The Man of Property 2
Jeg klarte ikke å bli ferdig med The Man of Property i tide til bloggdatoen i november, men nå er det ferdiglest og andre del av omtalen er klar. Har du ikke lest første delen (med presentasjon av boken), kan du gjøre det her.
Sånn gikk det altså! Jeg var kommet til side 114 (av 247), og selv om jeg på forhånd i hovedtrekk visste hva som kom til å skje er det noe annet å lese det. Dessuten skal jeg lese de andre bøkene i serien samt se filmatiseringen og da blir jeg simpelthen nødt å lese videre. Ikke for at det var noe offer, jeg koste meg med denne historien! Og så liker jeg godt fortellerstilen og det engelske språket, som jeg hadde litt vanskeligheter med å komme inn i til å begynne med.
Familien Forsyte begynner å rakne i skjøtene og det snakkes om en mulig skandale med tanke på Irene. Ordet "skandale" har de både vansker med å si høyt og å tenke, det må nærmest hviskes. Det er noe tragisk ved det hele, og noe Galsworthy ønsket å vise; samfunnets umenneskelige moral.
Ekteskapet mellom Soames og Irene er ikke lykkelig. Irene var i utgangspunktet ikke interessert i å gifte seg med ham, og som nevnt bestemte Soames seg for å bygge et hus på landet og engasjerer en arkitekt, Philip Bosinney, som forelsker seg i Irene. Og hun i ham, hvorpå de innleder et forhold. Det hele ender med at Soames voldtar Irene i ren frustrasjon og hun flykter uten å ta med seg noe av det han har kjøpt til henne.
Jeg savner en mer inngående beskrivelse av Irene, det er som om jeg ikke helt blir kjent med denne karakteren og kun kan forestille meg hvordan hun har det på bakgrunn av tidligere lesing fra tidsperioden og kunnskaper om datidens oppbygging av samfunnet. Det handler mer om hvordan menn ser henne, og dette blir hennes bane for hun kan ikke hjelpe for at de finner henne attraktiv. I alle fall gjør hun ingenting for å være det, men har en naturlig intelligens, forstand og sensitivitet som ikke er forenelig med den typiske engelske overklassen. Soames virker som en lidenskapelig person, men aner ikke hvordan han skal uttrykke dette og kjærligheten vises ved eiertrang. Irene går med på å gifte seg på betingelsen av at Soames går med på å "sette henne fri" hvis ekteskapet ikke fungerer. Dette går Soames med på, men han kan ikke på noen måte ettergi dette kravet på det tidspunktet Irene ønsker det. Han er jo "a Man of Property"! Han er en samler, en samler av vakre ting og Irene er en av dem - som en vakker gjenstand han har kjøpt.
Når det gjelder kjærligheten får unge Jolyon Forsyte i oppdrag av sin far å undersøke hvordan det har seg med Bosinney, siden June (barnebarn til den gamle Jolyon og datter av unge Jolyon) var forlovet med Bosinney og lider stor kjærlighetssorg. Den unge Jolyon ser at kjærligheten mellom Irene og Bosinney er "the real thing" - akkurat slik det hadde hendt ham selv...
Slutten på The Man of Property er åpen, det vil si - uten å røpe noe - at i utgangspunktet kan både det ene og det andre skje. Nå skal jeg lese The Monk, og dessuten har jeg lånt Persepolis på biblioteket så det blir ingen lesing av hvordan det går med Forsytene og de andre karakterene på en stund. Men det kommer!
~
Kilder:
