En nykommer til hyllen min er Det golde landet av T. S. Eliot, en gjendikting av hans berømte dikt The Waste Land som kom på norsk første gang i 1949. Om den ikke har stått lenge i min hylle har den sannelig gjort det i min mors uten at jeg fattet noen interesse for den, ja altså jeg var faktisk ikke klar over at den stod der i det hele tatt! Så kom hun en dag med tre kasser fulle av bøker og der lå den. Nå har jeg sett Eliot nevnt både her og der hvilket har gjort meg nysgjerrig på forfatteren.
Eksemplaret jeg har er utgitt av Den Norske Bokklubben i forbindelse med Århundrets Bibliotek, en liste som skulle omfatte de 100 beste og mest sentrale bøker i det 20. århundre. Jeg må si jeg er spent på lesingen av denne, men vet nok ikke helt hva jeg går til og håper noen andre kan gi meg en pekepinn. "Et poetisk dokument om vår tids sivilisasjon" ifølge bokklubben, og "goldheten rår i et samfunn der menneskene mister troen på det godt". Diktet er blitt tolket opp og ned i mente, jeg har for så vidt fått med meg at det handler det om å finne mening i tilværelsen.
Store norske leksikon har dette å si om boken:
The Waste Land, dikt av T. S. Eliot, utgitt i 1922. Det står sentralt i 1900-tallets engelske lyrikk og i den modernistiske poesi overhodet. Diktet er rikt på symboler, allusjoner og små dramatiske episoder. Det uttrykker en undergangsstemning som bunner i dikterens personlige følelser, men som også avspeiler en utbredt oppfatning i tiden: at kulturens livskilder er inntørket. Eliot fikk hjelp av Ezra Pound til den endelige utformingen. Norsk gjendiktning ved Paal Brekke, Det golde landet (1949, ny utg. 1988).
