Var en aldri trygg? Ble en aldri klok på verden? Fantes det ingen ledestjerne, intet ly, var det hele et mirakel, var det bare å kaste seg ut fra den høyeste tind?
Da Atwood leste boken på nytt i godt voksen alder fant meninger i den som hun ikke hadde sett som nittenåring. "How was it that, this time, everything in the book fell so completely into place? How could I have missed it - above all, the patterns, the artistry - the first time through?" [...] How could I not have grasped that the person painting and the one writing were in effect the same? And the way time passes over everything like a cloud, and solid objects flicker and dissolve? And the way Lily's picture of Mrs Ramsay - incomplete, insufficient, doomed to be stuck in an attic - becomes, as she adds the one line that ties it all together at the end, the book we've just read?"
Artikkelen ble skrevet kort tid før boken kom ut, og det er kanskje ikke rart at Woolf dukker opp i romanen etter at den ga et slikt sterkt inntrykk. Et annet sted i boken minnes Jimmy (Snømann) menneskehetens store verker og nevner blant annet Til fyret. Nå har jeg nettopp lest andre boken, Flommens år, og anmeldelse kommer på mandag.
God sommer videre :)
Roser fra Baroniet, Rosendal.
