Margaret Atwood and the "cuteness" of an cat's eye

Mitt siste studieår blir virkelig litt av et hardkjør! 75% studie og 50% jobb og ekstreme mengder med oppgaver og gjøremål gir ytterst lite anledning til å lese skjønnlitteratur. Men innimellom får jeg lest litt, må lese rett og slett. Er man addicted så er man det. Fremdeles er det Kjerringer det går i, og denne uken påbegynte jeg en novellesamling av Margaret Atwood som jeg har fått tilsendt av en bekjent i Canada. Stone Mattress heter den, utgitt i 2014. Atwood beskriver den som "tales" heller enn noveller, "as they draw from the mythical and fantastical aspects associated with fables and fairy tales, rather than from conventional literary realism." Jeg er virkelig begeistret så lang! Se bare hva som står bakpå boken:

In this extraordinary collection, Margaret Atwood gives us nine unforgettable tales that reveal the grotesque, delightfully wicked facets of humanity. “Alphinland,” the first of three loosely linked tales, introduces us to a fantasy writer who is guided through a stormy winter evening by the voice of her late husband. In “Lusus Naturae,” a young woman, monstrously transformed by a genetic defect, is mistaken for a vampire. And in the title story, a woman who has killed four husbands discovers an opportunity to exact vengeance on the first man who ever wronged her.

By turns thrilling, funny, and thought-provoking, Stone Mattress affirms  Atwood as our greatest creator of worlds—and as an incisive chronicler of our darkest impulses.

Ellers har vi fått nytt familiemedlem da katten fikk fem skjønne små som fikk gode hjem, og den ene har vi beholdt. Første bilde er av broren, så er det min mister som gjør det svært vanskelig å arbeide foran pc-en.

Good Omens for spring

Det har vært lite aktivitet her på bloggen i det siste, noe som skyldes manglende lesing. Jeg startet jo på Good Omens av Neil Gaiman for lenge siden og har forsøkt å lese innimellom slik jeg pleier når det er mye pensum som skal konsumeres samtidig, men har gitt opp. Boken fenger ikke og det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva det er, men jeg kjeder meg rett og slett. Hver gang jeg har åpnet (og jeg har faktisk kommet omtrent halvveis) legger jeg den raskt fra meg igjen. Så i helgen plukket jeg opp en annen bok som da ble ferdiglest på noen timer. Nå skal det sies at den var svært lettlest, men uansett: jeg avslutter lesingen av Good Omens, setter den på bero til et senere tidspunkt og kaster meg over noe annet.

Bilder tatt ved Troldhaugen i dag.

Mockingjay ~ Suzanne Collins

Mockingjay er tredje og siste bok i trilogien The Hunger Games av Suzanne Collins som jeg nå endelig har lest, tradisjonen tro har jeg lest en bok hver sommer de siste tre årene og ettersom planen har vært å lese bøkene før filmene fant jeg frem Mockingjay fra min datters bokhylle. Den første boken er best, den andre nestbest og den siste, vel jeg skummet gjennom den rett og slett. Det er jo absolutt en spennende historie, og filmene har vært gode, men det er likevel noe som gjør at jeg ikke helt orket å nilese denne boken. I ettertid tenker jeg det kan komme av Atwood (ah, Atwood - en trilogi fra henne kan aldri skummes!), eller også muligens at jeg hadde for mange bøker å lese før skolestart. Jeg holder en diger knapp på det første, og jeg skal forsøke å forklare.

Bøkene jeg holder på med, bortsett fra Mockingjay
 - den ble jeg ferdig med for noen dager siden. 

Jeg mener fremdeles at trilogien fungerer godt for å fremstille eventuelle følger av vår levemåte, spesielt volden og reality-showenens funksjon. Men der jeg i første boken opplevde å "glemme tid og sted for denne fascinerende og samtidig dystre verden hvor kampen mellom det gode og det onde er i fokus", ble Mockingjay litt av en tidtrøyte. Og dosen med romantikk, vel den er temmelig fraværende, noe som er forståelig og som jeg skal komme tilbake til. Jeg kan rett og slett karakterisere det som tvangslesing, og det er sjeldent en god idé.

