Pyongyang ~ Guy Delisle

En tegnet reise i Nord-Korea

Som jeg nevnte da jeg skrev om Jerusalem: Chronicles from the Holy City synes jeg tegneserieformen er en fin måte å formidle reiseopplevelser på. Dennne gangen har jeg lest om Delisles to måneders opphold i Pyongyang, hovedstaden i Nord-Korea. Den tegnede historien gir et innblikk i et lukket land som vi vet lite om, et svært isolert militærdiktatur og jeg synes tegningene og de ofte humoristiske kommentarene og vinklingen på situasjoner får godt frem hvordan Nord-Korea er som land og regime. Innimellom er han også temmelig sarkastisk når det gjelder forholdene menneskene der lever under. Delisle var i hovedstaden i 2001 for å lede en gruppe koreanske animasjonsarbeidere, som var billig arbeidskraft for det franske animasjonsselskapet han jobbet for.  

Det er heldigvis kommet ut historier fra mennesker som har rømt fra landet, eller som har besøkt det, både i bokform og film. Noe myndighetene nok ikke er særlig begeistret for. I disse dager har Nord- og Sør-Korea de første samtaler på mange år, i håp om en løsning på den spente situasjonen som har vart i flere måneder. 

Boken kom først ut i 2003 og er oversatt til flere språk. Delisle kalte Pyongyang for en spøkelsesby, og da han var i Stavanger i 2008 for å presentere boken sa han følgende i et intervju med Klassekampen:

Spør du andre som har vært der, vil de beskrive Pyongyang som en spøkelsesby. Der er uhyre rent og fritt for visuell støy som reklame eller forstyrrende farger. Ingen går formålsløst rundt eller bare spaserer. Menneskene er alltid på vei et sted og da i store grupper, som soldater. Klærne er triste, grå og så langt unna sexy en kan komme.

På flyplassen blir han møtt av guiden som skal være med ham under oppholdet, alle utlendinger får en personlig guide som skal følge dem rundt. Det er ikke mange som får komme inn i landet, og det er forbudt å ferdes rundt på egen hånd. Internett fantes ikke, og fremdeles er det de færreste innbyggerne som har tilgang. Et helt nytt 3G-mobilnett er et lite skritt mot åpenhet mot omverden, men foreløbig er det kun turister som får lov å bruke det. Delisle beskriver en by uten kafeer og med få underholdningstilbud, og hvor utlendinger er uten mulighet for kontakt med lokalbefolkningen. I en artikkel om hverdagen i dagens Nord-Korea leste jeg at selv om det har skjedd en del samfunnsendringer, er landet ressurssvakt og mye ligner slik forholdene var i Norge for hundre år siden - og hovedstaden og landsbygden er to vidt forskjellige verdener.

På et av de få hotellene som finnes for utlendinger får han rom i den eneste etasjen med lys, strømforsyningen er nemlig rasjonert pga ustabile tilførsler.  

I alle rom, i alle etasjer, i alle bygninger i hele Nord-Korea, er det fotografier av pappa Kim og hans avkom side om side på veggen.

s. 29

I 1995 måtte regimet sette døren på gløtt etter at omfanget av sultkatastrofen ikke kunne skjules, og et hundretall bistandsarbeidere ble sluppet inn. Organiseringen av landet gjorde at matvarebistanden kunne brukes som et maktmiddel:

På samme måte som med fotografiene er også slagord plassert overalt. En dag tar guiden ham med til Vennskapspalasset, en av de obligatoriske serverdighetene med to bygninger fulle av gaver som har blitt sendt fra andre deler av verden til Kim II Sung og Kim Jong II. Etter besøket har de en piknik og Delisle ser sitt snitt til en liten utflukt:

Guy Delisle (f. 1966) kommer fra Quebec i Canada og har gitt ut en rekke tegneserier. Han har studert animasjon på Sheridan College i Toronto og senere aarbeidet i CinéGroupes animasjonsstudioer i Montreal.

Pyongyang av Guy Delisle
Aschehoug, 2008
Oversatt av Thomas Lundbo
Norsk, bokmål
176 sider
Lånt på biblioteket

En smakebit på søndag [pyongyang]

Smakebiten er fra Pyongyang, en tegneseriebok av Guy Delisle fra sitt opphold i Nord-Korea hvor han var i to måneder for å lede en gruppe animasjonsarbeidere som var billig arbeidskraft for det franske animasjonsselskapet han jobbet for. Boken leste jeg ut i går og den neste blir skildringene hans fra Burma. Her har han akkurat landet i Pyongyang:

Jerusalem: Chronicles from the Holy City ~ Guy Delisle

Jerusalem: Chronicles from the Holy City av Guy Delisle er en reiseskildring fra Delisles ettårige tur til Israel sammen med sin samboer, som jobbet for Leger Uten Grenser, og deres to barn. De ankom august 2008, og han oppdaget fort at Jerusalem ikke er helt hva han hadde forventet. Guy Deslie (f. 1966) er en canadisk tegneserieskaper og animatør, og hadde fra før skrevet tre andre reiseskildringer: Shenzhen, Pyongyang og Burma Chronicles.

På forhånd hadde jeg lest en anmeldelse på bokelskere.no og var forberedt på at forfatteren holder en nøytral tone i forhold til Midtøsten-konflikten, og at boken ikke bør tolkes politisk. Men en interessant reiseskildring er det. Og likevel, der boken ikke skal være politisk blir den likevel det. Og skildringene er humoristiske, til tross for konfliktene som hele tiden er tilstedeværende.

De bor i Øst-Jerusalem og mens samboeren jobber, utforsker Delisle byen og omkringliggende steder. Han forteller og illustrerer sik han opplever og ser det ved å beskrive dagliglivet uten å komme med analyser. Selv om jeg visste en en god del om situasjonen i Israel var det interessant å lese om vanskelighetene ved å komme seg frem i Jerusalem, problemene han møter i sikkerhetskontroller og historiene til mennesker han møter. For eksempel det at jøder og arabere har sine egne transportsystemer og bussene kjører kun i sine "egne" steder. er full av motsetninger og kulturelt mangfold. Og da han besøker Vest-Jerusalem er den delen helt annerledes enn østkanten, her er det ordentlige fortau og utendørs kafeer, en park med lekeplass og til og med søppelspann som ikke er overfylte.

9 post-it lapper med notater.

En dag går han til den gamle delen av Øst-Jerusalem og stopper for å spise. 

Her får han en betrakting om grenser fra innehaveren.

Etter en måned ser han delingsmuren, eller separasjonsbarrieren, (som han blir overrasket over er så høy), da han er på vei til kontrollposten i Qalandiya sammen med to kvinner fra en organisasjon kalt "Machsom Watch" eller "Checkpoint Watch". De skal observere og skrive om hva de ser på sin nettside som et vitnesbyrd om hvordan palestinere blir behandlet.

Det er i det hele tatt mange forskjellige organisasjoner, mange jeg aldri har hørt om før.

I løpet av året reiser han rundt og får sett mange av de kjente stedene. Når de får besøk til jul er det ingen problem å finne noe å gjøre, og ettersom Israel har en historie som er knyttet til mange viktige historiske hendelser byr sightseeing i Jerusalem på allsidige opplevelser. 

"The logistics of everyday life".

Noen søndager drar han sammen med en danske han møtt og barna til en strand i Tel Aviv. Det er en helt annen verden! "No kippas, no veiled women, no fundamentalists...".

Etter hvert synes Delisle at det er vanskelig å ha en tro i denne absurde byen. 

Det er så mange delinger, for eksempel i Hebron som er delt inn i to områder: H1, som er kontrollert av palestinere, og H2 som er kontrollert av den israelske hæren for å beskytte bosetningene.  

Vestbredden er delt i tre områder, etter Oslo-avtalen; A, B og C områder. Israel skulle ha full sivil og militær kontroll over C-området (60%), i B-området skulle de palestinske selvstyrmyndighetene ha sivil kontroll, mens Israel beholdt den militære kontrollen (20%) og A-området full palestinsk kontroll (20%). 

Men det er teoretisk, får Delisle vite, ettersom den israelske hæren nesten hver natt kommer inn i Ramallah (som er i område A) for å arrestere og avhøre innbyggere. 

Det er også satt opp utallige kontrollposter og veisperringer som begrenser palestinernes bevegelsesfrihet. 

Mens de er der blir Gaza bombet av Israel, senere referert til Gaza-krigen. Den varte i tre uker og da Delisle senere snakker med med en som hjalp til på sykehusene kan hun fortelle om bombetyper til og med de norske kirurgene ikke hadde sett før ("and they've seen a lot"). Da jeg nevnte dette for husbonden kunne han straks opplyse meg om at legen Mads Gilbert, sammen med sin kollega Erik Fosse, ble internasjonalt kjent da de klarte å komme seg inn i Gaza og dermed ble de eneste vestlige vitnene til krigshandlingene. Jeg husket det da han sa det, at de var mye i mediene og rapporterte fra Gaza, men kom altså ikke på det da jeg leste boken. 

Samfunnet i Israel er svært motsetningsfylt og ulikt, med mennesker fra mange forskjellige land, og mange ulike religiøse grupperinger innen jødedom, kristendom og islam. Til tross for dette går livet sin gang og folk kommer sammen i hverdagssituasjoner som for eksempel på lekeplassen.

Han blir spurt om å bli med på en workshop i Gaza, noe som vil være vanskelig:

"Getting into North Korea was easier!"

For meg var dette en fin måte å utforske Jerusalem og Israel på, og en gang har jeg lyst til selv å besøke byen, det ville vært en spesiell opplevelse - men først skal jeg til Kina, Burma og Nord-Korea!

Boken vant hovedprisen i 2012 for beste album på Seriefestivalen i Angoulême, den største seriemessen i Europa.

Jerusalem: Chronicles from the Holy City av Guy Delisle
Drawn & Quarterly, 2012
Engelsk
336 sider
Lånt på biblioteket

En smakebit på søndag [jerusalem]

Boken Jerusalem - Chronicles from the Holy City av Guy Delisle startet jeg på samme dag som jeg hentet den på biblioteket. Det er en reiseskildring fra Delisles ettårige tur til Israel sammen med sin partner og deres to barn. Jeg har ikke kommet lengre enn til side 14 hvor han finner ut at Jerusalem ikke helt er hva han hadde forventet: