En smakebit på søndag (den ensomme polygamisten)

Den ensomme polygamisten har stått i bokhyllen min siden desember 2012 og selv om jeg har hatt lyst til å lese den har det hele tiden trengt seg frem andre bøker, men nå er planen å lese den i forbindelse med bokhyllelesing-prosjektet. Boken handler om Golden Richards, en polygam mormon med fire koner og tjueåtte barn, et vaklende entreprenørfirma og en og annen hemmelighet. Det virker som en artig historie, men helt sikkert også med noen poeng til ettertanke. Det blir interessant å finne ut!

For å si det så enkelt som mulig: Dette er historien om en polygamist som har et sidesprang. Men det handler naturligvis om mye mer enn det, for en polygamists liv er alt annet enn enkelt, selv når det ikke kompliseres av løgner og hemmeligheter og utroskap. Ta, for eksempel, den fredagskvelden tidlig på våren da Golden Richards kom tilbake til Storhuset - et av tre hus han regnet som hjemme - etter en uke bortreist på jobb. Det burde ha vært den fineste, sunneste av huslige scener: en far kommer hjem og blir overøst med kjærlig oppmerksomhet fra koner og barn. Men da han svingte inn på den lange, gruslagte oppkjørselen, gikk det opp for Golden at det som snart skulle utspille seg i huset ikke ville være sunt eller fint, eller engang i nærheten av noen av delene.

s. 13

En smakebit på søndag (mapuche)

Når påsken kommer stormer vi nordmenn til fjells for å leke oss i isen, Tone skrev det så treffende i en annen smakebit om forklaringen på hvorfor nordmenn forlater våren til fordel for vinteren i påsken, hun hadde lest boken til Odd Børretzen om den første nordmann, han som løp etter isen. Det er dette vi har i genene våre og som gjør at vi skynder oss på fjellet så snart varmen og våren går sitt inntog. Artig teori, artig er det også at påskekrimen er et særnorsk fenomen:

[...]Det begynte 23. mars 1923. Det var lørdagen før palmelørdag, og det var rykket inn en annonse i Aftenposten med teksten: Bergenstoget plyndret i natt. Mange trodde det var en nyhetssak, men det var en annonse for en fersk krimbok.

Den vakte stor oppsikt og skapte varig interesse for påskekrim. Boken om de unge studentene som gikk på ski over Hardangervidda og robbet påsketoget ved Finse, var skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie, under pseudonymet Jonathan Jerv.

Jeg har også valgt å lese krim denne påsken, eller snarere en thriller: Mapuche av Caryl Férey. Dette er ingen kosekrim, det kan jeg si med én gang! Boken er forsåvidt tykk med sine 528 sider og jeg har lest 164 av dem. 

Han la merke til en detalj. Han rettet Magliten mot det rektale området, som var spesielt medtatt: Et eller annet formløst stakk opp, en klump av kjøtt og hår. Han svelget. Var det et kjønnsorgan? Hva skulle det ellers være? Var det den unge fyrens eget kjønnsorgan?

s. 34

Alberte og Jakob ~ Cora Sandel

Alberte og Jakob er mitt første møte med Cora Sandel, og da jeg leste at romanen fikk uvanlig stor oppmerksomhet til å være en debutroman i 1926 ble jeg svært nysgjerrig. Som nevnt lånte jeg tre forskjellige utgaver på biblioteket og i innledningen i den fra 1967 skriver Odd Solumsmoen at romanen ikke var "oppsiktsvekkende i formell henseende, ikke sensasjonell på det ytre plan, ikke 'dristig'. Hva kunne det være som fikk folk til å sperre øynene opp?" Jeg valgte å lese den fra 2003 fordi det i forordet påpekes at utgavene etter førsteutgaven er blitt endret ved hver ny utgivelse, og noen ganger drastisk. Denne er basert på førsteutgaven, ettersom jeg leste intenst forrige helg ble jeg ferdig med boken så fort at den gikk rett inn på "har lest" hos Bokelskere.

"Hvorfor angår Alberte og Jakob oss i dag som da den første gang kom [...]? Enda den altså ikke var 'nyskapende', men solid forankret i norsk fortellertradisjon." spør Solumsmoen, og svarer at "litt Alberte er det i oss alle" - hennes hverdag, hennes drømmer om å være seg selv, kunne bli noe annet enn det som er påkrevd av konvensjonene. "I den kalde, blåsende tilværelsen er hun aldri langt unna. Så underlig går det at den ensomme Alberte gjør en selv mindre ensom." Jeg tror han er inne på noe vesentlig, til tross for årene som skiller.

