søndag 30. juni 2013

En smakebit på søndag [paradis]

Med boken Paradis gjenoppdager jeg Toni Morrison. Dette er Morrisons første roman etter tildelingen av Nobels litteraturpris i 1993. Åpningscenen er lagt til hjertet av Oklahoma, en tidlig julimorgen i 1976. Ni menn fra Ruby, en liten by med 360 svarte innbyggere, angriper et nærliggende kloster og de fem kvinnene som bor der for å forsvare "den eneste helsvarte byen som er bryet verdt". I et tidsrom som tar til med byens forfedre i året 1890 og fører frem til den skjebnesvangre dagen for angrepet, forteller Paradis historien om et folk som er seg uopphørlig bevisst forholdet mellom dets dramatiske historie og tomrommet "der ute...hvor tilfeldig og organisert ondskap brøt ut når og hvor den ville".

Det hersket uforsonlig strid mellom byens menigheter, men medlemmer av dem alle stod sammen om nødvendigheten av denne aksjonen: Gjør det dere må. Hverken Klosteret eller kvinnene der kan fortsette.
Synd. En gang hadde klosteret vært enn god, om enn reservert nabo, omgitt av mais, bøffelgress og kløver, med adkomst langs en grusvei som knapt var synlig fra hovedveien. Herskapshuset forvandlet til kloster lå der lenge før byen, og de siste arapaho-jentene som var kostelever der, hadde allerede reist da de femten familiene kom. Det var for femogtjue år siden, da drømmene deres overgikk mennene som hadde dem.
s. 17


Smakebit

onsdag 26. juni 2013

Ordinary mind, ordinary day

Sammen med forfattere som James Joyce og Marcel Proust innførte Virginia Woolf begrepet "bevissthetsstrøm" ("stream of conciousness") i prosalitteraturen. Denne modernistiske tankegangen preges av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og tro på fremskrittet. Den litterære modernismen bryter med det etablerte og sjangeren preget litteraturen i Europa fra begynnelsen av 1900-tallet. Romankunsten ble også gjenstand for eksperimentering, og "stream of conciousness" innebar at alle innfall og inntrykk skulle være med i fortellingen og forfatteren skriver direkte fra sin egen bevissthet og underbevissthet.

Virginia Woolf forklarte teknikken slik:

Undersøk et øyeblikk et alminnelig menneske på en alminnelig dag. Hjernen mottar et utall av inntrykk, trivielle, fantastiske, flyktige, eller slike som festner seg med stålets skarphet. De kommer fra alle kanter uten stans, og ettersom de kommer, danner de seg etter livet den spesielle dagen, og virkningen er forskjellig for hver gang. Livet er ikke en rekke lys symmetrisk ordnet, det er en lysende glorie, et halvt gjennomsiktig slør som omgir oss fra vår bevissthets begynnelse til slutten er nådd.

"An ordinary mind on an ordinary day" ble et utgangspunkt for Woolf hvor hun blandet blomsterkjøp og betaling av regninger inn i tankestrømmen om liv, død og kjærlighet. Fokus lå på de innerste tankene til karakterene, og jeg tenkte å ha med eksempler på "stream of conciousness" i omtalen av Til fyret i helgen.


juni 2013

Juni solnedgang sett fra altanen (igjen).



tirsdag 25. juni 2013

Boken på vent [grail of the summer stars]

For en stund siden ble jeg med på en give away hos en engelsk bokside. Jeg tenkte de ikke kom til  å sende til Norge, men det stod ingenting om at det gjaldt kun innenfor landegrensene og boken kunne jeg godt tenke meg å lese så jeg la inn en kommentar. Og sannelig! Jeg fikk mail om at jeg hadde vunnet (det var 82 som hadde meldt seg på) og i forrige uke kom boken! Ser den ikke spennende ut?

Grail of the Summer Stars av Freda Warrington er siste bok i serien Aetherial Tales og selv om den kan leses for seg selv hjelper det å ha lest de to første så dem bestilte jeg fra Tanum i går, Elfland har jeg forresten hatt på leselisten en stund.

