Lives of Girls and Women ~ Alice Munro

I Lives of Girls and Women følger vi Della (Del) Jordan fra hun er barn og vokser opp i utkanten av en liten by i Canada. Historiene har en sammenheng som gir en helhetlig mening, men i motsetning til en roman har hvert kapittel ulike tema, og dette kalles novellesyklus. Boken har jeg lest i Lesesirkelen 1001-bøker til kategorien bok utgitt mitt fødselsår. Fra før har jeg lest to av hennes novellesamlinger For mye lykke og Utsikten fra Castle Rock som jeg likte godt. Og - nå har jeg hatt denne siden oppe lenge uten evne til å sette ord på min opplevelse av den. Sitter med fingrene på tastaturet og ser ut i luften, kjenner på at denne boken kommer til å bli med meg videre i tankene. Jeg skal gjøre et forsøk, og har bestemt meg for et lite sammendrag først:

Alice Munro regnes som en av de fremste novelleforfatterne og ble i 2013 tildelt Nobelprisen i litteratur. Hun skriver om mellommenneskelige forhold sett i et hverdagslig perspektiv, og i Lives of Girls and Women skildres Dels oppvekst på det avsidesliggende stedet skildres svært levende. Hennes oppdagelser i området rundt samt det som skjer i de voksnes verden blir spennende lesing selv om det ikke skjer så mye hele tiden. Likevel, ytre hendelser påvirker henne på det indre plan og hun gjennomgår mange kriser og da særlig i form av hvilke valg hun skal ta. Fra enklere valg til mer eksistensielle, som for eksempel spørsmålet om Gud, og hun ønsker klare svar. Moren har en betydningsfull rolle for henne, hun er opptatt av vitenskap og kunnskap og mener at jenter må ta utdannelse for å kunne styrke sin livssituasjon. Hennes forsøk på å endre kvinners situasjon gjør at hun faller i unåde av lokalsamfunnet og noen ganger skammer Del seg over moren. Del forstår etter hvert at foreldrene ikke er lykkelige sammen slik hun har trodd, og moren flytter med barna inn til byen.

Noen ganger er gode bøker vanskelig å skrive om. Og man kan jo undres over viktigheten av en bok med fortellinger av vanlige folks hverdagsliv. Likevel, det er nettopp det jeg liker å lese. Vel og merke når forfatteren beskriver det slik at det blir interessant og jeg må ha boken med meg overalt. Slik er det med Alice Munro og Lives of Girls and Women. Jeg blir engasjert i Dels oppvekst og hennes ungdomsutprøvinger, hennes søken etter sin egen identitet. Og Munro skriver om alle de små hendelsene som utgjør et liv, hun gjør det slik at vi skjønner at de små hendelsene slett ikke er små, men viktige opplevelser. Alt det som foregår på innsiden av hver av oss som gjør livet dramatisk og storslagent, dette skriver Munro om så overbevisende og levende! Kvinners liv. Vanlige liv levd med individuelle erfaringer og opplevelser som gjør hvert enkelt liv uvanlig. Dette er noe av essensen jeg slet med å få frem. Boken anbefales :)

Lives of Girls and Women av Alice Munro

Utgitt første gang, 1971
Vintage Books, 2015
Engelsk
320 sider
Pocket, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker

… som duften av en drøm … ~ Bjarne Benjaminsen

For en spennende novellesamling! Og svært tankevekkende... Boken har undertittelen kybernetiske fabler, og som vi vet oppfattes begrepet kybernetikk som læren om regulerende og selvregulerende mekanismer i naturen og teknologien. Denne oppfatningen stammer fra matematikeren Wiener som i 1948 publiserte boken Cybernetics hvor han fremlegger ideen om at regulering og styring i både biologiske og tekniske systemer følger felles lover som kan uttrykkes matematisk.

