mandag 30. juni 2014

Mansfield Park ~ Jane Austen

Mansfield Park er månedens 1001-bok i Lines lesesirkel og handler om Fanny Price som ti år gammel flytter til sine rike slektninger på godset Mansfield Park fordi moren beslutter å la søsteren, Lady Bertram (som var så heldig å kapre den rike Sir Thomas Bertram) ta seg av henne sammen med sin andre søster, Mrs Norris, som bor like ved. Fannys egen familie er fattige, hun har mange søsken. På Mansfield Park vokser hun opp med sine to kusiner, Maria og Julia, og to fettere, Tom og Edmund, og hun får utdanning og mulighet til å bli introdusert "properly into the world". Fanny beskrives som en grå mus og det er en slående forskjell i forhold til søskenbarna. Det starter ikke helt som forventet: Fanny savner hjemmet sitt og selv om ingen akkurat er uvennlige, er det heller ingen som gjør noe for å trøste henne. Den eneste som viser henne omsorg og vennlighet er Edmund. "She felt that she had a friend, and the kindness of her cousin Edmund gave her better spirits with everybody else." Edmund ser at hun er smart, kvikk i oppfattelsen, har god forstand og en forkjærlighet for lesing. De andre, spesielt Mrs Norris, bruker enhver anledning til å rakke ned på Fanny og fortelle henne hvor hun kommer fra for at hun ikke skal glemme tanten og onkelens velgjerning og almisser.

Jane Austen


Forrige gang jeg leste Mansfield Park lot jeg meg irritere over Fannys prinsippfaste karakter, hennes engstelse og naturlige anlegg for å opprettholde tradisjoner, samt hennes manglende vilje til å gjøre opprør. Det var ikke det at boken var dårlig eller at jeg ikke likte historien, men denne gangen har jeg gledet meg over så mye mer og irritert meg mindre. Kanskje fordi jeg nå leste den på originalspråket, men også pga en en avhandling jeg leste om hvor Marie Nedregotten Sørbø (en av Norges få Jane Austen-forskere) hevder at Austens romaner er sterkt farget av en ironisk fortellestemme, og en kritisk distanse til egen verden. Ironien rammer både foreldre og presteskap, kjønnsroller og klassesamfunn, samt ekteskapsmarkedet. Denne ironiske fortellerdistansen mener hun kommer lite frem i filmtolkningene. "Når bøkene til Jane Austen filmatiseres, minner de ofte mer om romansene hun parodierte." Sett i dette perspektivet blir bøkene mye mer forståelig der man gjerne tenker at de er romantiske, men Austen er usentimental og realistisk. Jeg fikk rett og slett en aha-opplevelse, for filmene jeg har sett har absolutt vært romantiske med klisjeen om den fullkomme kjærligheten og det er nettopp dette Austen parodierer.

Jane Austen levde i en brytningstid, og kvinnesynet ble også påvirket. Fra å være "aktivt deltakende i familiebedrifter, håndverk og handel", ble kvinnebildet fra midten av 1700-tallet "mer preget av hjemmesfæren; den borgerlige hustruen som syslet stillferdig innenfor husets fire vegger ble det nye idealet." (Elisabeth Aasen: Fra posisjon til avmakt: Kvinner og ledelse i kulturhistorisk perspektiv). Da Austen levde var blant annet forholdet til seksualitet mer åpent, påpeker Nedregotten Sørbø. Hun var altså "ikke et barn av den snerpete viktoriatiden", men levde tidligere, "i en mer åpen periode i overgangen mellom klassisismen og romantikken." Hun hadde et kritisk blikk på "ekteskapsinngåelser av egoistiske hensyn, fasadepussing og menneskers amputerte evne til å kommunisere og elske", noe som var temmelig radikalt syn på den tiden. Ifølge Store norske leksikon tilhører Austen romantikken rent kronologisk, men romanene hennes viser mer klassisk balanse og nøkternhet enn romantisk uro og heftighet.

Sir Thomas reiser til Antigua for å ordne med forretninger og når det etter et år er usikkert om han i det hele tatt kommer hjem legger Mrs Norris planer om å få Maria "well married" og den rike Mr Rushworth kommer i søkelyset. Han er kanskje ikke så pen og "with not more than common sense", men han blir oppriktig forelsket i Maria, som på sin side kun tenker på utsiktene for en stor inntekt og kunne bo i Londons fasjonable verden. Edmund er den eneste som ser noe galt med dette; han synes det er synd at søsterens lykke skal sentreres rundt inntekt, men bryllup blir planlagt med Sir Thomas sin velsignelse. Når søskenparet Mary og Henry Crawford flytter inn like ved blir dagene atskillig mer muntre, og ikke minst er det duket for konflikter. Crawford-søskenparet er unge, pene, sjarmerende mennesker med formue og Edmund faller for Mary, skjønt han har betenkeligheter ovenfor en god del av det hun sier og står for, noe han diskuterer med Fanny. Blant annet snakker Mary svært nedlatende om presteyrket når hun får vite at han skal ordineres, og kommer ofte med sarkastiske kommentarer. Henry på sin side er en stor flørt, og oppvarter både Maria, selv om hun er forlovet, og Julia.