Etter at Katniss Everdeen ble berget av rebellene og våkner opp i Distirict 13, er hun tilbake i District 12, hvor hun vokste opp. Byen er ødelagt og huset hvor hun og søsteren Prim vokste opp er en askehaug. Collins skriver på samme måte som i de andre bøkene, og godt er det - en forventer at det går i samme fortellerstil - en fortellerstemme som beskriver nøkternt det som skjer. Ingenting overlates til  fantasien. Alt blir fortalt etterhvert som handlingen skrider fremover, men med tilbakeblikk fra Katniss sitt tidligere liv. Dette gjør historien mer forståelig, at hun vegrer seg mot å være rebellenes symbol, at hun vegrer seg mot å bli for intim både når det gjelder kjærlighet og ellers i det sosiale samfunnet. Hennes tanker utgjør denne boken og hun slites fremdeles mellom Peeta og Gale, men hennes hovedbekymring er hva som vil skje med de hun er glad i. Hun tenker på at alt er hennes skyld, alle de døde og at alt hun har forårsaket.

The girl who was on fire 

I District 13 befinner alt seg under jordens overflate, det er slik de har klart å overleve og ha både et forsvar og et samfunn unndratt fra the Capitol. Peeta er tatt til fange av president Snow og kommunikasjon skjer via tv-skjermen. På et tidspunkt vises clip hvor Peeta forteller fra arenaen, og han sier at det å drepe koster "everything you are." Ingen har noen gang snakket om hvordan det var å være i arenaen, og dette blir Katniss sin bane. Hun kan ikke være symbolet for rebellene uten å drepe, men kan likevel ikke forsone seg med at så må gjøres.

Nå høres jeg veldig negativ ut, men boken er ikke så ille som det høres ut og jeg vil anbefale å lese den hvis du liker filmene, eller sjangeren for den saks skyld. Det er bare meg som sammenligner med Atwood og da falt Mockingjay mange hakk under. Det positive er at historien tok en overraskende vending og det jeg liker spesielt godt er at ikke alt ender i lutter glede og med en strålende lys fremtid. Katniss modnes på mange måter og det at hun tæres av død og elendighet, og særlig av spillets kyniske regler, synes jeg viser en driv i boken. For det er et spill. Fremdeles. Hun går med på å være the Mockingjay, rebellenes symbol, men erfarer at begge sider gjør akkurat det samme, bruker like metoder og taktikk i krigen. The games are still on. 

Det handler om frihet. I District 13 opplever hun om mulig enda strengere kontroll enn i the Capitol. Så hva er frihet? Å kunne gjøre det man har lyst til, men innenfor etiske begrensninger. Det er dette som gnager hos Katniss. Oppdagelsen av at det ene samfunnet er lik det andre gjør henne frustrert, forståelig nok. Her i Norge har vi stor frihet til å være den man vil, til å velge side, religion, politiske partier, hva man vil spise, hvem man vil ha sex med, hvilken utdannelse man ønsker. I andre land er slikt strengt kontrollert. Jeg tenker at friheten ligger i dette. At man kan velge. 

Uten å spoile mer av denne siste boken som jeg er glad for å ha lest ettersom de foregående bøkene var hendelsesrike og dramatiske, vil jeg advare mot sterke bilder:

Dette er nok bare en pus som liker å kose seg i varmen, men jeg mistenker en av de andre pelsdottene for å likvidere en fugl - og hvem vet hva de driver med når de ikke er kosete puser, for en av disse sommerdagene møtte det meg et skrekkelig syn på kjøkkengulvet:

Sånn er det der ute, en hard verden og man kan alltids tenke om et samfunn er bra eller ikke - hvis man hadde anarki ville det muligens endt slik for alle og enhver. Hvem vet.

The Hunger Games trilogy

• The Hunger Games (2008)
• Catching Fire (2009)
• Mockingjay (2010)

Mockingjay av Suzanne Collins
Scholastic, 2010
453 sider
Engelsk
Pocket, kjøpt

Ferieslutt og noen bilder

Denne helgen nyter jeg de siste dagene av tre ukers ferie, og det er første gang på mange år vi ikke har reist til utlandet. Stort sett har vi oppholdt oss hjemme, men husbonden og jeg tok en tur til Rosendal og på veien gikk vi turen opp til Bondhusbreen. Det er utrolig å se gamle bilder av breen da den var mye større og da vi kom frem kunne vi ikke engang ta på den slik jeg hadde håper fordi det var altfor bratt. Men det var uansett en fin tur som jeg anbefaler å ta. God sommer videre til alle som titter innom :)

På vei oppover

Zoomet inn

Meg :)

Stolt!

Sett fra parkeringsplassen

Atwood og Woolf

I første boken i MaddAddam-trilogien, Oryx og Crake, har Margaret Atwood tatt med to sitater før innholdsfortegnelsen, det ene fra Til fyret av Virginia Woolf:

Var en aldri trygg? Ble en aldri klok på verden? Fantes det ingen ledestjerne, intet ly, var det hele et mirakel, var det bare å kaste seg ut fra den høyeste tind?

