Vårtegn

Demokratirevolusjonen vi så i arabiske land, og som Nawal El-Saadaw mente ikke var noe som plutselig oppstod, men som derimot har vært "...en langvarig kamp vi har bedrevet tilbake på 1980-tallet" førte til en arabisk verden i endring. Derimot har ikke Den arabiske våren kommet til Saudi-Arabia, et svært autoritært og tradisjonsbundet samfunn.

Selv om kongen i september i fjor uttalte at kvinner skulle få stemmerett og mulighet til å stille som kandidater ved kommunale valg, er det fremdeles ikke tillat for en kvinne i Saudi-Arabia å ta grunnleggende avgjørelser i sitt eget liv, som å bestemme hvem de skal gifte seg med, skaffe seg en jobb, bevege seg utendørs uten slør eller kjøre bil.

En som protesterer mot undertrykkelsen er Manal al-Sharif og i forrige uke ble hun tildelt Václav Havel-prisen under menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum, for kreativ motstand. Prisen delte hun med opposisjonslederen i Myanmar, Aung San Suu Kyi og den kinesiske kunstneren Ai Weiwei.

Da Manal al-Sharif filmet seg selv mens hun kjørte bil, og la det ut på nettet, var dette mye mer enn en protest mot forbudet mot å kjøre bil. Kampen handler om at kvinner må bli sett på som fullverdige borgere og ikke lenger være stemmeløse, ansiktsløse og navnløse, men bli tiltalt med eget navn og ikke slik det ofte er nå; at de bare er mor til en sønn eller kone til en mann.

"En sønn kan ikke være fri hvis ikke moren hans er fri. En mann kan ikke være fri hvis ikke hans kone er fri. Et samfunn kan ikke være fritt hvis ikke kvinnene er frie."
- Manal al-Sharif

Regimet i Saudi-Arabia prøver fremdeles å regulere internett ved blant annet å blokkere sider med politisk kritikk, men i følge en annen blogger, Ahmed al-Omran, som også deltok på konferansen, vil endringer skje selv om det tar tid.

Det koster å stå frem med fullt navn og ansikt slik Manal har gjort i sin kamp for sine rettigheter, hun ble blant annet arrestert etter bilkjøring-videoen. Men det er modig! Og mot trengs for at endringer skal skje.