Men nok tørrprat! For denne boken er milevis fra å være noe i den retningen. Novellene handler om det å være menneske i vår digitale og sosialt distanserte tid, og det er virkelig foruroligende lesing. Jeg er jo svak for dystopier nettopp fordi denne sjangeren kan være et varsko om hvordan fremtiden kan bli seende ut. Ta MaddAddam for eksempel. Men der Atwood skriver at selv om trilogien er fiksjon, inneholder den ingen form for teknologi og ingen bioskapninger som ikke allerede finnes, er under utvikling, eller ikke er teoretisk sannsynlige, har Benjaminsen gått enda lengre. Disse korte historiene viser tilsynelatende lykkelige, eller i alle fall tilfredse mennesker som lever sine daglige liv en gang i fremtiden. Men under overflaten truer drømmer om et annet liv å forstyrre tilværelsen deres. Mange spørsmål melder seg, som det står bakpå boken:

Hvor verdifulle er sanseinntrykk av tapte naturlandskap?
Hvem fortjener å dele ditt nervesystems innerste signaler?
Hva kan meditasjon brukes til i den digitale hverdagen?
Henger suget i bringen sammen med de elektriske uværene som herjer planeten?
Og hva slags stoff er egentlig drømmer vevet av?

I disse ti ”kybernetiske fablene” stilles vågale og skremmende spørsmål. Gjennom science fiction og fabelprosa kretser boka inn en rystende tematikk: Hva vil det si å være et menneske i en digital verden? Er menneskenes hjerter like til alle tider – eller står vi i dag overfor en sosial og teknologisk omkalfatring av selve menneskenaturen?

Jeg som er uvant med å lese noveller, ville egentlig ha mer etter den første, for hva skjer videre med miljøkonservator Palle? Han har vært i samme jobb i femten år, og er nå på det årlige oppdraget med avgangsstudenter som ønsker jobb i Virtuell Veritas. Midt ute i naturen hvor det er nødvendig med beskyttelsesdrakt. Palle begynner å tvile på vitsen med hele opplegget, og Villdyret rører på seg...

Så blir jeg mer vant til disse korte historiene, og leser videre om Siv som gjør sine daglige rutiner, i en leilighet som kjenner alle hennes behov, til og med drømmene får hun ikke ha for seg selv. Jeg leser om han som tenker på barndommen; den gang man kunne springe nakne på insektjakt. Og den svevende parken; en oase av gammeldags natur, verdens vakreste sted som dessverre krever mye innhenting av informasjon og identiteter for firmaet for å tilbringe en halvtime. Femåringen Rikard drømmer seg innover hullet i den idylliske himmelen over barnehagen, og om hun gjør sitt ytterste for å finne den rette. Den siste novellen er virkelig interessant, og gir meg lyst på en fortsettelse.

Alt er informasjon, alt lagres, ingenting overlates til tilfeldighetene. Vi logger, samler og matrisene ruller. Våre liv kan gjøres bedre, lettere, mer komfortable, enklere å håndtere. Men er det virkelig slik vi vil ha det? Hvor ble det av friheten? Som sagt så melder det seg mange spørsmål, og fortellingene nærmest lar meg fly avgårde til en tenkt fremtid. Jeg tenker på The Terminator, på Avatar, 1984, The Day After Tomorrow, WALL-E, og mange flere som gir fantasien fritt spillerom. Men novellene i ... som duften av en drøm... har et eget særpreg, både i fortellerstil og det at de korte tekstene har så mye å si. De er kraftfulle i måten de formidler drømmen som menneskene bærer i seg - en drøm om noe som er langt fra den tilværelsen de lever i...

Anbefales for alle, uansett om du liker science fiction eller ikke!