Da Atwood leste boken på nytt i godt voksen alder fant meninger i den som hun ikke hadde sett som nittenåring. "How was it that, this time, everything in the book fell so completely into place? How could I have missed it - above all, the patterns, the artistry - the first time through?" [...] How could I not have grasped that the person painting and the one writing were in effect the same? And the way time passes over everything like a cloud, and solid objects flicker and dissolve? And the way Lily's picture of Mrs Ramsay - incomplete, insufficient, doomed to be stuck in an attic - becomes, as she adds the one line that ties it all together at the end, the book we've just read?"

Artikkelen ble skrevet kort tid før boken kom ut, og det er kanskje ikke rart at Woolf dukker opp i romanen etter at den ga et slikt sterkt inntrykk. Et annet sted i boken minnes Jimmy (Snømann) menneskehetens store verker og nevner blant annet Til fyret. Nå har jeg nettopp lest andre boken, Flommens år, og anmeldelse kommer på mandag.

God sommer videre :)

Roser fra Baroniet, Rosendal.

Boken på vent [lykka er ein sjeldan fugl]

Lykka er ein sjeldan fugl av Anna Gavalda fant jeg på et loppemarked og siden jeg likte Saman er ein mindre aleine tviholdt jeg på denne mens jeg fortsatte å se gjennom haugene med bøker. Baksideteksten forteller at boken handler om kjærlighet, håp og nye sjanser, og at alle som lot seg begeistre av den forrige romanen vil kjenne seg igjen i det fargerike språket, den kjappe humoren og den store medfølelsen.

Fra forlaget:
Den suksessrike arkitekten Charles Balanda nærmar seg femti. Han er utmatta, forholdet til kona Laurence blir stadig kjøligare og grunnmuren livet hans er bygd på begynner å breste. Da han får eit usignert brev med meldinga ”Anouk er død”, strøymer minna på. Charles leitar seg tilbake mot hendingar og menneske frå ungdomstida, og på vegen møter han Kate, ei kvinne som bur i eit slags rotete, landleg paradis, omgitt av barn og dyr. Charles og Kate blir tiltrekte av kvarandre, men ingenting er gitt på førehand.

Jeg ser frem til å lese den :)

Slik så det ut gjennom bilvinduet da jeg hentet trettenåringen på fotballtrening i går,

ekstreme mengder med regn. 

I dag ser det bedre ut, men hvem vet - plutselig øser det ned igjen!

Kontraster

Denne uken har jeg deltatt på et tredagers vinterkurs på Mjølfell i forbindelse med studiene hvor både naturfag og fysisk fostring var involvert, og det har vært en fantastisk fin tur med sol og herlige skiforhold! Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk fordi det er så mange år siden jeg har gått på ski, men fant fort ut at det var som om jeg ikke hadde gjort annet. Fra jeg var omtrent tre-fire tilbrakte jeg helger og ferier på Kvamskogen hvor min bror og jeg etter hvert hadde sesongkort i skitrekkene så jeg var jo ikke helt ukjent med aktiviteten.

Mjølfjell

Det høres kanskje ferieaktig ut, men vi hadde både teori og oppgaver, det var en slags vandrende undervisning med en times teori om kvelden. På et tidspunkt kom vi inn på kosthold og naturfaglæreren snakket om nyere forskning som blant annet viser at mettet fett slett ikke er farlig slik vi har blitt indoktrinert med. Hun utbrøt at det at barn ikke skal ha helmelk er bare "BULLSHIT!" Jeg måtte jo trekke på smilebåndet og tenkte at det var interessant å høre noen som sa imot det vi er oppvokst med, men så samtidig at de andre var ganske sjokkerte.

Uansett, det fikk meg til å tenke på boken Matrevolusjonen og det er utrolig spennende å få kjøtt på beina, bokstavelig talt! Det jeg mener er at det har vært vanskelig å argumentere for et kosthold som går fullstendig på tvers av myndighetenes anbefalinger slik jeg gjør med mitt lavkarbokosthod, og Eenfeldt gir nettopp dette i boken. For eksempel er smør og melk blitt produkter som er fremstilt i magre varianter. Smør på sin side som margariner - de er ikke nødvendigvis magrere, men er laget av et såkalt sunnere fett. Helsemyndighetene anbefaler magre melkevarianter for å forebygge overvekt og medfølgende helseproblemer, og melk finnes både som hel-, lett-, ekstra lett- og skummet. Nå viser forskning viser at barn som drikker lettere melk ikke har lavere risiko for fedme, og dessuten at helmelk hjelper mot overvekt og beskytter mot sykdommer senere i livet.