En venn av Tom, Mr Yates, kommer på besøk og foreslår at de skal sette opp et skuespill. Edmund er i mot, men Tom trumfer det gjennom. Fanny finner stykket høyst upassende, men ingen hører på henne. Det blir mye øving, krangling og flørting, men akkurat da de skal starte første prøvespilling kommer Sir Thomas uanmeldt hjem og setter en stopper for det. Etter all flørtingen venter Maria at Henry skal kunngjøre sin kjærlighet til henne, men når så ikke skjer gifter hun seg med Mr Rushwort og reiser til London sammen med ham og Julia. Dermed blir Fanny den eneste unge dame igjen på Mansfield Park og følgelig mer sett og det spørres etter hennes mening i situasjoner hvor hun tidligere har blitt oversett.

Fanny blir overrasket over at Sir Thomas nå ser henne som en voksen kvinne og er mer vennlig enn ellers ovenfor henne, men modnes også mer - særlig når Edmund støtter farens utsagn om at hun er blitt en vakker, ung dame. Hun blir også en velkommen og invitert gjest hos Mary Crawford, som gjerne snakker om sin usikre fremtid. Det skinner gjennom at Fanny har utviklet følelser for Edmund som er mer enn søskenkjærlighet, og hun lider ved å høre deres betroelser. Mary liker ikke det hun kaller det enkle landlivet og ved et tilfelle mens de tre går en tur sier hun at "a large income is the best recipe for happiness I ever heard of. It certainly may secure all the myrtle and turkey part of it." Dette gjør Edmund svært betenkt, men han har likevel planer om å fri til henne, skjønt han lar seg stanse av hennes nedlatenhet og meninger som han ikke kan akseptere.

Et vennskap utvikles mellom Fanny og Mary, men Fanny skjønner at Mary har en dobbel agenda, rask i oppfattelsen som hun er; for det første å komme nærmere Edmund, og deretter å hjelpe Henry frem til Fannys hjerte. Henry er nemlig blitt forelsket i henne og ønsker å gifte seg. Fanny sier nei, hun har aldri likt ham, ikke bare er han den største flørt som tenkes kan, men han lever utelukkende i nuet og ser ikke fremover. Alle de andre synes det er svært merkelig - tenk å avslå giftermål med en så rik mann, bare fordi hun ikke er forelsket i ham! Når Fannys reiser for å besøke foreldrene og sine søsken kommer Henry dit for å se henne, for så å reise igjen for å ordne med noen forretninger. Sier han - det kommer nemlig som et sjokk for alle at Maria og Henry har reist avgårde sammen og ingen vet hvor de er. Fanny ønskes tilbake til Mansfield Park så det ordnes slik at Edmund henter henne, sammen med søsteren Susan.

Austen henvender seg til gjerne til leseren i bøkene, som i siste kapittel:

Let other pens dwell on guilt and misery. I quit such odious subjects as soon as I can, impatient to restore everybody, not greatly in fault themselves, to tolerable comfort, and to have done with all the rest.
My Fanny indeed at this very time, I have the satisfaction of knowing, must have been happy in spite of everything. 

Og videre når Edmund er over kjærlighetssorgen og begynner å tenke at kanskje Fanny er nettopp den hustruen han noensinne kunne ønske seg:

I purposely abstain from dates on this occasion, that every one may be at liberty to fix their own, aware that the cure of unconquerable passions, and the transfer of unchanging attachments, must vary much as to time in different people. I only entreat every body to believe that exactly at the time when it was quite natural that it should be so, and not a week earlier, Edmund did cease to care about Miss Crawford, and became as anxious to marry Fanny as Fanny herself could desire.

Austens romaner ender alltid lykkelig for de som fortjener det, altså de med prinsipper. Mary og Henry Crawford viser at de mangler dette, og det samme gjør Maria. De får ikke oppleve å være en del av den lykkelige slutten. Og Fanny - hun er da slett ikke kjedelig! Hun har et rikt indre liv, er reflektert og gransker sine tanker og følelser. Når Sir Thomas kommer tilbake fra Antigua tar hun for eksempel opp spørsmål som slavehandel, men når ingen andre sier noe forfølger hun ikke emnet for hun vil ikke fremstå som om hun ønsker å sette seg foran kusinene "by showing a curiosity and pleasure in [Sir Thomas'] information which he must wish his own daughters to feel." Ikke minst står hun prinsippfast på sitt i en situasjon der alle mener hun bør gjøre annerledes, og Sir Thomas opplever henne slik han kunne ønske sine døtre var. 

