The Forsyte Saga ~ John Galsworthy

The Man of Property 2 

Jeg klarte ikke å bli ferdig med The Man of Property i tide til bloggdatoen i november, men nå er det ferdiglest og andre del av omtalen er klar. Har du ikke lest første delen (med presentasjon av boken), kan du gjøre det her.

Sånn gikk det altså! Jeg var kommet til side 114 (av 247), og selv om jeg på forhånd i hovedtrekk visste hva som kom til å skje er det noe annet å lese det. Dessuten skal jeg lese de andre bøkene i serien samt se filmatiseringen og da blir jeg simpelthen nødt å lese videre. Ikke for at det var noe offer, jeg koste meg med denne historien! Og så liker jeg godt fortellerstilen og det engelske språket, som jeg hadde litt vanskeligheter med å komme inn i til å begynne med. 

Familien Forsyte begynner å rakne i skjøtene og det snakkes om en mulig skandale med tanke på Irene. Ordet "skandale" har de både vansker med å si høyt og å tenke, det må nærmest hviskes. Det er noe tragisk ved det hele, og noe Galsworthy ønsket å vise; samfunnets umenneskelige moral. 

Ekteskapet mellom Soames og Irene er ikke lykkelig. Irene var i utgangspunktet ikke interessert i å gifte seg med ham, og som nevnt bestemte Soames seg for å bygge et hus på landet og engasjerer en arkitekt, Philip Bosinney, som forelsker seg i Irene. Og hun i ham, hvorpå de innleder et forhold. Det hele ender med at Soames voldtar Irene i ren frustrasjon og hun flykter uten å ta med seg noe av det han har kjøpt til henne.

Jeg savner en mer inngående beskrivelse av Irene, det er som om jeg ikke helt blir kjent med denne karakteren og kun kan forestille meg hvordan hun har det på bakgrunn av tidligere lesing fra tidsperioden og kunnskaper om datidens oppbygging av samfunnet. Det handler mer om hvordan menn ser henne, og dette blir hennes bane for hun kan ikke hjelpe for at de finner henne attraktiv. I alle fall gjør hun ingenting for å være det, men har en naturlig intelligens, forstand og sensitivitet som ikke er forenelig med den typiske engelske overklassen. Soames virker som en lidenskapelig person, men aner ikke hvordan han skal uttrykke dette og kjærligheten vises ved eiertrang. Irene går med på å gifte seg på betingelsen av at Soames går med på å "sette henne fri" hvis ekteskapet ikke fungerer. Dette går Soames med på, men han kan ikke på noen måte ettergi dette kravet på det tidspunktet Irene ønsker det. Han er jo "a Man of Property"! Han er en samler, en samler av vakre ting og Irene er en av dem - som en vakker gjenstand han har kjøpt. 

Når det gjelder kjærligheten får unge Jolyon Forsyte i oppdrag av sin far å undersøke hvordan det har seg med Bosinney, siden June (barnebarn til den gamle Jolyon og datter av unge Jolyon) var forlovet med Bosinney og lider stor kjærlighetssorg. Den unge Jolyon ser at kjærligheten mellom Irene og Bosinney er "the real thing" - akkurat slik det hadde hendt ham selv...

Slutten på The Man of Property er åpen, det vil si - uten å røpe noe - at i utgangspunktet kan både det ene og det andre skje. Nå skal jeg lese The Monk, og dessuten har jeg lånt Persepolis på biblioteket så det blir ingen lesing av hvordan det går med Forsytene og de andre karakterene på en stund. Men det kommer!

~

The Man of Property del 1

Kilder:

Wikipedia

Scandalous Women

The Forsyte Saga ~ John Galsworthy

The Man of Property 1 

Boken var forbausende vanskelig å komme inn i og første siden ble lest flere ganger, og jeg er ikke helt sikker på årsaken for etterhvert gikk lesingen lettere og jeg trengte ikke slå opp ord hele tiden. Kanskje det bare var en kode jeg måtte knekke for å komme i gang, jeg skjønte rett og slett ikke hele innholdet av de første avsnittene. Selv om jeg oversatte ordene fikk jeg ingen sammenhengende betydning, noe som ble maktpåliggende for å fortsette - det var tross alt introduksjonen! Men som sagt, det gikk til slutt og jeg kunne starte lesingen av denne fascinerende historien, skjønt jeg er langt fra ferdig!

Familien Forsyte presenteres som en velstående familie i den øvre middelklassen på slutten av Victoriatiden, med problematiske forhold som skjules bak en vellykket fasade. Som hos alle familier med respekt for seg selv har Forsytene hemmeligheter (som alle vet om), for eksempel at Irene angrer på at hun giftet seg med Soames Forsyte. Hun har nemlig bedt om separate soverom, et rykte som når alles ører. Irene er blendende vakker og tiltrekker seg menns oppmerksomhet (og begjær), noe Soames er lite fornøyd med. Han liker ikke at Irene omgås andre mennesker, og spesielt ikke menn. Han ser at hun blomstrer og stråler i selskap med andre enn ham selv, og han kan ikke forstå den dype underliggende uviljen hun har mot ham.

