplin, og håper oppholdet langt fra omverdenen kan bidra til å gi henne en fastere karakter. Bagge er sannelig en underlig fyr og sammen med Allis undres jeg over hvorfor han har valgt å bosette seg ensom ute i skogen. Allis har søkt dit pga en offentlig skandale hvor hun ble beskyldt for å ligge seg til en tv-jobb, og hun ønsker å gjøre seg fri fra skyld.
Underveis i lesingen er det noe som skurrer. Allis er 32 år, men virker umoden og temmelig desperat etter oppmerksomhet. Hun tenker utelukkende på Bagge og seg selv og ham i erotisk setting. Han på sin side holder på avstanden og slipper henne ikke inn i sin lukkede verden. Kanskje det er nettopp derfor hun finner ham attraktiv. Jeg synes hun virker besatt av hans underlige og distanserte væremåte, han er konstant i tankene hennes. Hun lengter etter ham selv om han er til stede, og håper konen hans ikke kommer tilbake. Til og med når han viser farlige og voldelige tendenser er hun lykkelig for at han er der. På et tidspunkt flykter hun pga redsel, men kommer tilbake fordi hun tror han ikke kan klare seg uten henne. Det synes jeg er å gå litt langt. Typisk at kvinner skal være hjelpende og tenke at bare de er tålmodige så åpner han seg.
Etterhvert kommer de to nærmere hverandre og et komplisert kjærlighetsforhold utvikles mellom dem. Allis får vite hvorfor han lever som han gjør, og hun forteller sin egen historie. Romanen er absolutt spennende, men jeg kan ikke la være å tenke på at den hadde gjort seg bedre på film. Den kryper ikke inn under huden på meg slik at jeg grøsser eller lurer veldig på hva som skjer videre, og slutten er forutsigbar til tross for en overraskende vri. Nå høres det ut som jeg er veldig negativ, men Fugletribunalet fascinerte meg ikke slik den har gjort med så mange andre. Kanskje jeg hang meg for mye opp i stereotypene, og det at Allis ikke viser vilje til faktisk å endre seg slik hun i begynnelsen har sterkt ønske om. Men jeg liker måten handlingen er lagt opp på; at hemmeligheter og hendelser blir avdekket etterhvert, det holder lesetempoet oppe og spenningen ved like, og det enkle språket med korte setninger gir en intens leseopplevelse.
Fra forlaget: Agnes Ravatn debuterte med romanen Veke 53 i 2007. Hun har gitt ut flere kritikerroste og prisbelønte bøker, og er kjent for sin særegne, vittige stemme og skarpe blikk for menneskelig svakhet.
Fugletribunalet av Agnes Ravatn
Det Norske Samlaget, 2013
Norsk, nynorsk
208 sider
Innbundet, lånt på biblioteket