… som duften av en drøm … Kybernetiske fabler av Bjarne Benjaminsen
Orkana forlag, 2020
Illustrert av Thore Hansen
Norsk bokmål, 134 sider
Innbundet, fått av forfatteren/forlaget

Stone Mattress: nine wicked tales ~ Margaret Atwood

Denne boken har jeg holdt på med en stund, og endelig lest den ferdig. Bakpå boken står det at Stone Mattress "gives us nine unforgettable tales that reveal the grotesque, delightfully wicked facets of humanity", og sannelig gjør den det! Nyansene som Atwood trekker opp gir virkelig et innblikk i ulike perspektiver på livet og verden. Mørke perspektiver til tider. Og med mennesker som viser seg å ha lag på lag av levd liv, akkurat som tittelen. I fortellingen Stone mattress benytter Verna seg av en stromatolitt som drapsvåpen. "The word comes from the Greek stroma, a mattress, coupled with the root word for stone. Stone mattress: a fossilized cushion, formed by layer upon layer of blue-green algae building up into a mound or dome. It was this very same blue-green algae that created the oxygen they are now breathing. Isn't that astonishing?"

Det er i det hele tatt mye astonishing ved disse fortellingene, og Atwood fortsetter å begeistre meg. Det handler mye om eldre mennesker som i tilbakeblikk ser på deler av sine liv, og jeg tenker det er dette tittelen viser til. Mye ligger under lagene et menneske består av, og mye kan ligge der som ikke uten videre er synlig. På den måten var det en del overraskende elementer i fortellingene, lagene kommer frem etterhvert.

De tre første fortellingene handler om de samme menneskene, men fra tre ulike perspektiver. Enda en måte å få frem flere av et menneskets mange lag, glimrende utført av Atwood! Constance, forfatter av fantasyserien Alphinland, er ute og går i kraftig snøstorm. Hun tar seg i å sammenligne seg med folkene i Alphinland, serien befinner seg nå i datamaskinen hennes. Det er her hun har gamlekjæresten, poeten Gavin, stashed inside. Han får vi møte i Revenant, avhengig av sin yngre kone til å hjelpe seg på sine eldre dager. I det han dør, møter han igjen Constance, i Alphinland? Dark Lady forteller om et tvillingpar som stadig snakker om det som har vært, de har en pågående samtale hvor de stadig kommer tilbake til tidligere punkt i denne samtalen. Det virker nok litt kjedelig, men wow! for noen historier, og for en avslutning! Disse blir stående som de jeg likte best av disse ni fortellingene.

Lusus Naturae handler om en jente med en uvanlig sykdom som gjør at hun ikke kan leve slik som sine jevnaldrende. Ganske hjerteskjærende, familien arrangerer hennes begravelse og gjemmer henne så på et rom. I The Freeze-Dried Groom blir Sam kastet ut av sin kone, og finner til gjengjeld noe meget interessant. I Dream of Zenia with the Bright Red Teeth fant jeg ut er en oppfølger til en annen historie av Atwood som jeg ikke har lest; The Robber Bride. Tre eldre kvinner snakker om følgende av at Zenia la seg etter mennene deres, og det er tydelig at dette har påvirket dem svært mye. Ved at de snakker sammen om det kommer de til ny erkjennelse, både på godt og vondt. Så er det Jack som har skrevet en International Horror Classic, The Dead Hand Loves You. I utgangspunktet for å tjene penger som fattig student, med følger som å signere en kontrakt med sine tre venner slik at de skulle få prosenter av salget siden han skylte dem penger. Boken blir etterhvert en stor suksess, og en god inntektskilde. Men Jack er ikke særlig fornøyd med livet sitt, og bestemmer seg for å oppsøke de tidligere vennene angående kontrakten. Her får vi innblikk i menneskers handlinger med ulike intensjoner, temmelig interessant! Den nest siste fortellingen bærer tittelen til hele samlingen, The Stone Mattress. Verna er på cruise, og møter igjen mannen som hun klandrer for å være direkte årsak til at livet hennes har blitt ødelagt. Han voldtok henne brutalt som 14-åring, noe som ødela hennes evne til å få barn, og det ødela hennes tillit til andre mennesker. Hun tar revansj så det synger. Den siste fortellingen, Torching the Dusties, handler om Wilma som bor tilbaketrukket på i en privat omsorgsbolig. Hun har Charles Bonnet syndrom, som medfører blindhet og hallusinasjoner, men "the little people" som hun ser trives hun godt med. Når en gruppe aktivister samles ved porten fordi de ønsker at de eldre skal forsvinne og gi plass til de yngre, blir Wilma utfordret i sin virkelighetsoppfatning. Denne historien er også en favoritt.