Om Grail of the Summer Stars:

The climactic concluding novel in the spellbinding magical contemporary fantasy Aetherial Tales trilogy.
A painting, depicting haunting scenes of a ruined palace and a scarlet-haired goddess in front of a fiery city, arrives unheralded in an art gallery with a cryptic note saying, “The world needs to see this.” The painting begins to change the lives of the woman who is the gallery's curator and that of an ancient man of the fey Aetherial folk who has mysteriously risen from the depths of the ocean. Neither human nor fairy knows how they are connected, but when the painting is stolen, both are compelled to discover the meaning behind the painting and the key it holds to their future.
In Grail of the Summer Stars, a haunting, powerful tale of two worlds and those caught between, Freda Warrington weaves an exciting story of suspense, adventure and danger that fulfills the promise of the Aetherial Tales as only she can.



Boken på vent

søndag 23. juni 2013

Virginia Woolf

Med romaner som Mrs Dalloway (1925), Til fyret (1927), Orlando (1928) og Bølgene (1931) regnes Virginia Woolf som en av modernismens mest sentrale forfattere. Hun var med å fornye romankunsten; hennes to første romaner, The Voyage Out (1915) og Night and Day (1919) var tradisjonelle romaner, men hun synes ikke denne romanformen kunne uttrykke hva hun ønsket og begynte å eksperimentere med fortellingens form. Med indre dialog skildret hun karakterenes indre liv og den indre virkeligheten. Hun var opptatt av å utforske forholdet mellom identitet, tid og bevissthet, og hennes frie prosaform ga henne mye anerkjennelse.

Virginia Woolf, ca. 1927
Adeline Virginia Stephen (1882-1941) ble født inn i en intellektuell øvre middelklasse i det viktorianske England, og hele hennes voksne liv bar preg av et opprør mot den viktorianske verden - personlig, kvinnepolitisk og litterært. Begge foreldrene, Sir Leslie Stephen og Julia Prinsep Duckworth, hadde vært gift før og familien Stephen bestod av barna fra tre ekteskap. Faren var historiker og biograf, moren ble født i India og stod senere modell for prerafaelittiske malere. Hun hadde også vært sykepleier og skrev bøker om yrket. De var ikke velstående og faren arbeidet hardt med 62 bind litteraturhistorie, den engelske nasjonale biografiserien.

Virginia vokste opp blant de mest betydningsfulle britiske intellektuelle på den tiden, men hun fikk ingen påkostet utdannelse slik som brødrene og måtte utdanne seg selv i farens bibliotek hvor hun lærte seg blant annet gresk, latin, fransk og en del russisk. Selv om dette var vanlig på den tiden opprørte det henne og senere så hun på seg selv som dårlig utdannet. Senere ble det hennes forbindelser og talent som åpnet dører for henne.

Under oppveksten opplevde hun flere store påkjenninger, moren døde da hun var 13 og deretter en halvsøster som var morens substitutt. Før hun var 25 døde en bror og faren. I perioder var Woolf psykisk syk, første gangen etter at moren døde. Etter at foreldrene døde flyttet Virginia og søsknene fra hjemmet i Kensington til Bloomsbury, et noe loslitt område i London. Broren, Thoby, dannet "Thursday night get togethers" sammen med tidligere collegevenner og andre intellektuelle. Virginia og søsteren, Vanessa, ble snart en del av omgangskretsen, kjent som Bloomsburykretsen, som stort sett bestod av menn; John Maynard Keyes, Roger Fry, E.M. Forster, Benjamin Britten, Lytton Strachey, og Leonard Woolf og utgjorde datidens ledende intellektuelle miljø i London.

Bloomsburykretsen ble kjent i 1910 for sin Dreadnought hoax, en praktisk spøk hvor de kledde seg ut som en kongelig delegasjon fra Etiopia og fikk overtalt den engelske Royal Navy til en omvisning på krigsskipet HMS Dreadnought. Virginia Woolf forkledde seg som en mann med skjegg, og etter denne skandaløse handlingen fikk Leonard Woolf øynene opp for henne. Selv om hun nølte med å svare ja da han fridde giftet de seg i 1912.

