Steal Like an Artist ~ Austin Kleon

Steal Like an Artist av Austin Kleon er en liten bok som overrasker med hvor mye den rommer. Den handler om kreativitet, ja - men først og fremst handler den om hvordan vi mennesker påvirkes av hverandre, og hvordan vi kan bruke det som en styrke i stedet for å skamme oss over det. Det er en lettlest bok med tilgjengelig innhold som gjorde at jeg leste uten stans, men samtidig ga den nye perspektiver på hvordan man kan møte både arbeid og hverdagsliv.

Det jeg likte best, er hvordan boken avmystifiserer ideen om originalitet. Kleon minner oss om at alt vi skaper - enten det er kunst, tekst, prosjekter eller valg i livet - bygger på noe som kom før. Vi lærer av mennesker vi beundrer, vi låner ideer, vi blander dem med våre egne erfaringer, og til slutt blir det noe nytt. Det er en befriende tanke i en tid hvor mange føler press til å være unike hele tiden. At ekte kreativitet ikke handler om å finne opp hjulet på nytt, men om å samle, redesigne og transformere andres idéer til din egen unike miks. 

Boken er også full av små, praktiske råd som er overraskende anvendelige, selv om man ikke jobber kreativt. Kleon skriver om viktigheten av å være nysgjerrig, å samle på det som inspirerer oss, å jobbe jevnt og ærlig, og å skape et liv rundt seg som gir rom for gode ideer. Det er like mye en livsfilosofi som en kreativ metode.

For meg ble Steal Like an Artist en påminnelse om at inspirasjon ikke er noe man venter på - det er noe man bygger, litt etter litt, gjennom det man leser, ser, opplever og deler. En lettlest, klok og motiverende bok som passer for alle som ønsker å tenke litt friere, enten i arbeid, hobbyer eller livet generelt.

Steal Like an Artist av Austin Kleon Workman Publishing, 2022 Engelsk 167 sider Pocket

Hodestups og andre noveller ~ Jørn A. Jensen

Det er ikke ofte jeg leser noveller. Det er noe med å ha mer tid sammen med karakterene og selve historien. Men Hodestup og andre noveller minnet meg på hvor spennende det kan være å bli kastet rett inn i en situasjon, få et glimt av et liv - og så bli stående igjen med en etterklang som varer lenger enn selve teksten.

Historiene åpner seg som små mørke lommer av menneskelighet: ubehag, svakheter, misunnelse, frykt, begjær, tilfeldigheter som går galt. Jørn A. Jensen bygger opp stemningen i historiene slik at leseren aldri helt vet hva som er i ferd med å skje.

Baksideteksten

En hyttetur utvikler seg annerledes enn Tyra har tenkt seg. Høstmørket gjør det enkelt å skjule en uheldig hendelse. To pensjonister drar av gårde for å hente en nedgravd skatt. Revisor Henriksen blir besatt av sjalusi, og en sliten politimann snubler i et avkappet hode. 

For øvrig møter du en farlig barndomskamerat, et forsømt barn, et søskenpar som ikke kommer overens, en misantropisk lege, en konemishandler og mannen som får oppfylt ønskene sine, pluss en middelmådig standup-artist, en nyinnflyttet alenemor og to hverdagskorrupte venner. 

Femten historier om overskridelser og mennesker som ikke får livet på plass.

Det jeg likte best, er at novellene ikke prøver å være større enn de er. De er små øyeblikk hvor mennesker har mistet fotfestet. Beskrivelsene høres dramatisk ut, og det er det også, men Jensen skriver med en ro som gjør det mer urovekkende enn overdrevent.

Det er noe kompromissløst over måten han skriver på. Han forklarer ikke for mye, men lar oss stå i det ubehagelige, og det synes jeg fungerer. Innimellom måtte jeg la historiene synke inn før jeg fortsatte med neste. Selv om jeg ikke er en typisk novelle-leser, ble dette en av de samlingene som minner meg på hvorfor formatet er så sterkt. Det er noe med intensiteten, med det konsentrerte blikket på menneskelige svakheter, som gjør at historiene blir værende i tankene lenge etterpå.

Så - selv om novellesjangeren ikke det jeg foretrekker, var det likevel noe med intensiteten i de korte fortellingene som gjorde at jeg ble sittende og tenke etter hver eneste historie. Hodestup og andre noveller er mørk, skarp og overraskende underholdende. En liten bok med stor effekt - og en fin påminnelse om at noveller kan være akkurat det man trenger når man vil lese noe som setter spor, uten å binde seg til en hel roman.