Det tydelig at fortellingene ikke utelukkende er skrevet for å vise eldre menneskers liv, men at aldring handler om mye mer enn å sitte å se tilbake på et levd liv. Alle lagene som utgjør et menneske, med personlighet, erfaringer, opplevelser, kunnskap og selvinnsikt, kjærlighet, anger, hevn, misforståelser og mye mer er med på å gjøre et menneske til det det er. Disse fortellingene bidrar til å vise dette på en meget god måte - nettopp fordi livet ikke er en dans på roser, men også wicked. Både hvordan man er som menneske, men også det å balansere på kanten av liv og død. Anbefales!

Lesing ute i høstsolen.

Stone Mattress: Nine wicked tales av Margaret Atwood
Emblem Editions, McClelland & Stewart, a division of Random House of Canada     Limited, a Penguin Random House Company, 2015
Engelsk
289 sider
Paperback, gave

Margaret Atwood and the "cuteness" of an cat's eye

Mitt siste studieår blir virkelig litt av et hardkjør! 75% studie og 50% jobb og ekstreme mengder med oppgaver og gjøremål gir ytterst lite anledning til å lese skjønnlitteratur. Men innimellom får jeg lest litt, må lese rett og slett. Er man addicted så er man det. Fremdeles er det Kjerringer det går i, og denne uken påbegynte jeg en novellesamling av Margaret Atwood som jeg har fått tilsendt av en bekjent i Canada. Stone Mattress heter den, utgitt i 2014. Atwood beskriver den som "tales" heller enn noveller, "as they draw from the mythical and fantastical aspects associated with fables and fairy tales, rather than from conventional literary realism." Jeg er virkelig begeistret så lang! Se bare hva som står bakpå boken:

In this extraordinary collection, Margaret Atwood gives us nine unforgettable tales that reveal the grotesque, delightfully wicked facets of humanity. “Alphinland,” the first of three loosely linked tales, introduces us to a fantasy writer who is guided through a stormy winter evening by the voice of her late husband. In “Lusus Naturae,” a young woman, monstrously transformed by a genetic defect, is mistaken for a vampire. And in the title story, a woman who has killed four husbands discovers an opportunity to exact vengeance on the first man who ever wronged her.

By turns thrilling, funny, and thought-provoking, Stone Mattress affirms  Atwood as our greatest creator of worlds—and as an incisive chronicler of our darkest impulses.

Ellers har vi fått nytt familiemedlem da katten fikk fem skjønne små som fikk gode hjem, og den ene har vi beholdt. Første bilde er av broren, så er det min mister som gjør det svært vanskelig å arbeide foran pc-en.

Utsikten fra Castle Rock ~ Alice Munro

Alice Munro regnes som en av de fremste novellefortatterne og fikk nettopp Nobelprisen i litteratur. Hun ble født i 1931 i Ontario, Canada, hvor hun vokste opp og senere studerte. Munro har vunnet en rekke priser og utmerkelser, blant annet to av Canadas mest ettertraktede, The Governor General's Award og The Scotiabank Giller Prize. I 2009 mottok hun The Man Booker International Prize.

master of the contemporary short story

Den første novellesamlingen, Dance of Happy Shades, kom ut i 1968 og mange av fortellingene finner sted i Canada, slik også Utsikten fra Castle Rock gjør. Skjønt, den første delen handler om forfedrene fra 1700-tallet i Skottland som tidlig på 1800-tallet emigrerte til Canada. I andre del skildrer Monro historier som er inspirert av hendelser fra sitt eget liv. Boken kom ut i 2006, og Munro har skrevet i forordet at hun samlet materiale om familien gjennom flere år. Informasjonen tok etterhvert form som noveller, og selv om dette er en slags slektshistorie og novellene er fortalt innenfor rammene av en sann beretning, har de glidd over i fiksjon.