Virginia begynte tidlig å skrive, som ung jente lagde hun familieavisen The Hyde Park Gate News for å dokumentere familiens humoristiske anekdoter. Senere skrev hun artikler for ulike London-aviser, for sin første artikkel mottok hun et honorar på ett pund, ti shilling og seks pence, som hun brukte til å kjøpe en persisk katt. Mange år før hun møtte Leonard begynte hun å skrive på sin første roman, Melymbrosia, som ble utgitt ni år senere som The Voyage Out. Boken ble godt mottatt og hun fortsatte å skrive romaner, den ene mer eksperimenterende enn den forrige når det gjaldt språk og struktur. Til sammen ni romaner og mange noveller, men hun skrev også litteraturkritikk og essay.

lørdag 22. juni 2013

Bokryggpoesi fra en uryddig bokhylle

Noen ganger blir jeg motivert for å rydde i bokhyllen, men det pleier å gå fort over. Hyllen ser enda mer uryddig ut en noen gang og heldigvis har sekstenåringen adoptert en del av bøkene ellers hadde jeg måttet stable dem opp langs veggen!



Max elsker Nora
Favntak
Den farlige leken
Anrop fra en engel



Bokhyllen får være til jeg får anskaffet noen nye,
i mens konsentrerer jeg meg om andre ting :)

mandag 17. juni 2013

Big books tag













Jeg fikk en utfordring på tykke bøker av Beathe i dag - utfordringen kommer opprinnelig fra engelske Big books tag og går ut på følgende:


- Finn de fem tykkeste bøkene i bokhyllen din som du har lest.

- De to tykkeste bøkene i  din TBR-PILE (dvs. bøker du ikke har lest enda).

De fem tykkeste bøkene jeg har lest:

  1. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (1269 sider)
  2. Anna Karenina av Lev Tolstoj (940 sider)
  3. Middlemarch av George Eliot (896 sider)
  4. Klippehulens folk av Jean M. Auel (887 sider)
  5. Harry Potter og Føniksordenen av J.K. Rowling (874 sider)

De to tykkeste bøkene jeg har i TBR-PILE
  1. I all evighet av Ken Follett (1100 sider)
  2. The Mists of Avalon av Marion Zimmer Bradley (912 sider)

Jeg har tatt utgangspunkt i bøker som står i bokhyllen min per dags dato, med unntak av de to på skal lese-listen, pluss at jeg gjennomgikk bøkene på bokelskere. Under sammenligningen av sideantall er det nok flere bøker som kunne ha stått på listen hvis jeg hadde lagt sammen bøker som er i to bind (med samme tittel). Dette er ihvertfall de jeg kom på her og nå.

Jeg gir utfordringen videre til:

søndag 16. juni 2013

En smakebit på søndag [en halv gul sol]

Søndag og tid for en smakebit fra boken jeg leser; En halv gul sol av Chimamanda Adichie. Handlingen er lagt til Nigeria på sekstitallet, det er vanskelige tider og da krigen bryter ut blir familier og hjem splittet og venner settes opp mot hverandre. Dette er en skildring av enkeltskjebner før og under borgerkrigen, om Olanna og Kainene, som er så ulike som to tvillingsøstre kan bli. Olanna har arvet morens skjønnhet, er imøtekommende og vennlig. Kainene er innesluttet, tøff og bestemt på å gjøre egen karriere. Krigen fører til at de alle blir ofre for hendelser som sliter i stykker livene deres. 

Da han gikk på toget, lurte han på hva Harrison gjorde i helgene. Kanskje han laget små, utsøkte måltider til seg selv. Han burde ikke ha vært så gretten mot den arme mannen; det var ikke Harrisons skyld at Okeoma hadde syntes han var nedlatende. Det som plaget ham mest, var uttrykket i Okeomas øyne: en foraktfull mistillit som fikk ham til å tenke på at han hadde lest et sted at afrikaneren og europeeren aldri ville kumme forsones. Det var galt av Okeoma å anta at han var en av disse engelskmennene som ikke tilskrev afrikaneren likeverdig intelligens. Når han tenkte etter, hadde han nok kanskje hørtes forbauset ut, men han ville ha gitt uttrykk for den samme forbauselsen hvis man hadde gjort et lignende funn i England eller et hvilket som helst annet sted i verden.
s. 135


Smakebit