Livet - illustrert ~ Lisa Aisato

 

Hin dagen kikket jeg i bokhyllen for å lete etter en bok, og oppdaget (går det virkelig an!) Livet av Lisa Aisato. Ja, den var ulest (det går tydeligvis an). Jeg hadde jo gledet meg til den, og så har den på en eller annen måte blitt glemt innimellom andre leste og uleste bøker og annet som befinner seg i bokhyllen min. Men den er ikke ulest lengre, og godt er det! En bok som dette skal ikke være ulest, den skal blas i fremover og bakover, den skal ligge fremme slik at man kan ta den frem når som helst, til ettertanke eller bare for å beundre bildene.

Aisato skriver på omslaget at hun lenge har hatt en drøm om å utgi en samlebok med et utvalg av sine beste illustrasjoner. Da hun gikk gjennom samlingen, innså hun at det rett og slett var livet som lå illustrert fremfor henne, og med klassikere og nye tegninger ble ikke bare samleboken en realitet, den ble også en hyllet til livet, med opp- og nedturer. I boken følger vi livet fra barndom til alderdom, kjærlighet, sorg, tvil og glede. Illustrasjonene beskriver virkelig godt alle disse fasene vi er innom, enten det er slik eller slik. For Aisato skiller ikke mellom kjønn eller hudfarge, men ser på livet slik det kan fortone seg for alle og enhver. Jeg er fristet til å si helt politisk korrekt. Det er det eneste ankepunktet, men som kulturanmelder Gry Elise Jacobsen sier det, så tar Lisa Aisatos ingenting for gitt. Noen mener at Aisatos bilder er kitsch, men illustrasjonene er både originale og oppriktige slik jeg ser det, og om de er bredt omfavnet handler det om at de treffer noe hos svært mange. Og akkurat det er viktig, for bildene er virkelig fulle av uttrykk og får frem akkurat den stemningen som teksten forteller om. Teksten er kort, kun en setning til hvert oppslag, og gir dermed stort rom for å ta inn over seg bildene.

Boken anbefales varmt!

Livet - illustrert av Lisa Aisato
Kagge Forlag, 2019
Norsk, bokmål
190 sider
Innbundet, gave

Med fugl under armen

Norske bokbloggere holder samlesing av de nominerte bøkene for 2013, og bildeboken Fugl ble lest i februar. Boken leste jeg i mai 2013, og tenkte nå at det var på tide å ha boken med i barnehagen så jeg bestilte den en gang til på biblioteket og hadde den med under armen på jobb noen dager etter.

Flere barn ønsket at jeg skulle lese den med én gang, og mens jeg hadde boken på fanget spurte jeg hva de trodde den handlet om. Akkurat da var det seks barn omkring meg, fra tre til fem år. De syntes det var litt rart at jenten på omslaget satt i treet med nebb og fjær på magen, sammen med en fugl, og da vi bladde om og begynte å lese var det en som stilte spørsmål om jenten med det lange håret. Hva var skjedd? Var det samme jente som på fremsiden? Er det i det hele tatt en jente? Hm, det må vi finne ut! Og jeg leste videre. Nå er det ikke mye tekst, det er bildene som dominerer boken; store bilder og ofte på dobbeltsider.

Lesingen bekreftet det jeg skrev om at det dukker opp mange spørsmål underveis. Barna, både de yngste og etterhvert også de eldre, var nysgjerrige og undret seg over det vi så på bildene. De svarte også på mange av spørsmålene selv, noe som var veldig artig og interessant. Ofte ville de bla tilbake for å sammenligne bilder og finne svar på hvorfor-spørsmål. "Hun har klippet håret, og nå er det slik som fuglene", "og hun limer fjær på seg", "det er fordi hun har lyst til å fly", "men hun klarer det ikke".

Vi leste boken flere ganger, og det var treåringene som satt igjen til slutt. De fant stadig noe nytt på bildene, og hadde hele tiden spørsmål og noe de lurte på, men samtidig kom det flere og flere svar som "kanskje det er fordi at", "eller kanskje". En femåring kom også tilbake etter en stund, han hadde tydeligvis hørt etter på det vi snakket om selv om han holdt på med noe annet. "Hun klarer ikke å fly fordi hun er for tung", "ja", svarte en av de andre, "men når det vokser fjær på henne så får hun det til!"

Lisa Aisato har laget en vakker og melankolsk bildebok, om en jente som skulle ønske hun kunne fly bort med fuglene når den kalde vinteren nærmer seg. Men for å fly som en fugl trenger man vinger, fjær og helst et nebb også. Med andre ord har jenta et ganske stort, og kanskje umulig, prosjekt foran seg. Men hvis man bare ønsker det hardt nok, og vil det sterkt nok, så kan man faktisk få det til. Selv om det skjer med bitte små fugletripp.

Slik presenterer forlaget boken, men man får mye mer. Det skjer så mye mellom linjene, og jeg mener at barna oppfattet en del av dette ved at de kom med alle spørsmålene som de også forsøkte å besvare, og da spesielt de eldste som hadde mer filosofiske svar.

Fugl ~ Lisa Aisato

Denne bildeboken leste jeg først om hos Astrid Terese, som mente at det som først og fremt gjør boken så vakker er tegningene:

Det var vanskelig å finne ett bilde som var vakrere enn de andre, og hun anbefalte at man rett og slett tok turen til biblioteket for å bla gjennom boken selv. Deretter leste jeg om boken hos Julie, og da jeg hin dagen var inne på biblioteket for å bestille Spilletrilleboka (ja, den heter faktisk så) til musikkeksamens-forberedelser, bestilte jeg like godt Fugl også. Og hentet den i går. Og leste den i går. Og er helt enig i at dette er en nydelig bildebok!

Har du noen gang ønsket at du kunne fly?
Det er det eneste jenta i denne boka tenker
på - å kunne fly bort med fuglene når den
kalde vinteren nærmer seg. Dessverre synes
fuglene at jenta er litt for mye menneske og
litt for lite fugl til at de kan ta henne med
seg. Men av og til, hvis man virkelig, virkelig
ønsker seg noe, så kan det merkeligste skje...

Jeg husker godt mine egne drømmer om å kunne fly. Som oftest dreide de seg om å flykte, som oftest fra noe som var på bakken og som forsøkte å ta tak i meg i det jeg lettet. En psykoanalyse kunne helt sikkert funnet ut mer enn jeg selv har gjort ved å gå i dybden av disse drømmene for de var mye mer komplekse enn ønsket om å kunne fly. Og det tenker jeg denne bildeboken også er. For det er så mange spørsmål som dukker opp underveis.

Ettersom vi kun ser henne og bestefaren, kan det tenkes at hun ønsker å reise til foreldrene? Er de døde? Er det derfor hun trenger vinger? Historien er ikke opplagt og åpner for mange måter undre seg på sammen med barn. Hva er det som gjør at hun vil bli en fugl? Vil hun bort fra noe?



Parateksten gir en førforståelse som fungerer svært motiverende for videre lesing av boken: Tittelen Fugl sammen med et fargerikt bilde av en jente kledd som en fugl og en virkelig fugl sittende ovenfor hverandre, baksidepermen som går i ett med fremsiden, og innsidepermen med bilde av en grå, tett befolket by gir assosiasjoner til en forandring. Til og med tittelbladet er med på å gi en forventning om hva som videre skjer i fortellingen, litt hakkete skrifttype og en liten fjær under.

De store oppslagene som fyller dobbeltsidene gir fantastisk liv til historien, og kan bidra til mange samtaler mellom barn og voksne. På flere av oppslagene har jeg lyst til å vende om sidene for å se hva som hender videre. For deretter å vende tilbake bare for å se på bildene. Det er bildene som forteller mest og jeg sitter igjen med alt det som blir sagt mellom linjene. Som Julie nevnte kan boken tolkes på mange måter, og Aisato har selv skrevet om boken at den er en melankolsk fortelling om savnet etter å høre til og om å ønske seg noe som virker umulig.

Hvis man bare ønsker det hardt nok, 

og vil det sterkt nok, 

så kan man faktisk får det til.

Lisa Aisato N'Jie Solberg er født i 1981 og bor i Oslo. Hun er kunstner og har blant annet illustrert barneboken Sølvrevene og Den store Sangboken. I tillegg illustrerer hun bøkene om trollungen Tambar (2010), som skrives av Tor Åge Bringsværd.

Fugl av Lisa Aisato N'Jie Solberg
Gyldendal forlag, 2013
40 sider
Norsk bokmål
Bildedbok