Så heldig hun er som har brev og erindringer fra generasjoner tilbake! Sånn sett er det synd at brevskriving nærmest har forsvunnet som kommunikasjonsmiddel. Moren het Anne Clarke og faren Robert Eric Laidlaw, det er denne grenen hun skriver om i Utsikten fra Castle Rock. Laidlaw'ene kom fra Ettrick, en dal som omtales i Statistisk årbok for Skottland fra 1799 som et sted uten fortrinn. Tittelen viser til gutten som blir fortalt at det er kysten av Amerika de kan se fra Castle Rock, mens det egentlig er Fife. Drømmen om "den nye verden" fører dem til Canada og det er fantastisk hvordan Munro gir liv til disse skikkelsene fra så lenge siden, og så livaktig! Og like levende skriver hun om opplevelser fra barndommen og videre frem til hun i voksen alder utforsker landskapet i Ontario. Hun beskriver natur og landskap så uttrykksfullt at det ikke var noe vanskelig å se det for meg. Selv om jeg skummet noen deler av fortellingene nøler jeg ikke med å anbefale boken, dette er stor fortellerkunst!

Her er også forbindelser til Brontë-søstrene: En av slektningene skrev en livaktig beskrivelse av en storm som ble trykt i bladet Blackwoods Magazine. Munro skriver at "dette var de unge søstrene Brontës yndlingslesing på prestegården, og når barna lekte og skulle velge en helt, valgte Emily gjeteren fra Ettrick" og hennes store roman, Wuthering Heights (Stormfulle høyder) starter med beskrivelsen av en fryktelig storm.

Utsikten fra Castle Rock av Alice Munro
Originaltittel: The View from Castle Rock
Oversatt av Aase Gjerdrum
Gyldendal forlag, 2009
Norsk, bokmål
316 sider
Innbundet, lånt på biblioteket

For mye lykke ~ Alice Munro

Da den kanadiske forfatteren Alice Munro vant Nobelprisen i litteratur, satte Bjørg, i gang en samlesing, både for å kunne gjøre seg en oppfatning av forfatterskapet og for å bli kjent med bøkene.

For meg var Munro ukjent, det kommer utvilsomt av at jeg leser sjeldent noveller. For å si det først som sist; det skal det bli en slutt på! Dessuten likte jeg godt novellesamlingen til Etgar Keret og nå har jeg startet på Utsikten fra Castle Rock, som er boken bibliotekaren var så vennlig å nevne at jeg kunne sette meg opp på fordi den hadde kortere ventetid, men det er altså For mye lykke jeg nå har lest siden det var den opprinnelige planen og den ble ledig tidligere enn jeg trodde.

Baksideteksten kan du lese i et tidligere innlegg, så jeg skal ikke gå inn på den her. Derimot skal jeg først si noe om noveller generelt. De kjennetegnes blant annet ved at de er korte, det er få personer og handlingen foregår innenfor et begrenset tidsrom. Bortsett fra å være kort er det spesielle med noveller at de helt fra begynnelsen av forbereder avslutningen som kan betegne et vendepunkt eller en krise, men som i den moderne novelle gjerne representerer et øyeblikk av (mulig) klarsyn og forståelse av dypere sammenhenger (snl). Det blir ofte brukt antydninger fremfor klartekst og en må lese mellom linjene for å forstå hva novellen egentlig handler om. Slutten er gjerne åpen, med rom for flere tolkninger. Noen er overraskende, andre kan invitere leseren til å dikte videre.