Hodestups og andre noveller av Jørn A. Jensen
Sirkel Forlag, 2025
Norsk, bokmål
182 sider
Innbundet, lesereksemplar

Jeg som aldri har kjent menn ~ Jacqueline Harpman

 

Det er alltid noe eget ved å oppdage en forfatter man aldri har hørt om før. Jacqueline Harpman var helt ukjent for meg, helt til jeg kom over en anmeldelse på NRK hvor Jeg som aldri har kjent menn fikk en femmer. Det var nok til å vekke nysgjerrigheten min - og det skulle vise seg å være et lite funn. Boken har jeg lest sammen med Ina.

Romanen kom ut på fransk i 1995, og ble oversatt til engelsk to år senere, men forsvant stille ut av bokverdenen, slik bøker noen ganger gjør, selv når de fortjener mer. Men så ble den hentet fram igjen, løftet opp og relansert som en slags «The Handmaid’s Tale for generasjon Z». På TikTok ble den en av de mest omtalte titlene, og lesere over hele verden begynte å oppdage den på nytt. Nå utgis den i nærmere førti land - og endelig også på norsk.

Baksideteksten

I lang tid var den ene dagen nøyaktig lik den neste. Men så begynte jeg å tenke, og alt endret seg.

Dypt under jorden holdes trettini kvinner fanget i en bunker. Kvinnene husker ikke hvordan eller hvorfor de havnet der, og de har bare vage minner om livet de en gang levde.

En ung jente - den førtiende fangen betrakter de andre. Hun er den eneste av kvinnene som ikke kjenner livet utenfor fangenskap, og hun er intenst og altoppslukende nysgjerrig. Snart vil pågangsmotet og livsviljen hennes bli avgjørende for kvinnenes overlevelse i den fremmede verdenen som venter dem der oppe.

En fortelling som kryper inn under huden

Fra første side kjente jeg en blanding av uro og ømhet. Fortelleren, denne unge jenten som aldri har kjent noe annet enn fangenskap, er både fremmed og nær. Hun har ingen minner, ingen fortid, ingen identitet slik vi vanligvis forstår det. Og likevel er det noe i henne som speiler noe dypt menneskelig - en stille lengsel etter å forstå, etter å høre til, etter å være.

Det er en bok der stillheten nesten blir en egen karakter. Når kvinnene kommer ut i verden over bakken, er det som om Harpman lar landskapet speile alt som mangler inni dem. Og inni oss. Jeg kjente på en eksistensiell ensomhet mens jeg leste, men også en merkelig ro. Som om romanen inviterte meg til å sitte i det tomme rommet sammen med fortelleren, uten å fylle det med unødvendige forklaringer. Denne stillheten som traff meg mest gjennom lesingen.

Språket er enkelt, men det gjør vondt på en god måte. Harpman skriver med en nøktern, nesten klinisk klarhet som gjør inntrykket enda sterkere. Setningene er rene, nakne, uten pynt. Det gjør at alt som ligger mellom linjene blir desto sterkere, og førte til at jeg kjente etter på mine egne tanker om identitet, frihet og menneskelighet.

Og så kom slutten

Jeg var ikke forberedt på hvor sårt det skulle føles. Ikke dramatisk, ikke sentimentalt - bare stille og uunngåelig. En sånn slutt som legger seg som en liten stein i brystet. En påminnelse om hvor alene et menneske kan være, og hvor sterkt vi lengter etter mening, selv når alt rundt oss er borte.

Etter siste side ble jeg sittende med boken i hendene, bare satt helt stille. Ikke fordi jeg var tom, men fordi jeg var full av noe jeg ikke helt hadde ord for. For meg ble dette en leseropplevelse som var både sår og vakker. En roman som ikke slipper taket, som får deg til å se på verden - og deg selv - med litt andre øyne. Den etterlot meg med en følelse av både tap og klarhet. Og kanskje er det nettopp derfor den traff så sterkt.

Jeg som aldri har kjent menn av Jacqueline Harpman
Originaltittel: Moi qui n'ai pas connu les hommes, 1995
Oktober, 2026
Oversatt av Gøril Eldøen
Norsk, bokmål
104 sider
Innbundet, kjøpt

Lest 2026

1. Dune av Frank Herbert
2. Steal Like an Artist: 10 Things Nobody Told You About Being Creative av Austin Kleon
3. Alltings början av Karolina Ramqvist
4. Jeg som aldri har kjent menn av Jacqueline Harpman
5. Foster av Claire Keegan
6. Hodestups og andre noveller av Jørn A. Jensen
7. Dune Messiah av Frank Herbert