Romanen handler om Alberte og broren Jakob som vokser opp et embetsmannshjem i en nordnorsk by og starter med å beskrive en ny dag - som oftest er det tykt med snø "som avrunder, dæmper, nedstemmer alt, form, farve og lyd." Til dette våkner Alberte, god og varm - eneste tid på døgnet hun ikke fryser. "Varme er liv, kulde er død." Alberte tilber varmen, varmen gjør alt mulig, man blir et nytt menneske. Kontraster vises også i relasjonene mellom familiemedlemmene. For eksempel er Alberte mer skoleflink enn broren, men hun måtte slutte på skolen for å gi ham sjanse til en utdannelse. Nå går hun hjemme og hjelper moren i huset, men det er en rolle hun ikke trives med. I hjemmet har alle lært seg å sondere terrenget, "det er blitt et vel utviklet instinkt, en evne." Moren og faren har et anstrengt forhold, det samme kan sies om forholdet mellom Alberte og moren. Alberte - stillferdig, en skygge, rødmende, med en stivhet som ikke utelukkende er på grunn av kulden. Hun springer, går på ski, vandrer. "Å gå blir en tilflukt hvor hun kan hente nytt mot." Jakob er på sin side også tynget av krav, det handler om å bli noe, men han er på kant med samfunnet, full av opprør. Og de dekker og støtter hverandre.

Innimellom møtes de unge i byen til prat, noe som gir Alberte energi og mot. For eksempel er Beda hennes rake motsetning, hun er ikke redd for å si det som det er med "fæle ord" og et språk som "næsten er som landsfolkets". Hun møter unge menn og sjeneres ikke for å bli sett sammen med først den ene så den andre. Beda blir Albertes alter ego, og hun forsvarer henne når andre snakker nedlatende om henne. For Alberte blir det å vente. For det må jo skje noe snart!

Stuene er som et ishav og verden utenfor en hvit og grå hvirvel. Sneen står som røk fra takene, piskes op i skavler rundt hjørnene, martrer menneskenes ansikter og blinder deres syn. Den lægger sig tæt og hårdt på fremspring og kanter, stænger hver dag pånyt de vinduer, som med møie holdes frostfrie, fylder sprækker og fuger, står ind som en sky, når en dør åpnes. Sne i bislaget om morgenen, sne høit op på gatedøren, sne indi krave og op gjennom ærmene, når man er ute. Når blåsten av og til lægger sig, blir sneen ved at drysse og drysse fra den tykke himmel som fjær fra en uuttømmelig grå dyne.

s. 51

Med andre skjer ting. Venninnene blir forlovet, gifter seg, får barn. Noe Albertes mor gjerne hadde sett at også datteren gjorde. Men Alberte vet at hennes største og vesentlige mangel er at hun aldri kan bli noe som helst i retning av sin mor, hun er "blottet for selskapelige talenter og alle ytre egenskaper." Mens hun går og gjør ingenting og blir ingenting, venter hun på at noe må skje. Hun har vel som Jakob tendenser til opprør i seg, men hun venter, det er hennes kjønns lodd å gjøre som konvensjonene forventer. Likevel, hun tenker og funderer, hva vil hun? Det er ikke godt å si, men hun vet hva hun ikke vil, og hun vil bort.

Hun øiner noget åpnet, fritt og solbeskinnet. Og et mylder av mennesker. Som ikke er ens pårørende, ikke kan kræve en til regnskap for ens skabelon og tilbøieligheter. Hvem man skylder at være anderledes end man er.

s. 88

Etter all kulden og isen blir det faktisk varme og sommer til slutt. Faren hjelper Jakob slik at han får hyre på en båt, noe moren motsetter seg, men ikke kan gjøre noe med. Alberte og Jakob har et nært forhold, og når han reiser sier han at han vil hjelpe henne til å reise til Kristiania når han får lagt seg opp litt penger. Likevel, de pirker ikke unødvendig i ømtålelige saker. Men Alberte bekymrer seg for Jakobs fremtid som sjømann, og samtidig hvordan foreldrene vil ha det hvis hun også skulle reise. Et svik.