Det er akkurat slik jeg opplever For mye lykke, å måtte lese mellom linjene. Allerede den første novellen fikk meg til å skjønne at dette ikke kom til å bli enkelt. I novellene handler det om vanlige liv, vanlige mennesker, og gjenkjennelsen i at det også i de dagligdagse kan være hendelser som har stor innvirkning i våre liv. Det er noe med hvordan Munro formidler dette som jeg liker. Menneskesinnet er ikke klart og entydig, men derimot med irrganger til og med en selv frykter å søke i. Hun skriver om det å kunne konstruere sin egen tilværelse, utvikling av identitet - å speile seg i andre for å oppleve seg selv..."[...]med folk hastende forbi meg [...] underveis til gjerninger de ennå ikke visste de hadde i seg". En av novellene handler om å leve et konvensjonelt liv, men med fjerne øyer i sikte kontra det å leve i øyeblikket, å være strandet på øyer man selv har valgt og være tilfreds med det. Eller er man? En kvinne finner det nødvendig å beskytte seg mot frie radikaler. Som kjent vil et overskudd av disse skade kroppens celler og utløse sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer - best å kvitte seg med! Mange overraskende vendinger.

Novellene tar blant annet opp hvordan enkelte hendelser kan innvirke på resten av livet, hvordan en bærer med seg opplevelser fra barndommen, bevisst eller ubevisst. "Jeg ble voksen, og gammel". Ulike mennesker kan ha ulike opplevelser av hendelser, man eier sin egen opplevelse og følelse. Mens jeg holdt på å øve til artsprøven i naturfag leste jeg novellen "Tre" som har fine beskrivelser av trær og skoglandskap. Munro sammenligner trærne og skogen med menneskenes individualitet og fellesskap, om å leve i skyggen av store trær, som Henningsen sa det, og å erkjenne at opplevelsen av et fellesskap har noe ved seg.

Tittelnovellen "For mye lykke" er ganske lang og handler om Sophia Kovalevsky. Jeg tenkte på essayene Virginia Woolf skrev om kvinner som Brontë-søstrene og Christina Rossetti, og hvordan personene ble levendegjort på en helt annen måte enn i en biografi. Det gjør Munro med Kovalevsky:

Så hadde de gitt hennes Bordinprisen, hadde kysset henne på hånden, holdt taler og gitt henne blomster i de mest elegante, strålende opplyste saler. Men de hadde lukket dørene når det ble snakk om å tilby henne en stilling..[...] Hustuene var voktere på barrikadene, en usynlig, uslåelig armé. Ektemennene trakk oppgitt på skuldrene over hindringene, men lot dem få drive på. Menn med hjerner som blåste gamle forestillinger i fillebiter, var fortsatt slavebundet av kvinner hvis hoder ikke tumlet med annet enn nødvendigheten av at stramt korsett, visittkort og en konversasjon som fylte strupen med en slags parfymeduftende tåke.

s. 298

Og gjett hva dere: Margaret Atwood (hun er jo også kanadier) har skrevet om Alice Munros vei til Nobelprisen, og den var visst ikke enkel! Hun ble født i 1931 og i utgangspunktet betraktet som en husmor som skrev om kjedelige ting som vedrørte hjemmet. "A male writer told her she wrote good stories, but he wouldn't want to sleep with her", hvorpå Munro sarkastik sa at "nobody invited him".

For mye lykke av Alice Munro
Originaltittel: Too Much Happiness
Oversatt av Aase Gjerdrum
Gyldendal forlag, 2010
Norsk, bokmål
339 sider
Innbundet, lånt på biblioteket

En smakebit på søndag (for mye lykke)

Hun leste skjønnlitteratur også. Alltid skjønnlitteratur. Hun hatet å høre ordet "flukt" om skjønnlitteratur. Hun kunne ha innvendt, og ikke bare for spøk, at det var dagliglivet som var en flukt. Men dette var altfor viktig til å diskuteres.

