Jernet er ikke hardt ~ Sonja Nyegaard

Sonja Nyegaard debuterte med diktsamlingen Jernet er ikke hardt i 1994, utgitt på Aventura forlag. Hun er utdannet ved Statens Håndtverks- og kunstindustriskole, Forfatterstudiet i Bø og Forfatterskolen i København.

Det er noe litt nonchalant over diktene, på en dristig måte kan en kanskje si. Som forlaget Kolon skriver: "...[bildene] kolliderer og skaper nye og uventede betydninger." Her er altså ingen harmoni, men jeg skulle gjerne visst noe om hva hun mente når hun skrev disse diktene. Jeg har vridd og vendt på tekstene, men de poetiske metaforene glipper unna hver gang jeg mener å ha taket på dem.

Men siden det er lenge siden jeg både leste dikt og prøvde å forstå dem blir jeg nødt til å ta litt historie. Nyttig informasjon i denne forbindelse fant jeg i Gyldendals tidsskrift for litteratur, hos kritiker og universitetslektor i norsk (Helsingfors universitet) Hadle Oftedal Andersen. Ifølge ham er Nyegaard en av debutantene fra dette året (1994) som "stiller seg i ein intellektuell dialog med heile førestillinga om det postmoderne" og tar et oppgjør med 80-tallets kroppsmodernisme. Det nye i lyrikken utover 90-tallet er det naturlige og ikke-intellektuelle, en mer utvungen holdning til seg selv. Men Nyegaard har likevel elementer fra 80-tallets tenkemåte, hun er både innenfor og utenfor på en gang, som Andersen beskriver det.

I lys av dette blir diktingen hennes en smule mer forståelig. Kanskje.

Det glipper ut

det glipper ut

den ru heten blir til hud

det kan godt være

at du har okergult hav i natten

at ansiktet har flekker

som henter månen ut av tapetet

røyk i himlingen og

latter ved hjørnet

ansiktet blinker

det ligger aske i fortsettelsen