Som i blink ser hun sig selv, fri og frank, løst fra alt ondt, ute i verden. I det mindste i Kristiania, kanske andre steder, helst så langt borte som mulig. Hun er freidig og aktiv, som de er, som kommer hjem om somrene.

s. 115

Det er flere andre kontraster i romanen, som Albertes motstridende følelser for Cedolf. Det er forventet at hun skal gifte seg med en passende mann, og Cedolf vil være under hennes stand. Det blir til at hun unngår ham så godt hun kan. Sommeren er kort og høsten er over dem på et blunk, og det er tiden da alle reiser. Alberte øyner et håp; hvis hun kan begynne på gymnaset kan hun bli vitende og fri, bli noe. Faren sier nei, de har ikke råd og dessuten er det "de huslige netheter". Men Alberte holder ikke ut tanken på å bare gå der i huset.

Skimter hun ikke et endeløst, grått ocean, lyst og farvefattig som en sløret høstdag? Er det ikke i og bak alle ting - er det ikke de man glir ut i og blir ett med, når døden kommer?
  Døden?

s. 203

Hun klarer ikke å se for seg å skulle leve med uendelige grå og trykkende hverdager bak og foran seg, og bestemmer seg for å drukne seg i sjøen. Men nede i det iskalde vannet reiser det seg i henne en rasende motvilje, hun klorer seg til bryggeplankene og innser at hun har noe som er sitt eget: livet. Vel hjemme samler Alberte sammen de våte skjørtene og går til rommet sitt. "Leve allikevel, leve videre, så godt man kan." Historien viser at det finnes lys i mørket, men man er nødt til å gjøre noe selv og ikke bare sitte og vente. Å bruke energien på noe som gir mening. Derfor angår Alberte og Jakob oss også i dag. Alberte bestemmer seg for å gjøre noe med livet sitt, og selv om vi i dag har allverdens muligheter kan det også være hindringer som gjør at vi ikke kan være oss selv helt og fullt. Men drømmene fyller oss med mot, for de er oppnåelige, nettopp fordi noen gikk i bresjen for å gjøre det mulig. "Snart er det atter en dag." Jeg får så lyst til å slå armene rundt Alberte og si at du kan gjøre som du vil, fremtiden er din!

Alberte og Jakob av Cora Sandel
(Alberte-trilogien)
Gyldendal Norsk Forlag, 2002
De norske Bokklubbene AS, 2003, for denne utgaven
Norsk, bokmål
629 sider (hele trilogien)
Innbundet, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker

Season Of The Harvest ~ Michael R. Hicks

Season Of The Harvest er første bok i en trilogi skrevet av Michael R. Hicks. Siden jeg har holdt på med boken ganske lenge (i januar 7%) bestemte jeg meg for å lese den ut i helgen. Det har tatt tid fordi jeg har lest den på mobilen til og fra trening sånn omtrent tre dager i uken, og det har ikke vært fordi boken var kjedelig. Det var spenning fra første side!

Michael R. Hicks (f. 1963) vokste opp under Apollo-programmet og brukte mye av ungdomstiden foran tv-en med den originale Star Trek serien og andre science fiction filmer, som fortsatte å bli en kilde til underholdning og inspirasjon. Han bor nå i Florida sammen med sin hustru, to stesønner og to siberiske katter, og lever sin drøm som fulltidsforfatter.

På Hicks hjemmeside presenteres boken slik:

Season Of The Harvest is the first novel of the bestselling Harvest trilogy that brings new, terrifying meaning to the old saying you are what you eat…

At a genetics lab where a revolutionary strain of corn is being developed, FBI Special Agent Jack Dawson’s best friend and fellow agent is brutally murdered, his body torn apart.

Jack is convinced that Naomi Perrault, a beautiful geneticist and suspected terrorist, is behind the murder. But when Jack is framed for setting off a bomb that devastates the FBI lab in Quantico, Naomi becomes Jack’s only hope of survival.

Confronted by the terrifying truth of what the genetically engineered seeds stolen by his friend are truly for and who is really behind them, Jack joins Naomi in a desperate fight across half the globe to save humanity from extermination…

Du er hva du spiser

I et kort forord skriver Hicks om bruken av genmodifiserte organismer (GMO) i matindustrien, da fortrinnsvis USA (som står for rundt 50% av produksjonen), hvor det genetiske materialet i mange av våre grunnleggende matplanter som soya, mais, hvete og ris har blitt endret slik at de er blitt motstandsdyktige mot sprøytemidler og/eller insekter, eller de trenger mindre vann og vokser raskere eller høyere. Ved å overføre egenskaper mellom arter som ikke er i slekt, brytes naturens egne barrierer. Og det er en multimilliard dollar industri som kontrollerer en enda større del av verdens matforsyning. De sier det er trygt. Og da må vi tro på det. 