Helsedirektoratet sier at melk er en viktig del av småbarns kosthold pga viktige næringsstoffer, men at man bør bruke magre melketyper, helst ekstra lettmelk som er tilsatt vitamin D - til tross for at studier viser at det ikke er noen som helst effekt av vitamin D-tilskudd. Det er mye interessant å lese i Matrevolusjonen, og samtidig vanskelig å vite hva man skal stole på i vrimmelen av kostråd som spriker i alle retninger. Jeg har kommet til et kapittel som heter De vestlige sykdommene, det skal jeg lese mer om i helgen for det er tankevekkende.

En smakebit på søndag [matrevolusjonen]

Jeg startet med lavkarbo april 2010 og har siden holdt dette kostholdet. I begynnelsen var jeg ofte inne hos Lena Beatrice hvor jeg lærte utrolig mye, og da hun holdt foredrag her i Bergen gikk jeg for å høre på henne og kjøpte samtidig boken med mange fine oppskrifter. En side jeg har fortsatt å følge er Kostdoktorn, drevet av Andreas Eenfeldt, lege og spesialist i allmennmedisin. Med denne ønsker han å drive frem en matrevolusjon hvor det handler om hvordan mat og livsstil kan forbedre helsen, og minske behovet for medisiner. Det kan være forvirrende når budskapet om hva man skal spise spriker slik det gjør, hvem skal man stole på?

I 2011 ga han ut boken Matrevolusjonen: naturlig sunn med skikkelig mat og da jeg var på biblioteket hin dagen for å låne Flommens år kikket jeg på helsehyllene mens syttenåringen fant boken hun ville lese, og oppdaget Matrevolusjonen lånte jeg likegodt den med også. Smakebiten er fra så langt jeg har kommet i boken:

Jeg studerte medisin i 1990-årene og tok eksamen i 2000, like redd for fett som mine kolleger. Fett gjorde oss fete, ble det sagt. Mettet fett var definitivt farlig for hjertet. Jeg rådet gladelig mine pasienter og min egen mor til å holde seg unna farlig mat.

Det var bare ett problem. Det var stadig færre som ble slankere eller friskere med årene. De fleste la gradvis på seg og måtte bruke stadig flere medisiner mot blodtrykk, blodsukker, kolesterol, smerter og annet. Folk ble fetere og sykere når de forsøkte å leve sunt. Noe var helt på styr. Jeg bidro ikke til helse. I stedet administrerte jeg forfallet og de vestlige sykdommene fedme, diabetes, hjertesykdom, kreft og demens.

I ettertid var det lett å oppdage hva som var i veien med min legeutdanning. Den fokuserte ikke på helse. Den var opptatt av sykdommer og av de medisinene som helbreder eller - oftere - demper symptomene på sykdom. Mat og helse er noe man blir nødt til å lære om andre steder.

s. 10

En dramatisk og spesiell himmel i går kveld.

Boken på vent [the raft]

Få ting gir så godt humør som bøker i postkassen, og i dag lå det en og ventet på meg for jeg var så heldig å vinne The Raft i Elins give away hun hadde i anledning to-årsjubileet på bloggen denne måneden. Virker som en spennende historie, eller hva? Jeg fikk lyst til å starte på den med én gang, men akkurat nå har jeg andre bøker som skal fullføres før jeg begynner på andre så da får den stå på vent en stund.

Robie is an experienced traveler. She’s taken the flight from Honolulu to the Midway Atoll, a group of Pacific islands where her parents live, many times. When she has to get to Midway in a hurry after a visit with her aunt in Hawaii, she gets on the next cargo flight at the last minute. She knows the pilot, but on this flight, there’s a new co-pilot named Max. All systems are go until a storm hits during the flight. The only passenger, Robie doesn’t panic until the engine suddenly cuts out and Max shouts at her to put on a life jacket. They are over miles of Pacific Ocean. She sees Max struggle with a raft.

And then . . . she’s in the water. Fighting for her life. Max pulls her onto the raft, and that’s when the real terror begins. They have no water. Their only food is a bag of Skittles. There are sharks. There is an island. But there’s no sign of help on the way.

Survival has never been so dizzying, so frightening.

The Raft is a thrilling novel of survival from award-winning author S.A. Bodeen.

Fint vær i Bergen for tiden.

Det er kaldt og med dramatisk himmel sett fra altanen i dag.