De som lar seg forføre av lidenskapelige følelser går det galt for, mens de mer nøkterne får oppleve lykke og kjærlighet. Manfield Park byr på humor og underholdning, men som samfunnssatire ligger hele tiden alvoret under og får leseren til å tenke over hvor latterlige datidens idealer var. Og temaet i Jane Austens bøker er ikke romanse, har jeg skjønt nå - dermed ser jeg ekstra mye frem til neste Austen-bok! 


Jane Austen




Mansfield Park av Jane Austen
Wordsworth Editions Limited, 2004
Engelsk
Pocket, gave
Lesesirkel 1001 bøkerMNSFIELD PARK

søndag 22. juni 2014

En smakebit på søndag (the ocean at the end of the lane)

I går startet jeg på The Ocean at the End of the Lane av Neil Gaiman og leste 33 sider fortløpende før det var på tide å se en serie på HBO. Romanen er Gaimans første for voksne siden 2005, og for ham selv var den en fantastisk overraskelse. Boken åpner med et sitat av Maurice Sendak, en amerikansk illustratør og barnebokforfatter. Det var han som skrev Til huttetuenes land, en bok jeg elsket som barn og som jeg ofte leste for mine egne barn da de var små.

I remember my own childhood vividly...I knew terrible things. But I knew I mustn't let adults know I knew. It would scare them.




Neil Gaiman

Smakebit

mandag 16. juni 2014

Urd ~ Ruth Lillegraven

Jeg har nettopp lest Urd av Ruth Lillegraven, en diktsamling som handler om to kvinner, Seselja og Cecilie, "to kvinner i kvar sin ende av det tjuande hundreåret" (fra forlaget), og kan si med én gang at jeg ble svært begeistret. Boken handler også om forgjengelighet, og starter med Cecilie som overtar det gamle huset på gården. Huset hvor Seselja bodde, hvor hun sydde for hele bygden, ugift og barnløs. Og Cecilie undres på om hun lengtet:

lengta ho etter
dette som vi har
som vi nesten gløymer at
vi har
denne
bregnegrøne
fugleungemjuke
tråden som spinn
mellom oss

Det er denne tråden som går gjennom hele boken, tråden som binder fortid, nåtid og fremtid sammen, for alt blir en gang borte, men likevel henger det sammen. I intervjuer har Lillegraven sagt at hun er opptatt av tiden som går, av det som forsvinner og blir borte for alltid, av generasjoner som avløser hverandre, noe jeg synes hun får så godt frem. Det er noe jeg selv har tenkt mye på etter at jeg fikk barn.

og så kjenner eg igjen dette søkket, denne vissa
alt dette skal bli borte, alt dette skal ta slutt

Diktene forteller om liv og død, levde liv og liv som lever, om tiden som går, sykdom, savn og sorg. Om lengsler og hvordan en kan se ens eget liv. Det er ikke trist å lese, men det er gripende. Å få frem så mye, så mange følelser, med såpass få ord, er virkelig godt gjort. Jeg kan ikke skilte med å kunne diktanalyse, men opplevelsen og følelsene som diktene fikk frem i meg er nok til at jeg kan anbefale denne boken.

all tida som
renn gjennom oss
piplar ut huda vår
vi merker henne
ikkje, vi trur det
berre er varmen

Selv om tiden går og mennesker og ting blir borte, er det likevel en tråd som forbinder, det flyter i blodet, sitter i veggene, roper fra glemselen og kommer frem igjen, selv etter to hundre år. Cecilie tar sine barn, tvillinger, med tilbake til det gamle huset og de gjør seg kjent med det. Livslinjen fortsetter.

Tittelen passer også godt til innholdet, og selv om Lillegraven først tenkte på ukebladet Urd, som var myntet på kvinnelige lesere, kan Urd også vise til norrøn mytologi hvor Urd (Urðr) var en av skjebnegudinnene som sitter ved brønnen Urdarbrunn under verdenstreet Yggdrasil og spinner på skjebnesveven. Slik flettes tittelen sammen med historien om de to kvinnene.

Ruth Lillegraven

Ruth Lillegraven (f. 1978) er fra Granvin i Hardanger, og bor nå i Bærum. Hun debuterte med diktsamlingen Store stygge dikt (2005) og har senere utgitt romanen Mellom oss og diktsamlingen Urd, som hun vant Brageprisen for i 2013. Hun har også gitt ut tre barnebøker, og jeg leste et sted at Haugen-diktet i begynnelsen av boken er et av hennes favorittdikt. Boken har jeg lest i forbindelse med Bokbloggerprisen 2013.

Urd av Ruth Lillegraven
Tiden Norsk Forlag, 2013
Norsk, nynorsk
120 sider
Pocket, lånt på biblioteket

søndag 15. juni 2014

En smakebit på søndag (urd)

Ettersom det skal stemmes på Bokbloggerprisen 2013 fra 31. juli - 15. august og jeg ennå har flere av bøken ulest lånte jeg dem på biblioteket og hentet dem i går, den eneste som mangler er De usynlige av Roy Jacobsen. Samtidig kom Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas i postkassen, sammen med Si at vi har hele dagen som jeg har lånt av Beathe. Det er ikke mye tid før avstemmingen så jeg startet straks på Urd av Ruth Lillegraven. Smakebiten er Olav H. Hauge sitt dikt som står helt i begynnelsen av boken, han var en en norsk forfatter og en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Diktet synes jeg er så fint, det viser at finnes håp og at livet har noe positivt å by på.

Og eg var sorg og heldt til i ei hole.
Og eg var ovmod og bygde attum stjernone.
No byggjer eg i næraste treet,
og um morgonen når eg vaknar,
trær fura gull på nåli.


Ruth Lillegraven

Smakebit

lørdag 14. juni 2014

Bøkene på 1001 listen jeg har lest


  1. Prinsessen av Clèves av Madame de la Fayette (fransk, 1678)
  2. Robinson Crusoe av Daniel Defoe (engelsk, 1719)
  3. Fanny Hill av John Cleland (engelsk, 1749)
  4. The Mysteries of Udolpho av Ann Radcliffe (engelsk, 1794)
  5. Munken av M. G. Lewis (engelsk, 1796)
  6. Mansfield Park av Jane Austen (engelsk, 1814)
  7. Persuasion av Jane Austen (engelsk, 1818)
  8.  Northanger Abbey av Jane Austen (engelsk, 1818)
  9. Frankenstein av Mary Wollstonecraft Shelley – (Frankenstein, the moderen Promethevs) – (engelsk – 1818)
  10. Den siste mohikaner av James Fenimore Cooper (amerikansk, 1826)
  11. Ringeren i Notre-Dame av Victor Hugo (fransk, 1831)
  12. Oliver Twist av Charles Dickens (engelsk, 1838)
  13. Anne Brontë - Agnes Grey (engelsk, 1847)
  14. Jane Eyre av Charlotte Brontë (engelsk, 1847)
  15. Stormfulle høyder av Emily Brontë (engelsk, 1847)
  16. Leietakeren på Wildfell Hall – Anne Brontë – (The tenant of Widfell Hall) – (engelsk – 1848) 
  17. Mary Barton av Elizabeth Gaskell (engelsk, 1848)
  18. Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe (amerikansk, 1852)
  19. Bleak House: Ødegården – Charles Dickens – (engelsk – 1853)
  20. Villette av Charlotte Brontë (engelsk – 1853)
  21. Store forventninger av Charles Dickens (engelsk, 1861)
  22. Alice i Eventyrland av Lewis Carroll (engelsk, 1865)
  23. En reise til jordens indre av Jules Verne (fransk, 1866)
  24. Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij (russisk, 1866)
  25. Månestenen av Wilkie Collins (engelsk, 1868)
  26. Småfrøkner – Louisa May Alcott – (Little women, or, Meg, Jo, Beth and Amy) – (amerikansk – 1868)
  27. Middlemarch: Bilder av livet i provinsen av George Eliot (engelsk, 1871-72)
  28. Anna Karenina av Leo Tolstoj (russisk, 1873-77)
  29. Det røde rommet av August Strindberg (svensk, 1879-80)
  30. Skatten på sjørøverøya av Robert Louis Stevenson (skotsk, 1883)
  31. Skam av Salman Rushdie – (Shame) – (engelsk – 1983) 
  32. Huckleberry Finns eventyr av Mark Twain (amerikansk, 1885)
  33. Hellemyrsfolket av Amalie Skram (norsk, 1887-98)
  34. Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf (svensk, 1891)
  35. Dracula av Bram Stoker (irsk, 1897)
  36. Buddenbrooks: En families forfall av Thomas Mann (tysk, 1901)
  37. Når villdyret våkner av Jack London (amerikansk, 1903)
  38. Forsyte-sagaen av John Galsworthy (engelsk, 1906 – 14 bind) (lest første)
  39. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (norsk, 1920-22)
  40. Jacob's Room av Virginia Woolf (engelsk, 1922)
  41. Prosessen av Franz Kafka (tsjekkisk, 1925)
  42. Mrs Dalloway av Virginia Woolf (britisk, 1925)
  43. Alberte og Jakob av Cora Sandel (norsk, 1926)
  44. Slottet av Franz Kafka (tsjekkisk, 1926)
  45. Til fyret av Virginia Woolf (engelsk, 1927)
  46. Lady Chatterleys elsker av D. H. Lawrence (engelsk, 1928)
  47. Orlando av Virginia Woolf (engelsk, 1928)
  48. Intet nytt fra vestfronten av Erich Maria Remarque (tysk, 1929)
  49. Larmen og vreden av William Faulkner (amerikansk, 1929)
  50. The Waves av Virginia Woolf – (engelsk – 1931)
  51. Tatt av vinden av Margaret Mitchell (amerikansk, 1936)
  52. Den afrikanske farm av Karen Blixen (dansk, 1937)
  53. Hobbiten, eller fram og tilbake igjen av J. R. R. Tolkien (engelsk, 1937)
  54. Stenbukkens vendekrets av Henry Miller (amerikansk, 1938)
  55. Vredens druer av John Steinbeck (amerikansk, 1939)
  56. Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren (svensk, 1945)
  57. Midaqq-smuget av Naguib Mahfouz (egyptisk, 1947)
  58. Cry, the Beloved Country av Alan Paton – (sør-afrikansk – 1948) 
  59. 1984 av George Orwell (engelsk, 1949)
  60. Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway (amerikansk, 1952)
  61. Dommeren og hans bøddel av Friedrich Dürrenmatt (sveitsisk, 1952)
  62. Giovannis rom av James Baldwin (amerikansk – 1956)
  63. Fuglane av Tarjei Vesaas (norsk, 1957)
  64. Drep ikke en sangfugl av Harper Lee (amerikansk, 1960)
  65. Den gyldne notatbok av Doris Lessing (engelsk, 1962)
  66. Glassklokken – Sylvia Plath – (The Bell Jar) – (amerikansk – 1963) 
  67. Spionen som kom inn fra kulden av John le Carré (engelsk, 1963)
  68. Wide Sargasso Sea av Jean Rhys (engelsk/karibisk, 1966)
  69. Den franske løytnants kvinne av John Fowles (engelsk, 1969)
  70. Eva Trout av Elizabeth Bowen
  71. De blåeste øyne av Toni Morrison (amerikansk, 1970)
  72. Lives of Girls and Women av Alice Munro (kanadisk, 1971)
  73. Surfacing av Margaret Atwood (kanadisk, 1972)
  74. Jeg tør ikke fly av Erica Jong (amerikansk, 1973)
  75. Sula av Toni Morrison (amerikansk, 1973)
  76. Harens år av Arto Paasilinna (finsk, 1975)
  77. Sangen om Solomon av Toni Morrison (amerikansk, 1977)
  78. Venusdeltaet av Anaïs Nin (amerikansk, 1977)
  79. I det mørke landet – J. M. Coetzee - (afrikaans – 1977)
  80. Petals of Blood Ngugi Wa Thiong'o (afrikansk - 1977)
  81. Jomfruen i hagen av A. S. Byatt (engelsk, 1978)
  82. Rosens navn av Umberto Eco (italiensk – 1980) 
  83. Tåpenes sammensvergelse av John Kennedy Toole (amerikansk, 1980) 
  84. Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo (norsk, 1981)
  85. Åndenes hus av Isabel Allende (peruansk, 1982)
  86. Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera (tsjekkisk, 1984)
  87. Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood (kanadisk, 1985)
  88. Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson (svensk, 1985)
  89. Elskede av Toni Morrison (amerikansk, 1987)
  90. Cat's Eye av Margaret Atwood (kanadisk, 1988)
  91. Min følgesvenns tempel av Alice Walker (amerikansk - 1989)
  92. Besettelse av A. S. Byatt (engelsk, 1990)
  93. American Psycho av Bret Easton Ellis (amerikansk, 1991)
  94. Ville svaner av Jung Chang (kinesisk/engelsk, 1991)
  95. Skrift på kroppen av Jeanette Winterson (engelsk, 1992)
  96. Jazz av Toni Morrison (amerikansk, 1992)
  97. Den hemmelige historien av Donna Tartt (amerikansk, 1992)
  98. The Robber Bride - Margaret Atwood (kanadisk - 1993)
  99. Trainspotting: togtitting av Irvine Welsh (skotsk, 1993)
  100. The Master of Petersburg av J. M. Coetzee
  101. Alias Grace av Margaret Atwood (kanadisk, 1996)
  102. Timene av Michael Cunningham (amerikansk, 1998)
  103. Vanære av J. M. Coetzee (afrikaans/engelsk, 1999)
  104. Den blinde morderen av Margaret Atwood – (The Blind Assassin) – (kanadisk – 2000) 
  105. The Heart of Redness av Zakes Mda (2000)
  106. Plattform av Michael Houllebecq (fransk, 2001)
  107. Kafka på stranden av Haruki Murakami (japansk, 2002)
  108. Det jeg elsket – Siri Hustvedt – (What I Loved) – (amerikansk – 2003) 
  109. Ut og stjæle hester av Per Petterson (norsk, 2003) [fra den norske listen]
  110. Berlinerpoplene av Anne B. Ragde (norsk, 2004) [fra den norske listen]
  111. Storm i juni av Irène Némirovsky (fransk, 2004)
  112. Saturday av Ian McEwan (engelsk – 2005)
  113. The Accidental av Ali Smith (engelsk, 2005)
  114. Kjærlighetens historie av Nicole Krauss (amerikansk, 2005)
  115. En halv gul sol av Chimamanda Ngozi Adichie (nigeriansk, 2006)
  116. Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid - (The Reluctant Fundamentalist) - *(pakistansk, 2007)
  117. Barnas bok av A.S. Byatt (engelsk, 2009)
  118. Cain av José Saramago (portugisisk, 2009)
  119. Fornemmelsen for slutten av Julian Barnes (engelsk – 2011)
  120. På stedet mil av Ali Smith – (There but for the) – (skotsk – 2011)
  121. Stillitsen av Donna Tartt (amerikansk - 2013)
  122. Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie - (nigeriansk, 2013)
  123. 10:04 av Ben Lerner (amerikansk, 2014)
  124. Winter av Ali Smith (britisk, 2017)
  125. H(A)PPY av Nicola Barker (britisk, 2017)


