Urd ~ Ruth Lillegraven

Jeg har nettopp lest Urd av Ruth Lillegraven, en diktsamling som handler om to kvinner, Seselja og Cecilie, "to kvinner i kvar sin ende av det tjuande hundreåret" (fra forlaget), og kan si med én gang at jeg ble svært begeistret. Boken handler også om forgjengelighet, og starter med Cecilie som overtar det gamle huset på gården. Huset hvor Seselja bodde, hvor hun sydde for hele bygden, ugift og barnløs. Og Cecilie undres på om hun lengtet:

lengta ho etter
dette som vi har
som vi nesten gløymer at
vi har

denne
bregnegrøne
fugleungemjuke
tråden som spinn
mellom oss

Det er denne tråden som går gjennom hele boken, tråden som binder fortid, nåtid og fremtid sammen, for alt blir en gang borte, men likevel henger det sammen. I intervjuer har Lillegraven sagt at hun er opptatt av tiden som går, av det som forsvinner og blir borte for alltid, av generasjoner som avløser hverandre, noe jeg synes hun får så godt frem. Det er noe jeg selv har tenkt mye på etter at jeg fikk barn.

og så kjenner eg igjen dette søkket, denne vissa
alt dette skal bli borte, alt dette skal ta slutt

Diktene forteller om liv og død, levde liv og liv som lever, om tiden som går, sykdom, savn og sorg. Om lengsler og hvordan en kan se ens eget liv. Det er ikke trist å lese, men det er gripende. Å få frem så mye, så mange følelser, med såpass få ord, er virkelig godt gjort. Jeg kan ikke skilte med å kunne diktanalyse, men opplevelsen og følelsene som diktene fikk frem i meg er nok til at jeg kan anbefale denne boken.

all tida som
renn gjennom oss
piplar ut huda vår

vi merker henne
ikkje, vi trur det
berre er varmen

Selv om tiden går og mennesker og ting blir borte, er det likevel en tråd som forbinder, det flyter i blodet, sitter i veggene, roper fra glemselen og kommer frem igjen, selv etter to hundre år. Cecilie tar sine barn, tvillinger, med tilbake til det gamle huset og de gjør seg kjent med det. Livslinjen fortsetter.

Tittelen passer også godt til innholdet, og selv om Lillegraven først tenkte på ukebladet Urd, som var myntet på kvinnelige lesere, kan Urd også vise til norrøn mytologi hvor Urd (Urðr) var en av skjebnegudinnene som sitter ved brønnen Urdarbrunn under verdenstreet Yggdrasil og spinner på skjebnesveven. Slik flettes tittelen sammen med historien om de to kvinnene.

Ruth Lillegraven (f. 1978) er fra Granvin i Hardanger, og bor nå i Bærum. Hun debuterte med diktsamlingen Store stygge dikt (2005) og har senere utgitt romanen Mellom oss og diktsamlingen Urd, som hun vant Brageprisen for i 2013. Hun har også gitt ut tre barnebøker, og jeg leste et sted at Haugen-diktet i begynnelsen av boken er et av hennes favorittdikt. Boken har jeg lest i forbindelse med Bokbloggerprisen 2013.

Urd av Ruth Lillegraven
Tiden Norsk Forlag, 2013
Norsk, nynorsk
120 sider
Pocket, lånt på biblioteket

En smakebit på søndag (urd)

Ettersom det skal stemmes på Bokbloggerprisen 2013 fra 31. juli - 15. august og jeg ennå har flere av bøken ulest lånte jeg dem på biblioteket og hentet dem i går, den eneste som mangler er De usynlige av Roy Jacobsen. Samtidig kom Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas i postkassen, sammen med Si at vi har hele dagen som jeg har lånt av Beathe. Det er ikke mye tid før avstemmingen så jeg startet straks på Urd av Ruth Lillegraven. Smakebiten er Olav H. Hauge sitt dikt som står helt i begynnelsen av boken, han var en en norsk forfatter og en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Diktet synes jeg er så fint, det viser at finnes håp og at livet har noe positivt å by på.

Og eg var sorg og heldt til i ei hole.

Og eg var ovmod og bygde attum stjernone.

No byggjer eg i næraste treet,

og um morgonen når eg vaknar,

trær fura gull på nåli.