Alt annet enn kjedelig! 

Season Of The Harvest holder et forrykende høyt tempo, og hadde det ikke vært for mine egne pålagte lesetider ville jeg ha lest boken ut like forrykende fort. Den har likheter med en skikkelig spennende film i thrillerklassen, og jeg er overbevist om at den hadde gjort seg utmerket på tv-skjermen. Det spiller ingen rolle, for Hicks skriver så bra at handlingen er på netthinnen hele tiden og jeg har nå kjøpt andre boken.

Selv om det nå ble mye snakk om genmodifisering, handler boken om så mye mer. FBI agent Jack Dawson opplever at hans beste venn blir drept og ingen kan forklare hva som har skjedd med ham. Vennen er også FBI agent, og Jack får vite at han etterforsket en rekke cyber-​​angrep mot flere forskningslaboratorier som arbeider med genmodifiserte organismer og at en organisasjon kalt Earth Defense Society (EDS) står bak. Ideen er å skape vekster som ikke trenger mye plantevernmidler, og at eventuelle kjemikalier ikke skader plantene .EDS blir beskyldt for terrorhandlinger mot laboratoriene, og Naomi Perrault er lederen.

Men ting er ikke som de ser ut til, og det finner Jack ut etter hvert. Han bestemmer seg for å undersøke omstendighetene rundt vennens død, og i det som blir et kappløp på liv og død, både for de involverte og for hele menneskeheten, er den ettersøkte Naomi Perrault hans håp og redning. Det er nemlig ikke mennesker som står bak genmodifiseringen. Og planen er snarere å fremstille planter som gjør oss til mat, eller verter for den andre arten. Deres agenda er todelt: "The first is to control as much of the world's food supply as possible. The second [...] is to kill us." De nye plantene vil inneholde et retrovirus som endrer DNA-et, og følgene er mye mer skremmende enn først antatt.

We'll be wiped out if we aren't able to stop it, Jack. The human race will be exterminated.

s. 78

Boken har en actionfylt handling med en troverdig historie, selv til science fiction å være. Jack Dawson er ingen "I'll do it alone"-type, selv om han ikke nøler med å kaste seg inn i kamper på egen hånd. Han tenker, han gråter, han koser med katten sin, og er i det hele tatt en sympatisk person.

Om noen er i tvil - det er absolutt verdt å laste ned gratisversjonen!

Season Of The Harvest av Michael R. Hicks
Imperial Guard Publishing, LLC, 2012
Engelsk
388 sider
E-bok, Kindle edition lastet ned på mobilen

En smakebit på søndag (Alberte og Jakob)

Alberte og Jakob er første bok i en trilogi skrevet av Cora Sandel som jeg startet på her om dagen, og nå kommet til side 169 av 207 utelukkende fordi jeg satt (og tidvis lå) på sofaen noen timer i går og bare leste. Og drakk kaffe. Og pepsi max. Det var befriende herlig!

Sandheten om Alberte er, at hun bare vet, hvad hun ikke vil. Om hvad hun vil, har hun ingen anelse. Og det gir uro og sugen under brystet ikke at vite det. Hun går omkring som sin egen negativ, har denne skavank til alle de andre.

Bort herfra, ut i verden! Hinsides dette utviskes alle omrids. Hun øiner nogen åpent, fritt og solbeskinnet. Og et mylder av mennesker. som ikke er ens pårørende, ikke kan kræve en til regnskap for ens skabelon og tilbøieligheter. Hvem man ikke skylder at være anderledes end man er.

s. 88

Hehe, jeg må jo le! Da jeg snakket i telefonen i går satt jeg vendt mot bokhyllen og plutselig så jeg Alberte og Jakob stå der. Jeg kjøpte den nok på et loppemarked. Sånn kan det gå, men nå kan jeg i alle fall levere tilbake bibliotekets tre utgaver.

Hvem er Cora Sandel?