- fra Frie radikaler i For mye lykke av Alice Munro

Bildet under ble tatt forrige søndag da det var vinter. I dag er snøen borte, men det er kaldt og oppholdsvær foreløbig og fine forhold for en spasertur senere. Gårsdagen gikk med til fotballcup for trettenåringen, den varte utover natten - han og husbonden var ikke hjemme før i firetiden. Gjett om jeg koste meg i sofaen med en bok! Og selvsagt, laget til adventskalenderen. Ønsker alle en fin 1. desember :)

Jeg leser: noveller

Innimellom en lang skoledag og personalmøte på jobben hentet jeg boken jeg har ventet på; For mye lykke av Alice Munro som skal blogges om 10. desember. Jeg må si jeg er spent på boken, så jeg skal rett og slett lage litt kakao og sette meg godt til rette i sofaen for å lese den første novellen.

Fra baksiden:

I den første fortellingen får en mor hjelp fra helt uventet hold med å mildne smerten etter å ha mistet sine tre små barn. I en annen reagerer en kvinne på et uvanlig og ydmykende overfall på en kløktig, om enn ikke anbefalelsesverdig måte.

I andre historier avsløres de virkelig dype hullene i et ekteskap, barns uventede ondskap og hvordan en gutt som har et vansiret ansikt, opplever denne skavanken som noe som både henger sammen med det som er bra, og det som er dårlig i livet hans.

Alice Munro gir oss igjen sammensatte, vanskelige hendelser og følelser, og hun bearbeider stoffet til fortellinger på en måte som kaster lys over de uforutsigelige måtene menn og kvinner forholder seg til - og ofte til og med hever seg over - det som skjer i livene deres.

The Girl on the Fridge ~ Etgar Keret

"A brilliant writer...completely unlike any writer I know. The voice of the next generation." - Salman Rushdie

Fra bokomslaget:

A birthday-party magician whose hat tricks end in horror and gore; a girl parented by a major household appliance; the possessor of the lowest IQ in Mossad - such are the denizens of Etgar Keret's dark and fertile mind. The Girl on the Fridge contains the best of Keret's first collections, the ones that made him a household name in Israel and the major discovery of this last decade.

46 korte historier. Merkelige og absurde, men også humoristiske. Det vil si, de virker humoristiske, men er det egentlig ikke. De er skrevet på en humoristisk måte, uten at poenget er det. De handler om mislykkede forhold, fysisk og psykisk vold, undertrykkelse og fortvilelse, men også vage fragmenter av håp. Noen stikkord jeg noterte meg underveis: Besynderlig, undertrykt raseri, voldelige tanker hos karakterene, trist, blodig, banning, sinne, brutte håp og liv.

Dette høres ikke særlig oppløftende ut! Likevel vil jeg anbefale å lese boken. Jeg nevnte tidligere at historiene fester seg og nekter å slippe taket. Keret har en egen skrivestil med et dagligdags språk, uformelt med slang og dialekt. På en enkel måte sier historiene mye om komplekse tema, slik forfatteren har uttalt at han ønsker de skal.

I en artikkel fra juni i fjor skrev Keret at han skulle være med på en demonstrasjon: "Illegally occupy land, get politely moved. Protest for social justice, get beaten. I'm joining the protesters." Det er dette jeg føler historiene hans handler om: ikke direkte protester mot myndighetene i Israel, men hva den daglige volden gjør med folk. Historier som viser hvordan vold er blitt normalisert og internalisert som en del av menneskenes selvbilde.

Etgar Keret (født 1967) er en israelsk forfatter og filmregissør, oppvokst i Tel Aviv med foreldre som overlevde Holocaust. Han er kjent for sine korte historier, grafiske romaner og manus for film og tv. Noen mener han er Israels viktigste forfatter, og selv om andre kan nevnes i samme åndedrag er han blant de yngste, med bred erfaring innenfor flere medier.

Litt artig: en arkitekt har fått bygget et hus til ham i Warszawa, hvor moren kommer fra. Ideen var at huset skulle ha de samme proporsjonene som historiene: minimalistisk, kort og smalt.

