Som jeg nevnte da jeg skrev om Jerusalem: Chronicles from the Holy City synes jeg tegneserieformen er en fin måte å formidle reiseopplevelser på. Dennne gangen har jeg lest om Delisles to måneders opphold i Pyongyang, hovedstaden i Nord-Korea. Den tegnede historien gir et innblikk i et lukket land som vi vet lite om, et svært isolert militærdiktatur og jeg synes tegningene og de ofte humoristiske kommentarene og vinklingen på situasjoner får godt frem hvordan Nord-Korea er som land og regime. Innimellom er han også temmelig sarkastisk når det gjelder forholdene menneskene der lever under. Delisle var i hovedstaden i 2001 for å lede en gruppe koreanske animasjonsarbeidere, som var billig arbeidskraft for det franske animasjonsselskapet han jobbet for.
Det er heldigvis kommet ut historier fra mennesker som har rømt fra landet, eller som har besøkt det, både i bokform og film. Noe myndighetene nok ikke er særlig begeistret for. I disse dager har Nord- og Sør-Korea de første samtaler på mange år, i håp om en løsning på den spente situasjonen som har vart i flere måneder.
Spør du andre som har vært der, vil de beskrive Pyongyang som en spøkelsesby. Der er uhyre rent og fritt for visuell støy som reklame eller forstyrrende farger. Ingen går formålsløst rundt eller bare spaserer. Menneskene er alltid på vei et sted og da i store grupper, som soldater. Klærne er triste, grå og så langt unna sexy en kan komme.
På flyplassen blir han møtt av guiden som skal være med ham under oppholdet, alle utlendinger får en personlig guide som skal følge dem rundt. Det er ikke mange som får komme inn i landet, og det er forbudt å ferdes rundt på egen hånd. Internett fantes ikke, og fremdeles er det de færreste innbyggerne som har tilgang. Et helt nytt 3G-mobilnett er et lite skritt mot åpenhet mot omverden, men foreløbig er det kun turister som får lov å bruke det. Delisle beskriver en by uten kafeer og med få underholdningstilbud, og hvor utlendinger er uten mulighet for kontakt med lokalbefolkningen. I en artikkel om hverdagen i dagens Nord-Korea leste jeg at selv om det har skjedd en del samfunnsendringer, er landet ressurssvakt og mye ligner slik forholdene var i Norge for hundre år siden - og hovedstaden og landsbygden er to vidt forskjellige verdener.
På et av de få hotellene som finnes for utlendinger får han rom i den eneste etasjen med lys, strømforsyningen er nemlig rasjonert pga ustabile tilførsler.
I alle rom, i alle etasjer, i alle bygninger i hele Nord-Korea, er det fotografier av pappa Kim og hans avkom side om side på veggen.
s. 29
I 1995 måtte regimet sette døren på gløtt etter at omfanget av sultkatastrofen ikke kunne skjules, og et hundretall bistandsarbeidere ble sluppet inn. Organiseringen av landet gjorde at matvarebistanden kunne brukes som et maktmiddel:
På samme måte som med fotografiene er også slagord plassert overalt. En dag tar guiden ham med til Vennskapspalasset, en av de obligatoriske serverdighetene med to bygninger fulle av gaver som har blitt sendt fra andre deler av verden til Kim II Sung og Kim Jong II. Etter besøket har de en piknik og Delisle ser sitt snitt til en liten utflukt:
Pyongyang av Guy Delisle
Aschehoug, 2008
Oversatt av Thomas Lundbo
Norsk, bokmål
176 sider
Lånt på biblioteket