Til tross for halvleste bøker (knapt nok påbegynt vil jeg si) har jeg begynt på enda en; månedens 1001-bok. Da jeg skulle låne Alberte og Jakob på biblioteket hadde de flere ulike utgaver tilgjengelig, og med forord eller etterord skrevet av ulike personer. Den ene var en tekstkritisk utgave med forord og kommentarer av Nina M. Evensen fra 2003 som jeg syntes virket interessant og dermed lånte, men også den første utgaven fra 1926. Det er alltid spennende å lese den aller første utgaven av en bok, så den lånte jeg. Den tredje er fra 1967 og har en innledning av Odd Solumsmoen. Når jeg ser bort fra førsteutgaven (den har jo ingen kommentarer eller forord) ser jeg at begge de andre legger vekt på at Alberte og Jakob fikk uvanlig stor oppmerksomhet til å være en debutroman, og er senere blitt stående som et av hovedverkene i norsk litteratur. Solumsmoen skriver at bokhøsten 1926 ikke så "ut til å bli oppsiktsvekkende, før Alberte og Jakob kom." Romanen var skrevet av en debutant ingen visst hvem var, og den var ikke "oppsiktsvekkende i formell henseende, ikke sensasjonell på det ytre plan, ikke 'dristig'. Hva kunne det være som fikk folk til å sperre øynene opp?"

Den øverste er førsteutgaven fra 1926 (godt brukt), og den nederste fra 2003.

Høsten 1926 var preget av spørsmålet: Hvem er Cora Sandel?

Evensen sier boken ble "ansett som en forholdsvis tradisjonell fortelling med trekk fra utviklingromanen" og underveis har den blitt tatt til inntekt for kvinnesaken, men at man senere ble oppmerksom på trekkene som bryter med den realistiske romantradisjonen. "I nyere lesninger er det de modernistiske aspektene ved både tematikk og framstillingsform som vektlegges; den fragmenterte skildringen av Albertes indre utvikling og hennes opplevelse av omgivelsene ses som et forsøk på å forme språket og strukturere virkeligheten på en ny måte."  Dette var nok til at jeg avgjorde at førsteutgaven måtte det bli, da ville jeg få romanen i sin helhet.

Uoverensstemmelser mellom de senere utgavene og førsteutgaven

Dette skjedde i 1997, og Gyldendal bestemte seg for å utgi en utgave basert på førsteutgaven. Historien om Alberte er en trilogi og den er kommet i en rekke utgaver og opplag. Hver gang med endringer i tekstene, samtidig som feilene fra forrige utgave ikke ble rettet opp. Antall avvik økte og selv om dette ikke er et uvanlig fenomen, ser det ut til at Alberte-trilogien ble særlig sterkt rammet. Det er ikke bare snakk om stavefeil, men helt nye ord, som at "rått" er blitt til "rart", "fremtiden" til "friheten", "havtonen" til "halvtonen" og "formene" til "ormene". I 1941 ble fem avsnitt med politisk tekst fjernet fra Bare Alberte, noe som kan sies å være politisk motivert; de krasseste utsagnene om Tyskland og første verdenskrig ble fjernet, mens den øvrige teksten er beholdt. Slik kunne utgaven tilpasses de aktuelle forholdene. Det viktigste i dag er at den usensurerte versjonen er tilgjengelig, og at man er klar over at det finnes to versjoner av Bare Alberte.

Dette er fritt sitert fra Evensens forord, og da jeg leste at denne opprettede utgaven gjør trilogien tilgjengelig i sin helhet for første gang siden førsteutgavene ombestemte jeg meg utelukkende fordi ved å lese denne utgaven slapp jeg de doble a-ene.

Forøvrig

Cora Sandel er et pseudonym, for Sara Cecilia Margareta Gjørwel Fabricius (omtales som Sara Fabricius), født i 1880 i et typisk embetsmannsmiljø.

Det flommer over

På skrivebordet ligger Flommens år. Lett tilgjengelig, men likevel utenfor rekkevidde. Og uten et eneste ord lest av meg siden sist. Det går i pensum, oppgaveskriving og forberedelser til artsprøve i naturfag. I dag leverte jeg inn en avgjørende oppgave og tenkte det skulle feires med å finne frem Atwood, men den gang ei. Den ble liggende med almanakken øverst bare for å vise fristen for neste innlevering som er om seks dager. Tror jeg rett og slett må si; vi sees når semesteret er over! Uansett har jeg bestilt månedens 1001 bok på biblioteket, i tre (!) eksemplarer. Som om jeg får lest alle fire, hva tenkte jeg på? Det verste er laptopen som sluttet å virke og som førte til at alle filer ble bortevekk. Jeg kjøpte meg likegodt en ny. Denne gangen en stasjonær med 27" skjerm så nå er jeg i en ny verden! Skjønt, nytt operativsystem sammen med innleveringsfrister passer ikke sammen, bare for å ha det konstatert.

Ser du Flommens år i alt rotet?

Forberedelse til artsprøve - hva er dette?