The Girl on the Fridge av Etgar Keret
Farrar, Straus and Giroux, 2008
171 sider
Gave

En liten oppsummering

En aldri så liten oppsummering av året er på sin plass når jeg føler jeg har lest få bøker, men på bokelskere står det oppført hele 28 stykker. Så da stemmer det nok, og jeg må si meg fornøyd med det. Ser jeg fornøyd ut?

Den egentlige årsaken til at jeg ser fornøyd ut på bildet, som ble tatt på julaften, er at min datter hadde laget fiskebeinsflette i håret mitt som i utgangspunktet er veldig vanskelig å få til noe som helst i. Det er ikke det mest flatterende blidet av meg, men som jeg har sagt før trives jeg bedre bak kamera, men det går greit - man vil jo ikke risikere å ende opp ulest heller :)

Den ene boken jeg leser, The Girl on the Fridge, er ikke så tykk og selv om historiene er korte fester de seg og nekter å slippe taket! Etgar Keret har en egen skrivestil med et dagligdags språk, slang og dialekt som har påvirket mange forfattere i sin generasjon. I et intervju til The Guardian har Keret sagt om sine historier at de "are very compact. I want them to say the most complex things in the simplest way". Det var ikke før etter han ble innrullert i militæret at han tenkte på å bli forfatter, og om årsaken har The Believer et utfyllende intervju. Jeg prøver å finne ut av personen Keret for å få en forståelse av historiene. Hva sier de meg? Kanskje noe om situasjonen i Israel, om det å oppleve vold som hverdagslig.

Januarboken i Lesesirkel 1001 bøker har jeg kommet godt i gang med, ja omtrent halvveis faktisk. Murakami har jeg ikke lest før, men om Kafka på stranden leste jeg at et av særtrekkene til den japanske forfatteren er hans evne til å skrive overbevisende tilforlatelig om de merkeligste ting og at Kafka på stranden kanskje er den rareste boken han har skrevet. Ja, det er en rar bok! Å lese Murakami er som å drømme med øynene åpne, er det blitt sagt. Selv har Murakami uttalt at han ikke skriver for å formidle et bestemt budskap, men for å oppdage noe nytt selv. Han skriver det som ramler inn i hodet mens han holder på og kan ikke svare på hvilken betydning alt har, men likevel prøver  gjennom bøkene å fortelle at hver og en må holde fast ved den man er og ikke prøve å være noen annen. Vi er alle nødt til å bruke alle de egenskaper og krefter vi har for å holde oss selv fra å miste forstanden.

Mål for 2013 vil være å henge med på Lesesirkelen, samt gjennomføre Off the Shelf Challenge. Ellers skal Jane Eyre leses ut, andre boken i Hungergames-serien (før filmen) og om mulig Les Misérables (også før filmen).

Ønsker alle et fantastisk leseår 2013! 

jeg vant, jeg vant

I postkassen lå pakken jeg har ventet på siden jeg vant julegiveawayen hos Heidi. Jeg har gledet meg til å lese en av hennes favorittforfattere; Etgar Keret, som var helt ukjent for meg før hun nevnte ham på bloggen sin. Keret er født 1967 i Israel og vokste opp i Tel Aviv. Han er forfatter og filmregissør, ansatt ved og underviser ved Tel Aviv University Film School, og har gitt ut åtte bøker i Israel, samt skrevet en musikal og en spillefilm. Boken jeg har fått heter The Girl on the Fridge, og er en samling korte historier fra starten av forfatterskapet.

Og se det fine bokmerket! To føtter som stikker ut og vitner om en leseglad som er klemt mellom sidene i boken. Ja, i kveld blir det lesing og sjokoladespising, husbonden liker fruktpastiller så dem kan han forsyne seg av. Selv er jeg en sjokoholiker. Tusen takk, Heidi :)

A birthday-party magician whose hat tricks end in horror and gore; a girl parented by a major household appliance; the possessor of the lowest IQ in the Mossad—such are the denizens of Etgar Keret’s dark and fertile mind. The Girl on the Fridge contains the best of Keret’s first collections, the ones that made him a household name in Israel and the major discovery of this last decade.