Señor Peregrino ~ Cecilia Samartin

Señor Peregrino er en roman av Cecilia Samartin som ble svært populær da den kom ut på norsk i 2006. Samartin ble født på Cuba under revolusjonen i 1961 og flyktet til USA hvor hun i dag bor sammen med mann og to katter. Hun er en veletablert forfatter som er oversatt til flere språk og har i flere år lagt på bestselgerlistene med sine bøker.

Fra bokens bakside: 

- Hvorfor kastet barna stein på meg, mamma?

Jamilet er en usedvanlig vakker jente i en støvete, meksikansk landsby. Men under klærne skjuler hun et grotesk fødselsmerke. Det er som om hun har sittet i djevelens hånd. 

Med håp om å bli som alle andre flykter Jamilet til USA. Hun får som jobb å ta seg av den gamle Señor Peregrino. Når han forteller om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostella, forandres alt.

Forlaget Juritzen skriver om boken at den "er en poetisk og overraskende fortelling om aldri å miste troen på kjærligheten. Om å våge å lever på den skjøre linjen mellom fantasi og virkelighet. Når du har lest boken vil sjelen din være fylt med duften av søt chili."

På forsiden står det at dette er "den nye Isabel Allende ispedd en dose Paulo Coelho", noe jeg langt fra er enig i. Det blir for mye klisjeer, i betydningen forslitte uttrykksmåter, og språket er platt. Selv om historien er grei nok gir ikke romanen meg en leseropplevelse som jeg vil anbefale videre. Jeg ble rett og slett skuffet etter å ha hørt så mye positivt om boken og satt igjen med en følelse av å ha lest en ukebladnovelle, og chilien ble altfor søt. Sånn sett var det helt i orden at de siste dagene har vært varme og solrike til lat lesing utendørs av denne romanen, den skal ikke dømmes for hardt! En lettlest og underholdende bok uten de store litterære opplevelsene.

Noen av landskapsbeskrivelsene er gode, men personskildringene er stort sett overfladiske og plumpe. Det fokuseres veldig mye på skjønnhet og kontrastene vakker/stygg, sømmelig/vulgær osv. blir for store.

Historien om Jamilet og Señor Peregrino fortsetter i La Peregrina, så vil tiden vise om jeg kommer til å lese den :)

• Sitat fra s. 40
• Sitat fra s. 278

En smakebit på søndag #21 [Samartin]

For tiden holder jeg på med to bøker, den ene ser det ut som jeg ikke kommer meg gjennom på en stund (The Moonstone) og den andre blir nok ferdiglest i løpet av dagen så jeg henter en smakebit fra den:

Sommeren er kommet for fullt og det er herlig å sitte ute å lese i solen! Det siste jeg leste før jeg lukket Señor Peregrino av Cecilia Samartin i går var slutten på kapittel 21, en av samtalene mellom hovedpersonen Jamilet og señor Peregrino.

- Den fullstendige åndsfraværelsen din i dag gjør meg overhodet ikke i tvil om at du enten er besatt eller forelsket.
Jamilet rødmet og fomlet med hendene, men sa ingenting. Hun begynte å rydde sammen kaffekrus og teskjeer, men stanset.
- Hvordan vet man om det er kjærlighet eller besettelse?
- Først vet du ikke forskjellen, svarte han. - Det tar tid å vite hva du holder på med, men alt av verdi tåler tidens tann. Det er ikke noe annerledes med kjærlighet.
- Hvordan kan jeg elske noen jeg knapt kjenner?
- Det skjer hele tiden, sa han og lente seg fremover i stolen. - Men vær forsiktig, Jamilet. Når du befinner deg i denne tilstanden, er ikke alltid ting som de ser ut til å være.

s. 278

Håper bare at det blir mer sommer,

og ikke som i fjor da vi hadde noen vidunderlige

dager i mai og niks mer!

En smakebit på søndag #20 [Samartin]

"Jamilet kjente en nervøs oppstemthet ved tanken på at hun var så nær målet. Reisen hadde vært lettere enn forventet. Hun hadde vært forberedt på å bruke dager, til og med uker, på å krysse grensen, fullstendig klar over at mange ble tatt og sendt tilbake bare for å forsøke igjen allerede neste dag. slik kunne det fortsette i ukevis, og ofte ble de mest utholdende arrestert og hold fengslet i måneder. Men her var hun, deltaker i en plan som var like ukomplisert som å gjøre husarbeid." 

s. 40

Endelig ble jeg ferdig med Mansfield Park og faktisk også Trainspotting og har startet på Señor Peregrino av Cecilia Samartin. Nå har jeg ikke kommet langt i denne boken, men at dette er "den nye Isabel Allende ispedd en dose Paulo Coelho" som det står på forsiden er jeg ikke enig i, så får jeg se om det endrer seg etterhvert som lesingen går fremover.