The gods had give Irene dark brown eyes and golden hair, that strange combination, provocative of men's glances. The full soft pallor of her neck and shoulders, above a gold-colored frock, gave to her personality and alluring strangeness.

Søsknene som utgjør den eldre generasjon Forsyte lever i luksus arvet fra en suksessfull arbeidsmann, og de er hele tiden bevisst på sine posisjoner og eiendeler for de er fullstendig klar over at deres rikdom er av det "nye" slaget. The Man of Property handler hovedsaklig om Soames Forsyte fra den yngre generasjonen, en mann som har gjort det svært godt som sakfører og har samlet alt hva han kan ønske seg som en "Man of Property" - bortsett fra sin kones kjærlighet. For å gjøre noe med dette får han arkitekten Phillip Bosinney til å designe og bygge et praktfullt hus på landet. Bosinney er forlovet med datteren til Soames fetter, June, og blir møtt med mistro fra hennes familie ettersom han ikke har noen formue og mistenkes for å være ute etter Junes penger; hun er nemlig arvtaker etter gamle Jolyon Forsyte. Oppriktig misbilligelse og mistro hindrer ikke familiemedlemmene i å samles hos gamle Jolyon for å feire hans barnebarns forlovelse, det er den første sammenkomsten på tolv år og til tross for sine ulikheter har de nå gått sammen mot en felles fare; en inntrenger.

Feiringen presenterer Forsytene og som leser får jeg et godt inntrykk av de ulike karakterene, for eksempel er den eldste, tante Ann, en sterk personlighet som ser alle Forsyter som kjøtt og blod, ikke hvor mange penger de har. I alle fall på sine gamle dager holdt hun fast ved dette og skyver unna alt om deres små hemmeligheter og hvorvidt de tjente penger eller ei. Det er hennes verden, som hun i sin favorittnevø, Soames, ser en sikker verge av familieånden, men når hun spør ham hvordan det går med hans kone skjønner jeg at her er et forhold som ikke er det beste. Da hun dør er derimot denne familieånden også på vei nedover og utgjør Forsytenes fall ("Pride comes before a fall!").

Soames Forsyte fremstår som en frastøtende karakter der han ser på sine eiendeler som inkluderer sin kone. Han synes det er hardt for en mann å ikke få noe igjen etter å investert tid og penger, for "out of all his other property, out of all he had collected, his silver, his pictures, his houses, his investments, he got a secret and intimate feeling; out of her he got none."

He had married this woman, conquered her, made her his own, and it seemed to him contrary to the most fundamental of all laws, the law of possession, that he could do no more than own her body...

s. 50

En vårdag ved det uferdige huset minnes Soames første gangen han så Irene og opplevde "what novelists and old ladies call love at first sight". Irene bodde med sin stemor, faren var død, og stemoren ønsket å bli kvitt henne. Han erindrer alle gangene han fridde, men Irene avslo hver gang, inntil ett år senere hvor hun går med på å gifte seg med ham. Soames skjønte aldri hvorfor hun ombestemte seg og hun forble en gåte for ham.

Bosinney får etterhvert et godt øye til Irene, noe de andre Forsytene legger merke til. James, faren til Soames, drar for å se på huset og snakke med Bosinney, men nevner ikke dette til sin sønn. Han ser for seg en mulig skandale, noe som for all del ikke måtte skje!


Og det er omtrent hvor jeg er kommet, til side 114. Jeg hadde som mål å fullføre den første, men det var visst for ambisiøst oppi pensumlesingen! Jeg har likevel lyst til å lese ferdig The Man of Property, jeg vet strengt tatt hva som skjer; at Irene til slutt går fra Soames og det ikke blir noen lykkelig avslutning. Men jeg vil jo lese om det, hva som fører dit og hva de andre Forsytene foretar seg, og jeg ser det som en forutsetning for å kunne lese de neste bøkene i serien.

Jeg liker fortellerstilen og det engelske språket, men lar meg samtidig irritere over samfunnsnormerne som hindrer folk i å leve slik de ønsker. Den konservative Soames faller for eksempel mellom to stoler i sitt ønske om å opprettholde disse normene, men på den andre siden forsøker å passe inn i det moderne England. Det er interessant å lese om denne tidsepoken og karakterene som på mange måter ikke helt klarer å holde tritt med endringene i samfunnet. Irene klarer jeg ikke helt å finne ut av, men så har jeg jo noen sider igjen. Hun giftet seg med Soames utelukkende på grunn av penger og sosial status, men siden ekteskapet er alt annet enn lykkelig er jeg spent på om hun er en karakter som blir bedre beskrevet etterhvert. Hva fører til at de skiller lag? For hun kan ikke klare seg økonomisk utenfor ekteskapet, men så leste jeg et sted at hun gifter seg med en annen Forsyte. Nå har jeg veldig lyst til å se filmatiseringen, men først skal jeg lese ferdig boken!


The Forsyte Saga, utgitt mellom 1906 og 1921, består av tre bøker: The Man of Property, In Chancery og To Let (det er disse tre jeg har i en samlet utgave), samt to korte historier: Indian Summer of a Forsyte og Awakening. Historien fortsetter med A Comedy, The White Monkey, The Silver Spoon og Swan Song (1924-1929).

John Galsworthy (1867-1933) var en engelsk romanforfatter og dramatiker, mest kjent for romanserien The Forsyte Saga. Galsworthy skrev kritisk om de sosiale forholdene i England, spesielt klassesystemet og et tema som går igjen er kvinner i ulykkelige ekteskap. Selv var han født inn i den privilegerte overklassen som ble tema for det han skrev, for eksempel hindret de sosiale konvensjonene ham i å gifte seg med sin kjæreste. Forsytesagaen ble godt mottatt, til tross for tema som den erotiske lidenskapens makt og det umenneskelige i samfunnets moral. Den negative kritikken bestod i at han var for konservativ og snever i sitt syn på sosiale fenomen. I 1932 fikk John Galsworthy Nobelprisen i litteratur "for sin ypperlige fortellerkunst, som når sitt høyeste nivå i The Forsyte Saga". 

Boken leser jeg i forbindelse med Lesesirkel 1001 bøker, og jeg fikk den av Line etter at jeg ble trukket ut som månedens vinner i september.

~

The Man of Property del 2

En smakebit på søndag [the forsyte saga]

Som jeg nevnte i forrige smakebit-innlegg holder jeg på med Forsyte-sagaen og hadde vanskeligheter med å komme igang på grunn av det tunge språket, men lesingen går lettere etterhvert og det blir mye mindre notering av ord som må oversettes. Så nå har jeg faktisk et større håp om å bli ferdig med den første boken i løpet av måneden.

Familien Forsyte presenteres som velstående, med problematiske forhold som skjules bak en vellykket fasade. Som hos alle familier med respekt for seg selv har Forsytene hemmeligheter (som alle visste om), for eksempel at Irene angret på sitt ekteskap med Soames. Nå vet jeg ennå ikke årsaken, men Soames virker som en lite hyggelig person å tilbringe tid sammen med. Skjønt, å ha en vakker kone som ønsker separate soverom og som andre menn begjærer er ingen enkel situasjon. Han liker i alle fall ikke at Irene omgås andre mennesker, og spesielt ikke menn. Han ser at hun blomstrer og stråler i selskap med andre enn ham selv, og han kan ikke forstå den dype underliggende uviljen hun har mot ham.

"Soames was forced, therefore, to set the blame entirely down to his wife. He had never met a woman so capable of inspiring affection. They could not go anywhere without his seeing how all the men were attracted by her; their looks, manners, voices, betrayed it; her behaviour under this attention had been beyond reproach. That she was one of those women - not too common in the Anglo-Saxon race - born to be loved and to love, who when not loving are not living, had certainly never even occurred to him. Her power of attraction he regarded as part of her value as his property; but it made him, indeed, suspect that she could give as well as receive; and she gave him nothing!"

s. 41

Flere smakebiter hos Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten :)

En smakebit på søndag [the forsyte saga]

The Forsytes were resentful of something, not individually, but as a family; this resentment expressed itself in an added perfection of raiment, an exuberance of family cordiality, an exaggeration of family importance, and - the sniff.

s. 4

I skivende stund har jeg kommet til side seks (!), noe som selvsagt kan bortforklares i det uendelige, men hovedårsaken er et tungt engelsk språk, bare se hvordan første siden ser ut:

Boken på vent [the forsyte saga]

Jeg frykter det blir en opphopning av bøker på vent fremover ettersom lesingen min i stor grad vil dreie seg om pensum og faglitteratur. I dag har jeg med hjem to tunge poser fra Studia!

Likevel, hva ventet i postkassen? Jo, en bok! Først trodde jeg det var en jeg ikke fikk avbestilt da pc-en var til reparasjon, men inni lå The Forsyte Saga av John Galsworthy. Så husket jeg at jeg ble trukket ut som vinner i lesesirkelen forrige måned og en av de neste lesesirkelbøkene var premie, mail ble sendt til Line om at Forsyte-sagaen var å foretrekke, og vips! Der lå den, og boken skal leses i oktober som en del av Lesesirkel 1001 bøker.

Tusen takk, Line :)

The Forsyte Saga initially centres on Soames Forsyte, a successful solicitor living in London with his beautiful wife Irene. A pillar of the late Victorian upper middle class, materially wealthy, his appears to be a golden existence endowed with all the necessary possessions for a 'Man of Property' but beneath this very proper exterior lies a core of unhappiness and brutal relationships.