Da jeg i fjor leste at boken ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris 2012 og at den hadde fått Kritikerprisen året før ble jeg nysgjerrig da jeg leste det som stod i begrunnelsen: ”i en stillferdig, presis og ettertenksom prosa beretter Lindstrøm om hvordan en dramatisk fortid langsomt bryter inn i en eldre kvinnes liv og bevissthet”. Dette måtte jo være en bra bok! Og det kan jeg si først som sist: det er den.Dager i stillhetens historie handler om et eldre ektepar som stilltiende er blitt enige om å ikke snakke om sin fortid. Men fortiden lar seg ikke overse og den dukker ikke bare opp igjen, den har vært der hele tiden.
Fortellerstemmen er Eva. Hun har alltid hatt en følelse av å være utenfor, av å stå på utsiden og hun ønsker å være del av noe. Dagene endret seg så brått, eller kanskje det hadde vært der hele tiden. Tausheten. Eva forteller om hvordan ektemannen, Simon, blir mer og mer taus. Lindstrøm lar Evas tanker være det som driver fortellingen, og det som gir innblikk i hvordan en slik er forandringer mulig. Simon trekker seg innover i seg selv og det er ikke bare følelsen av at han ikke er der lengre; det er følelsen av at hun selv ikke er det. Simons fortid innhenter ham, han forteller om hendelser og opplevelser, dette opptar mye av tankene hos Eva. Den underliggende følelsen av å ha gjort urett ved ikke å fortelle døtrene om farens bakgrunn er hele tiden til stede og Lindstrøm skriver vakkert, enkelt og hverdagslig. Men intenst på en måte som får historien og lesingen til å flyte avgårde, sidene ble raskt bladd om og mange følelser og tanker oppstod underveis. Mange opplever boken som litt for stillestående, men jeg synes intensiteten i tankene og følelsene som beskrives gjør historien og leseopplevelsen alt annet enn stillestående.
Vaskehjelpen som ekteparet etter hvert blir så godt kjent med blir plutselig blir sagt opp. Er det sammenheng mellom Simons taushet og hennes fravær? Det er ihvertfall en sammenheng mellom henne og Simons fortid. Bakgrunnen hans som ingen andre vet om. Som skaper en avstand, også mellom Eva og Simon. Samtidig som Eva funderer mye på Simons stillhet, blir det hennes egen taushet som for henne selv skaper avstand til andre.
Lindstrøm har uttalt i et intervju at hun synes det med taushet i nære relasjoner er interessant, og hvordan man kan se fra forskjellige vinkler. Og: stillhet kan også være en samtale. For hvem er man egentlig? Kjenner man virkelig et menneske selv om man har bodd sammen et helt liv? Kan det hende vi definerer andre ut fra hvordan man ønsker de skal være? Det hender at vi oppdager et trekk, en holdning, noe vi ikke visste var der fra før av. Det kan ha utviklet seg over tid eller det kan ha vært der hele tiden. Det kan være noe positivt, men også noe vi ser på som en mangel. "Vi klarte ikke godta det. Denne manglende evnen til å godta noe vesentlig ved hverandre. Min manglende evne til å erkjenne sorgen hans, og han som ikke kunne akseptere mitt fravær av sorg, anger".
Omslaget er et bilde malt av Ida Lorentzen fikk jeg opplyst av Bjørg Nina, som samtidig nevnte at det var en av hennes favoritter på malerfronten. En link til en artikkel fikk jeg også, den handler om Lorentzens interiørmalerier i et kunsthistorisk perspektiv. Det som er spennende er at "det mest fremtredende ved bildene hennes er stillheten i de øde rommene", men også at forsiden viser at det er lys i mørket. Eva tenker om det Simon forteller fra barndommen før han blir taus at "det var akkurat som han hadde fått tilgang til et annet rom, han gikk inn, kom ut igjen, han gikk inn og ut mellom fortiden og nåtiden".
Jeg tenker at bokens begynnelse har direkte sammenheng med slutten. Den starter dramatisk med en inntrenger i huset, dette refererer Eva senere til som "episoden". Episoden som åpner en revne hvor det kom noe frem som ikke skal være synlig; hennes sorg og anger over noe som skjedde i ungdomstiden. Og til slutt lyset som kommer gjennom revnen, åpningen til det som er lukket og kanskje kan hun endelig oppleve å være del av noe, slippe å stå på utsiden. For det er aldri for sent.
Nå er jeg spent på hva Hedda synes om boken, vi har nemlig vært enige om flere andre bøker som vi har lest. Dette er derimot første gangen med samlesing :)
Oppdatering 15. juli: Hedda sin omtale her.
Dager i stillhetens historie av Merethe Lindstrøm
Aschehoug, 2011
Norsk, bokmål
215 sider
Innbundet, lånt på biblioteket
Lest sammen med Hedda
Fantastisk bokcover til en flott omtale, Birthe. Jeg måtte bla meg oppover igjen og nyte coveret etter jeg hadde lest omtalen. Interessant emne, taushet i nære relasjoner. Sjelden jeg trigger på å lese denne typen skjønnlitteratur, men nå tror jeg jammen jeg må finne meg denne! I papirformat for coveret sin del :)
SvarSlettTakk for det, Marianne! Ja, coveret er fint og illustrerer så godt innholdet i boken. Fint at du fikk lyst til å lese den :)
SlettJA, det er den.
SvarSlettJeg skal la den ligge en stund og så lese den på nytt :)
Ha en flott kveld og en klem :)
Ja, dette tror jeg er en bok som passer godt til å bli lest flere ganger :)
SlettThis book is certainly very interesting and Merethe Lindstrøm is a great writer!
SvarSlettIndeed she is, and I certainly will read more of her books :)
SlettTak for anbefalingen - det er en bog jeg må have fat i og læse. Og sikke en smuk forside - den minder om et billede af Vilhelm Hammershøi. Rigtig god weekend!
SvarSlettBare hyggelig! Håper du leser den. Jeg googlet Vilhelm Hammershøi og ja, skjønner godt at bildet minner om hans arbeid :)
SlettFikk den i posten i går. Gleder meg til å lese den etter å ha lest ditt innlegg og intervjuet med forfatteren. Dette er slike tema jeg liker best å lese om. Takk for et flott innlegg om denne boka.
SvarSlettSå fint at du skal lese den, jeg er spent på hva du synes!
SlettNå er innlegget mitt endelig på plass også, og jammen ser det ikke ut til at vi er enige nok en gang! Takk for fint og følsomt innlegg om ei vanskelig og sår bok. Jeg har ikke skrevet så mye om avstanden, som du tar opp så fint, men nikker gjenkjennende her jeg sitter. Her er det mye å hente, tror jeg kommer til å kverne rundt med tematikken og menneskene i flere dager. Det er noe med dem; en følsomhet, en ufølsomhet? Og jeg er også enig i at omslaget er utrolig flott - det passer til romanen på flere måter.
SvarSlettJeg ser fram til å lese mer sammen med deg!
Svært enige spør du meg, så nå blir det interessant å fortsette med essay! Det leser jeg vanligvis helst profesjonelt.
SlettAvstanden...som ikke nødvendigvis trenger å oppfattes som altoppslukende, men som motsats til nærheten ekteparet hele tiden er i. Og tausheten som skille dem, gjør dem fremmed for hverandre. Det var ihvertfall det jeg bet meg merke i, at man kan være nær og samtidig fjernt fra hverandre. Kanskje det du mener med følsomheten som samtidig er ufølsomhet?
Omslaget ja; om du googler Vilhelm Hammershøi kan du se lignende interiør- malerier :)
Ja, de er både nære og fjerne, følsomme og ufølsomme. Hun forteller hans historie og skjønner ikke helt hva han har hengt seg opp i, hva han leiter etter, hvorfor han fortsetter når det piner han slik. Og han forstår ikke hennes mangel på sorg/anger. Og det virker ikke som om noen av dem fersker hverandres strategier for å mestre fortida, sorgen (bortsett fra fortielse). Det er jo en slags distanse, ufølsomhet? Men uten uvilje og aggresjon. Er det evnene det står på?
SlettJa, det kan være evnene - eller kanskje interessen. Det som Lindstrøm har sagt hvordan man kan se ting fra forskjellige vinkler kan vise at ens reaksjoner ovenfor det nære personer sier eller deres handlinger kan skape avstand. Og/eller nærhet. Det at boken får frem så mange slike tanker er noe av det jeg likte ved den, og jeg gleder meg til å lese mer av Lindstrøm!
SlettJa, kanskje interessen også. Men de er jo gift med hverandre, og da må de, i alle fall en eller annen gang, ha hatt en form for interesse for den andre? Sjøl om det Eva skildrer vitner om mye taushet. Eva er uansett fortsatt interessert i Simon, hun tenker på han, steller for han, savner han. Hun forsøker å endre på forholdet. Men det er forferdelig tungt når han ikke samarbeider. Der passer det godt inn med det du skriver. Hans reaksjoner skaper avstand. Og hos han tror jeg det er evnene som begrenser.
SlettJeg har gått til innkjøp av "Barnejegeren" av Lindstrøm, som også skal være veldig god. Har i grunn lyst til å lese det meste av det hun har skrevet, nettopp på grunn av det du skriver: tekstene hennes skaper assosiasjoner, tanker. Hittil har jeg bare lest denne og "Gjestene". Hvis du har lyst til å lese litt om "Gjestene", kan du se her: http://boktanker.blogspot.no/2011/06/innbudte-og-ubudne-gjester.html
Jeg tenkte på at interessen forandrer seg, ikke nødvendigvis minsker, men at man etterhvert ser egenskaper hos den andre man kanskje ikke liker så godt. Og at dette ble ekteparets bane og når Eva avslutningsvis åpner seg for datteren tenkte jeg at ringen på en måte er sluttet; stillheten oppheves, selv om det skjer stille. Da jeg leste "Saman er ein mindre aleine" slo det meg hvordan man kan være ensom uten å være det, og hvordan man kan får sagt en hel masse bare ved å være stille. Det var fint!
SlettTakk for link - tenk at hun debuterte i 1983 og jeg ikke har fått med meg bøkene før nå! Men nå skal det gå slag i slag, uten at jeg skal tidfeste noe, men "Gjestene" blir neste.
"Men fortiden lar seg ikke overse og den dukker ikke bare opp igjen, den har vært der hele tiden" - *gåsehud*
SvarSlettJeg elsker maleriet/omslaget på boken.
Bra omtale!
Jeg hadde også litt sånn gåsehudfølelse da jeg leste boken, og det med fortiden har vi lett for å si at "plutselig ble vi innhentet av den", men så har den jo vært der hele tiden. Ja, maleriet er nydelig synes jeg, kunne godt tenke meg å hatt noe slikt på veggen. Takk for fin kommentar, Heidi :)
SlettNok en fan av omslaget og siden denne boka har ligget lenge på nattbordet uten at jeg har vært klar til å ta fatt har jeg sett på det OFTE, like ofte som jeg har lest baksiden og lagt den fra meg. Jeg vet jo at den er god, både priser og gode omtaler, nå også din og Heddas, har overbevist meg om det. Men det virker så sterkt og slitsomt og alt for nært å gå inn i.
SvarSlettSer ut som du leser alle de bøkene jeg går i ring rundt.
Ser ut som jeg må ta meg sammen så jeg ikke går glipp av alle de gode bøkene -)
Ja, det bildet er så fint at jeg godt kunne tenke meg å ha det på veggen så jeg skjønner godt at du har latt boken ligge fremme bare for å se på det. Det blir nært å lese denne historien som fremkaller så mange følelser og tanker, men kanskje det lar seg gjøre å lese den litt og litt? Jeg hadde egentlig tenkt det, men så opplevde jeg at sidene føk avgårde!
Slett