fredag 13. juni 2014

Jane Austens daglige rutine

For lenge siden leste jeg en artikkel om hvilke daglige rutiner noen av de største innen litteratur og vitenskap har og hadde, basert på boken Daily Rituals: How Great Minds Make Time, Find Inspiration, and Get to Work: How Artists Work av Mason Currey. Jane Austen (1775-1817) er en av de som presenteres i artikkelen, og det fremkommer at hun aldri bodde alene og var lite alene i sitt daglige liv. Hennes siste hjem, et lite hus i landsbyen Chawton, var intet unntak; her bodde hun sammen med moren, søsteren Cassandra, en nær venn og tre tjenere, og det var alltid besøkende som kom innom.

Jane Austen skrev likevel mye, og i Chawton (hvor hun bodde mellom 1809 og 1817) reviderte hun tidligere utgaver av Sense and Sensibility og Pride and Prejudice for utgivelse, og hun skrev tre nye romaner; Mansfield Park, Emma og Persuasion. Hun skrev i familiens stue, og var nøye med å ikke avsløre ovenfor tjenerne, besøkende eller andre utenfor hennes indre familie hva hun holdt på med, og hun skrev på små ark som lett kunne legges bort, eller dekkes med et stykke trekkpapir. Mellom døren og kontorene var det en svingdør som knirken når den ble åpnet, og hun protesterte mot å ordne dette fordi det ga henne varsel når noen kom.

Før noen av de andre stod opp om morgenen, var Austen klar med pianospill, og ved nitiden organiserte hun frokost, som var hennes hovedoppgave i husarbeidet. Etter frokosten satte hun seg for å skrive, ofte med sin mor og søster sittende å sy i nærheten. Hvis det kom besøkende gjemte hun papirene og deltok med syarbeid. Middag ble servert 15.00 - 16.00, og etterpå var det samtale, kortspill og te. Kvelden ble brukt til å lese høyt fra romaner, og Austen leste sine work-in-progress arbeider for de andre kvinnene.

Selv om hun ikke hadde den uavhengigheten og privatliv som en moderne forfatter kan forvente, var Austen heldig med ordningen. Familien respekterte skrivingen, og Cassandra tok det meste av byrden med husholdningen, noe som var en stor lettelse for romanforfatteren som en gang skrev at "Composition seems to me impossible with a head full of joints of mutton & doses of rhubarb" (komposisjon virker for meg umulig med et hode fullt av fårekjøtt og biter av rabarbra).

wikipedia leste jeg at huset i Chawton var en del av broren, Edward, sine eiendommer og at moren og søstrene ble tilbudt å bruke det. Her var livet roligere enn det hadde vært, og de hadde lite omgang med naboene. Austens niese, Anna, beskrev familiens liv som "et veldig rolig liv, i henhold til våre ideer, men de leste mye og i tillegg til husholdningen arbeidet de med fattige og underviste enkelte jenter og gutter for å lære dem å lese eller skrive." 
Jane Austen,
 malt med vannfarger av søsteren, Cassandra i 1804

onsdag 11. juni 2014

Den ensomme polygamisten ~ Brady Udall

Brady Udall
I november 2012 leste jeg et innlegg av Maria Harstad, pocketredaktør hos Cappelen Damm, på Forlagsliv.no, som umiddelbart vekket nysgjerrigheten min:

Polygami – en fristende tanke?
Møt familien Richards – en mann, fire koner, tjueåtte barn.

Maria hadde et par eksemplarer å gi bort og jeg sendte sporenstreks en epost og mottok Den ensomme polygamisten snart etter. Boken ble satt i hyllen til anledningen bød seg, og faktisk bød den seg ikke før nå, egentlig takket være Bjørg og hennes Bokhyllelesing.

Boken handler om Golden Richard, en mann med stor familie, et vaklende entreprenørfirma og noen hemmeligheter. En av dem er at han bygger et bordell, en annen at han begjærer en kvinne som ikke er hans kone. Historien starter med Goldens bekymringer over at løgnene hans skal komme frem i lyset. Siden han for tiden arbeider på en byggeplass langt unna er han stort sett hjemme i helgene og hver gang han kommer inn i et av husene sine føler han seg som en fremmed, en utlending ukjent med stedets skikker. Det er alltid mye som står på, og han må hele tiden hente seg inn for hver gang han er borte. Konene og barna virker så sammensveiset, mens Golden er mer på utsiden; "Sannheten var at han aldri visste hvem det var meningen at han skulle være hos om natten."

Det hele er jo komisk: det lages ukeplaner og oversikter, men konflikter og uoverensstemmelser florerer og likevel kjenner Golden for først gang på lenge noe som minner om håp og at alt kanskje kom til å ordne seg. Men bekymringene vokser seg stadig større og Golden har ikke kontroll over livet sitt. "Hvordan blir en sjenert, ensom gutt fra Louisianas bakevje en Guds apostel, ektemann til fire koner, far til 28 barn? Lettere enn man skulle tro."

Udall balanserer historien på en glimrende måte ved å skifte perspektiv og ved å skyte inn tilbakeblikk fra de personene som er i fokus. Selv om det er Golden romanen handler om, blir leseren også nærmere kjent med Trish (kone nr. 4) og Rusty (sønn nr. 5). Denne vekslingen gir et godt innblikk i hvordan det kan oppleves å leve i og vokse opp i en så stor familie. Helt siden Golden var barn har alle valg blitt tatt for ham, noe som har ført til en ubesluttsom karakter. Fire koner krever Goldens tid og tilstedeværelse, men familien holder på å gå i oppløsning og Golden har ingen formening om hva han skal gjøre med det. Konene begynner å bli utålmodige, de forventer at han skal være mer handlekraftig. Det går også gjerne uker før en av dem er alene med ham, og da er det ikke greit å være kvinne som skal leve etter Guds prinsipp, som blant annet innebærer å sette barn inn i familien.

Rusty, tjukkasen med de rotete tankene, oversett, forbigått, sint, er konstant på jakt etter oppmerksomhet fra foreldrene. Å vokse opp i en så stor familie kan lett gjøre at en forsvinner i mengden, som individ blir det vanskelig å eksistere, det er som gruppe de står sammen. Som Rusty tenkte på det: "det var som om alle var bundet sammen av en usynlig tråd", et nett det var umulig å komme ut av. Han legger planer som kan gi ham en normal familie, hvor han kan få den oppmerksomheten han har behov for. Det er lett å fascineres av hvordan livet i en storfamilie som polygame familier er, men hvordan barna har det kan komme i bakgrunnen. Udall har selv erfaring med å være barn i en slik mengde hvor det er lett å bli oversett, men selv om han hadde sine problemer gikk det greit. Rusty er barnet han kunne blitt dersom han hadde blitt ignorert.

Å være polygamist virker til tider komplisert, men å være en uærlig polygamist, det "var en usedvanlig krevende øvelse". Golden klarer til slutt å mobilisere styrke til å ta en avgjørelse, til å handle, for at familien skal holde sammen. Det krever en god porsjon selvransakelse og en del hendelser som tvinger ham til å se livet i et nytt perspektiv.

Den ensomme polygamisten overrasket meg; jeg tenkte på den som en bok å lese når det ikke var andre i nærheten, men fant en interessant og humoristisk historie, med en god porsjon elementer til ettertanke. Blant annet om polygami i seg selv. Som Udall sier, fascinasjonen hos folk ligger i sex, men det er mer i det enn som så. I sin research oppdaget Udall at polygamister stort sett var som folk flest, bortsett fra at de hadde seks koner og trettiseks barn. Mange han snakker med blir frastøtt av polygami, fornærmet av selv ideen om det; det er motbydelig, bakstreversk, sjåvinistisk, merkelig. Selv sier han at det kan være alt dette, men i teorien, og i praksis, avviker det ikke så mye fra våre kulturelle tradisjoner.

Years ago a grizzled polygamist asked me why it was socially acceptable for Hugh Hefner to keep a harem of nubile hotties--all young enough to be his granddaughters--while he was considered a criminal under the law for formally marrying and committing himself to his three wives for life. I had no answer for him.


Brady Udall vokste opp i en stor mormonerfamilie i Arizona, og underviser i skrivekunst ved Boise State University i Idaho. Han debuterte med en novellesamling i 1998 og ga ut sin første roman i 2001. Den ensomme polygamisten er hans andre og kom ut i 2010. Udall har sagt om årsaken til å skrive om polygami er at hans tippoldefar var polygamist, og hans tippoldemor var andrekonen, og hadde det ikke vært for polygami, ville ikke han selv eksistert. Dermed føltes det riktig å skrive en roman om emnet.

Den ensomme polygamisten av Brady Udall
Originaltittel: The Lonely Polygamist
Cappelen Damm, 2012
Norsk, bokmål
538 sider
Pocket, gave
Bokhyllelesing

tirsdag 3. juni 2014

Sommerlektyre 2014

Beathe spør om sommerens bøker i Boken på vent i dag, og selv om jeg har noen planer vet jeg at det kommer til å bli litt tilfeldigheter også. De bøken som er planlagt er som følger:

Først og fremst skal jeg lese ferdig Den ensomme polygamisten som jeg har kommet ca. halvveis i, og som er Bokhyllelesing.

Brady Udall
Golden Richards, ektemann med fire koner og 28 barn, er langt inne i førtiårskrisen. Familien har vokst til et overdimensjonert minibaroni full av usikkkerhet og rivalisering, og han trekker seg lenger og lenger unna jo større problemene blir.

Brady Udall forteller en tragikomisk historie om en dypt troende mann som, lammet av sorg og kravene fra jobben og familien, blir viklet inn i en affære som truer med å ødelegge fremtiden til hele familien.


The Ocean at the End of the Lane skal jeg lese sammen med Rufsetufsa, og boken bestilte jeg fra Bokklubben nå i morges. Hva er det med Gaiman, har jeg spurt meg selv, for det virker som om folk enten elsker eller hater bøkene. Til nå har jeg kun lest Coraline, som er en barnebok (anbefales over elleve år). Den likte jeg godt (det gjorde også ungene mine). 


Flommens år avbrøt jeg tidligere i år fordi jeg hadde for mye på meg og jeg synes akkurat den boken fortjener bedre enn å tvangsleses, så jeg gleder meg til å fortsette sammen med Hedda!


Om kjærlighet og skygge er Bokhyllelesing i juli og jeg gleder meg til å lese Isabel Allende igjen!


I lesesirkelen 1001 bøker leses det denne måneden Mansfield Park av Jane Austen, neste måned er det Arto Paasilinnas Harens år og i august The God of Small Things av Arundhati Roy. Disse satser jeg på å få med meg!

Det er sikkert mer enn nok, men jeg håper å få med meg mer av Ragnhild Jølsen også, og sannelig har jeg også bestilt Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas :)

God lesesommer!
Boken på vent

søndag 1. juni 2014

En smakebit på søndag (mansfield park)

Mansfield Park er månedens 1001 bok og selv om jeg har lest den en gang før, tenkte jeg at det kunne være interessant å lese den på engelsk for jeg har nemlig Austens samlede verker som jeg vant i en give away for omtrent ett år siden.

Jeg hadde også med en smakebit den gang, jeg var ikke så veldig begeistret for boken, men nå som jeg har fått øynene opp for Austens satire er jeg spent på om jeg kommer til å mene annerledes, og ikke minst hvordan den er å lese på originalspråket. Denne gangen er smakebiten fra starten av boken ettersom jeg nettopp har begynt å lese den.

About thirty years ago, Miss Maria Ward of Huntingdon, with only seven thousand pounds, had the good luck to captivate Sir Thomas Bertram, of Mansfield Park, in the county of Northampton, and to be thereby raised to the rank of a baronet's lady, with all the comforts and consequences of a handsome house and large income.
s. 473

Jane Austen

Jane Austen

Smakebit