Bokbloggerprisen 2013 - kortlistene

I dag ble kortlistene til Bokbloggerprisen offentliggjort:

Kortlisten til prisen ÅRETS ROMAN:

• Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)
• Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)
• De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

Kortlisten til prisen ÅPEN KLASSE:

• Fugl av Lisa Aisato (Cappelen Damm)
• Urd av Ruth Lillegraven (Tiden)
• Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal)

To av bøkene har jeg lest; Fugl og Odinsbarn, begge likte jeg svært godt. Nå gjenstår det å lese de andre før det skal stemmes mellom 31. juli og 15. august, og jeg skal forsøke så godt jeg kan å delta i samlesingen.

Se gjerne innom Bokbloggerprisens nettside for informasjon :)

Nikita skal ikke delta, men følger sikkert nysgjerrig med på sin måte!

En smakebit på søndag (for mye lykke)

Hun leste skjønnlitteratur også. Alltid skjønnlitteratur. Hun hatet å høre ordet "flukt" om skjønnlitteratur. Hun kunne ha innvendt, og ikke bare for spøk, at det var dagliglivet som var en flukt. Men dette var altfor viktig til å diskuteres.

- fra Frie radikaler i For mye lykke av Alice Munro

Bildet under ble tatt forrige søndag da det var vinter. I dag er snøen borte, men det er kaldt og oppholdsvær foreløbig og fine forhold for en spasertur senere. Gårsdagen gikk med til fotballcup for trettenåringen, den varte utover natten - han og husbonden var ikke hjemme før i firetiden. Gjett om jeg koste meg i sofaen med en bok! Og selvsagt, laget til adventskalenderen. Ønsker alle en fin 1. desember :)

En smakebit på søndag (the hours)

Etter en uke med massive nedbørmengder som resulterte i at veiene var som elver på fredag og husbonden tilbrakte over to timer i bilen for å hente meg og deretter komme hjem, en kjøretur som ellers tar rundt tjue minutter, ja så klarnet det opp i dag. Selv om regnet ikke er langt unna var det også lyspunkt i sikte og jeg fikk tatt dette bildet før kveldsmørket, og redigerte det litt i paint shop pro for bedre å få frem fargene:

Det går tregt med lesingen av bøkene jeg holder på med, og i The Hours har jeg bare kommet til side tjuetre (hvor smakebiten er fra) så for å bli ferdig til bloggdatoen må jeg nok prioritere denne de neste dagene. Men så er det eksamenslesning for tiden og jeg klarer ikke helt å være på andre kanaler. Jeg satser på å bli ferdig i løpet av neste helg! I alle fall; Clarissa er på vei for å kjøpe blomster og stopper ved en bokhandel for å kjøpe en bok til en som har hatt fødselsdag, hvor hun blir stående og tenke på et minne som dukket opp:

Clarissa would have been three or four, in a house to which she would never return, about which she retains no recollection except this, utterly distinct, clearer than some things that happened yesterday: a branch tapping at a window as the sound of horns began; as if the tree, being unsettled by wind, had somehow caused the music. It seems that moment she began to inhabit the world; to understand the promises implied by an order larger than human happiness, though it contained human happiness along with every other emotion. The branch and the music matter more to her than do all the books in the store window. She wants for Evan and she wants for herself a book that can carry what that singular memory carries.

s. 23

Bøker som venter

Tirsdager pleier jeg å være med på Boken på vent, men i det siste har det blitt så mange bøker på den listen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. På søndag fikk jeg en ny stabel av min mor:

Og til helgen skal jeg på loppemarked 

- i håp om å finne flere bøker...

Flammende høstfarger gjør det verdt med spaserturer innimellom lesing :)

PS: Jeg følte det som litt fusk å skulle poste dette innlegget på Boken på vent, 

men siden Beathe sa det var helt greit så gjør jeg det.

En smakebit på søndag [the handmaid's tale]

Det har vært labert på lesefronten denne uken og jeg holder fremdeles på med The Handmaid's Tale, men det er en interessant historie som gjerne kan siteres fra flere ganger. Denne søndagen er perfekt for en lesestund, regnet siler ned ute og jeg har ingenting på planen bortsett fra en spasertur senere i ettermiddag så sjansene er gode for at jeg kommer lengre enn til side 54:

Do you know what it came from? said Luke. Mayday?
No, I said. It's a strange word to use for that, isn't it?
Newspapers and coffee, on Sunday mornings, before she was born. There were still newspapers, then. We used to read them in bed.
It's French, he said. From M'aidez.
Help me.

Høstbilde fra gårsdagens fine vær :)