En smakebit på søndag: Alias Grace

Første smakebit i 2015! Jeg startet på Alias Grace av Margaret Atwood i desember som månedens 1001-bok, og er så langt kommet godt over halvveis, men det må altså bli et januar innlegg. Romanen er basert på faktiske hendelser fra 1800-tallet, baksideteksten forteller:

Hva er sann historie? Det er spørsmålet i denne fascinerende beretningen om Grace Marks fra forrige århundres Canada. Grace er seksten år gammel da hun blir dømt til livsvarig fengsel for det brutale drapet på sin arbeidsgiver, Thomas Kinnear og hans husholderske og elskerinne Nancy Montgomery. Hennes medsammensvorne, James McDermot blir hengt for drapene 21. november 1843. 

Men hvilken rolle spilte egentlig Grace i det grusomme dobbeltdrapet? Var hun en femme fatale som stod bak forbrytelsen og som manipulerte James McDermot slik noen av samtidens eksperter hevdet? Eller var hun tvert imot en vettskremt jentunge, som ble trukket inn i er drama hun ikke kunne ane rekkevidden av, slik de som arbeidet for benådning mente? 

Margaret Atwood lar henne møte legen Simon Jordan, en ung lovende psykiater, som interesserer seg for det ubevisste og som vil prøve å løse gåten ved å nå fram til Grace's ubevisste. Grace forteller ham villig om sitt liv, men får han vite sannheten om det som skjedde i Thomas Kinnears hjem?

Smakebiten er fra en formiddag Dr. Simon Jordan står foran speilet for å kytte sitt halsbind og ergrer seg over de stive og korrekte plaggene. Han undres over hvorfor den siviliserte mann finner det for godt "å martre sitt legeme ved å klemme det inn i det uklanderlige antrekks tvangstrøye.

Han er i det minste ikke kvinne, og derfor ikke nødt til å gå med korsett og snøre seg inn inntil det deformerte. Den utbredte oppfatning at kvinner av naturen er gelélignende skapninger uten ryggrad og ville sige sammen som smeltet ost hvis de ikke var surret inn, har ha bare forakt til overs for. Mens han studerte medisin, dissekerte han en god del kvinner - fra arbeiderklassen, naturligvis - og deres ryggrader og muskulatur var i det store og hele ikke svakere enn mennenes, selv om mange led av engelsk syke.

s. 94-95

En ny litterær (kvinne)kanon

Et supert initiativ fra Karen og Ellikken går ut på å bidra til listen over bøker skrevet av og om kvinner som alle menn burde lese, ved å foreslå tre bøker som på en eller annen måte kan bidra til å skape mer forståelse for kvinners liv, leven og utfordringer, eller rett og slett er så bra at de må leses av alle.

Årsaken til at dette kom i stand er Karens innlegg om "mannlige lesere og kvinnene de ikke leser" som er basert på en liste over "21 Books Written by and About Women That Every Man Should Read". Denne listen er et motsvar på GQ's (opprinnelig Gentlemen's Quarterly) liste "The New Canon: The 21 Books from the 21st Century Every Man Should Read” som inneholder kun tre bøker skrevet av kvinner.

Karen skriver at det er "en kjent sak at kvinner leser kvinner OG menn, mens menn leser mest menn. Hva har det å si for forståelsen av hverandres kjønn, og innsikten i andre mennesker? For empati og sympati?" og hevder at kvinner forstår menn bedre enn menn forstår kvinner. Derfor denne litterære kanonen som menn kan ta i bruk for bedre å forstå det andre kjønn.

Her er min liste:

1. Jane Eyre av Charlotte Brontë

Jane Eyre er ikke bare en kjærlighetshistorie, men også første steg i retning av realismen og viktoriatidens litteratur. Romanen tar opp sosiale forhold i datidens samfunn, og ble møtt med hard kritikk da den kom ut. Det ble hevdet at Janes stolthet og mangel på ydmykhet var eksempel på de største kvinnelige synder.

2. Persepolis av Marjane Satrapi

Persepolis handler om Marjane Satrapis oppvekst i tiden etter den iranske revolusjonen som forandret Iran fra et autokratisk og vestlig orientert monarki til en islamsk teokratisk republikk. Det er både en politisk og en personlig historie. 

3. Alias Grace av Margaret Atwood

Grace blir dømt til livsvarig fengsel for det brutale drapet på sin arbeidsgiver og hans hustru, og gitt psykologisk behandling på grunn av forbrytelsen og sin avvikende seksualitet som setter henne i kategorien "dårlig jente". Hun blir underlagt patriarkatet og de mannlige legene , og de påtvungne forventningene til kvinnerollen, men hun er ikke et passivt offer: hun bruker det hun kan for å forsvare seg.