Uvitenheten ~ Milan Kundera

 

Baksideteksten:

Uvitenheten er historien om to tsjekkiske emigranter, Irena og Josef, som tilfeldig møtes da begge er på vei hjem til Praha etter tyve års utlendighet. Irena gjenkjenner raskt Josef som sitt livs tapte kjærlighet, og de avtaler å treffes noen dager senere.
Josef kan på sin side ikke huske å ha truffet Irena før, men blir umiddelbart betatt av henne. Han identifiserer seg med hennes følelse av å være en fremmed i eget land. Men verken stevnemøtet eller det som skulle være Den store hjemkomsten, blir helt som Irena hadde håpet.

Uvitenheten er en sterk og vakker bok om eksil – ikke bare i form av fremmedgjøring overfor fedrelandet, men også som en mellommenneskelig tilstand. Det er en bok om hva som knytter oss til steder og mennesker, men også om det vi ikke vet, det vi ikke ønsker å vite, og det vi har glemt eller misforstått.

Det er fint å være med i lesesirkelen igjen, og Uvitenheten er først ut i kategorien Bok utgitt mellom 1961 og listens ende. Blogging har det blitt lite av, men bøker er blitt lest og innlegg opprettet. Finnes det bokbloggere igjen i det hele tatt? De fleste har kanskje flyttet til andre plattformer. Men jeg har savnet å skrive om bøkene som leses, så jeg gjør et forsøk.

Uansett, Milan Kundera! Jeg fikk sansen for ham da jeg leste Tilværelsens uutholdelige letthet for mange år siden. Kundera (1929-2023) ble født i daværende Tsjekkoslovakia og emigrerte til Frankrike i 1975, i likhet med karakterene i Uvitenheten. Men boken handler mer om å reise tilbake. Kanskje Kundera drømte om det selv etter at han fikk statsborgerskapet fratatt. Han utforsker og filosoferer over begrepet nostalgi, og finner til slutt ut at det betyr "uvitenhetens smerte", fordi den er flettet sammen med hukommelsen. "Jo sterkere nostalgien er, desto mer tømmes den for minner."  

Han bruker også Odyssevs' hjemreise som sammenligning til Irena og Josef sine tilbakekomster. Irena har vært i Frankrike i 20 år, Josef i Danmark. Sånn sett handler ikke boken om at Irena og Josef møtes igjen etter alle disse årene, men hva det gjør med folk å ha vært borte så lenge. Og hva det gjør med de som ble igjen. Den Store Tilbakekomsten: Når Irena møter venner og familie igjen er de uinteresserte i hennes liv. Som Odyssevs kjenner Irena seg som en fremmed når hun returnerer, det er som om de 20 årene amputeres vekk.  

Jeg fikk ikke helt taket på denne historien, kanskje det er karakterene eller kanskje det er skrivemåten. For et første møte med Milan Kundera, ville jeg nok ha satset på Tilværelsens uutholdelige letthet fra 1984 før denne.

Uvitenheten av Milan Kundera
Originaltittel: L'Ignorance, 2000

Cappelen Damm, 2003

Oversatt av Kjell Olaf Jensen
Norsk, bokmål
149 sider
Pocket, kjøpt

The Art of the Novel: I ~ Milan Kundera

Jeg leste Tilværelsens uutholdelige letthet og Udødeligheten for mange år siden, og likte dem så godt at da jeg kom over den lille boken The Art of the Novel hos Boksalongen kjøpte jeg den sporenstreks. Boken inneholder syv essay som alle handler om hvordan Milan Kundera ser på den europeiske romanen, hans filosofiske betraktninger i så henseende. Bakteppet er ekstremiteten i det 20. århundret.

Jeg har lest første del av denne boken, som faktisk ikke er lang, tyve sider. Men det er tyve sider med høy tankevirksomhet og dermed målt i tid lang nok, og jeg har ikke klart å komme videre. Derfor skriver jeg nå om disse tyve første sidene og forhåpentligvis leser jeg resten i løpet av året. Jeg anbefaler dere som er interesserte å lese denne artikkelen i Klassekampen. fordi her hevdes det at Kundera mener at kunsthistorien er forgjengelig. Dette får meg til å tenke på Knausgård og hans undring over hva man kan føle når en ser kunst og hvordan det kan påvirke oss.

The crisis of European humanity

Den første teksten, "The Depreciated Legacy of Cervantes", skisserer den europeiske romanens historie. Kundera nevner blant andre Edmund Husserl (1859-1938), som snakket om menneskehetens krise i sine berømte forelesninger rundt om i Europa, og også skrev om dette i boken Krisen i de Europeiske vitenskapene og den transcendentale fenomenologi (1936). Ifølge Kundera mente Husserl at krisens opphav ligger tilbake til begynnelsen av den moderne tid, som startet med Galilei og Descartes i det at de fremhevet viktigheten av den målbare vitenskapen fordi det var det eneste man kunne være sikker på. Dermed ble menneskets eksistens glemt, menneskets livsverden eller 'die Lebenswelt', som Husserl kalte det, kom i bakgrunnen.

Men så sier Kundera at også Cervantes er en av grunnleggerne av den moderne tid, fordi epoken innehar en tvetydighet; både forfall og fremskritt. Han hevder at om de to andre har glemt menneskets eksistens, så formet det seg en storartet kunst hvor nettopp studien av denne glemte eksistens er i fokus, og det er Don Quijote som drar ut i en ugjenkjennelig verden og blir en motpol til den målbare verden. Gud har ikke samme autoritet som før, og Don Quijote opplever at alt er mulig. For Kundera betyr Cervantes roman mye, og han argumenterer med eksempler fra etterfølgende forfattere, og kommer frem til at det han er tilknyttet er nettopp den reduserte arven etter Cervantes.

Denne delen avsluttes med det retoriske spørsmålet: But if the future is not a value for me, then to what am I attached? To God? Country? The people? The individual?

My answer is as ridiculous as it is sincere: I am attached to nothing but the depreciated legacy of Cervantes.

The Art of the Novel av Milan Kundera
Originaltittel: L'Art du roman, 1968
Faber and Faber, 1990
Denne utgave, 2005
Engelsk
165 sider
Pocket, kjøpt