The Judge and His Hangman ~ Friedrich Dürrenmatt

Moralfilosofisk krim

The Judge and His Hangman av Friedrich Dürrenmatt ble først publisert i 1950. Min utgave er fra 2006 og inneholder også oppfølgeren Suspicion. Den kalles The Inspector Bärlach Mysteries, og sammen med The Pledge: Requiem for the Detective Novel, regnes disse historiene for å være klassisk kriminallitteratur der de forener eksistensiell filosofi og detektivfortelling.

Friedrich Dürrenmatt (1921-1990) er en av Sveits mest kjente forfattere, og har skrevet mange teaterstykker, noveller og romaner.

Jeg har hørt at en god kriminalroman starter med et lik, og The Judge and the Hangman har dette klassiske anslaget ved at en politimann blir funnet skutt i en parkert bil langs en øde landevei. Inspektør Hans Bärlach blir satt på saken. Han nærmer seg pensjonsalderen, men venter døden før det: han har kreft og kun en operasjon kan forlenge livet en stund. Da mistanken faller på storforbryteren Gastmann, og Bärlachs håp om å få ham dømt på en rettferdig måte svinner hen får han Tschanz, sin partner i saken, til å gjøre fotarbeidet for seg. Til slutt manipulerer han morderen til å begå et nytt mord for å få has på Gastmann - grensen mellom kriminalitet og rettferdighet blir visket ut.

"I turned you into my most terrible weapon" (s. 91) 

Med sin bryske væremåte er Bärlach mer eller mindre en karaktertypisk etterforsker. Han stoler på magefølelsen når han får en mistanke, og selv om han ikke nødvendigvis følger korrekt fremgangsmåte er logikken han bruker skarp og nøyaktig. Han har ingen familie, og hans eneste tanke gjennom alle år har vært å få dømt Gastmann etter et veddemål de inngikk. Det fremkommer at de en gang var gode venner - nå er Gastmann er personifiseringen av ondskap: "For him evil is not the expression of a philosophy or a biological drive, it is his freedom: the freedom of nothingness". Veddemålet gikk ut på at Gastmann skulle begå en forbrytelse som ikke vil bli oppdaget, kun for å vise at det var mulig. Bärlach på sin side har altså i over førti år forsøkt å bevise det motsatte.

I forordet til boken sies det at Dürrenmatt var en moralfilosof, og han ønsket å utforske det han så som en evig konfrontasjon mellom det gode og det onde. Her sies det også at boken er preget av etterkrigstidens eksistensialisme, og at hans første bøker er besatt av trusselen mot grunnleggende verdier. I Store norske leksikon står det at grunnmotivene som preger hele Dürrenmatts forfatterskap er rettferdighet og nåde, og at det til tross for pessimistiske fremstillinger virkeligheten finnes det i hans verker en underliggende tro på at det er mulig å skape et rettferdig samfunn. Han hører til de store etikere i moderne tysk litteratur. Bare en advarsel; les forordet til slutt!

Jeg var skeptisk til boken. Forsiden er for eksempel slik at jeg ikke ville sett på den to ganger om jeg hadde kommet over boken i en bokhandel, og da jeg leste hva boken handlet om virket det ikke tiltalende i det hele tatt. Men jeg ble positivt overrasket. Det var måten etterforskeren finner ut ting på, og hvordan jeg som leser sitter igjen med tanker om store spørsmål som forholdet mellom rett og galt. Er det slik at middelet helliger målet?

Det var ikke Dr. Lutz som var morderen, Heidi, og selv om det kanskje er åpenbart hvem som var dommer er det ikke like opplagt hvem som er bøddel. Anbefales å lese!

The Judge and His Hangman av Friedrich Dürrenmatt
The University of Chircago Press, 2006
Språk: engelsk
93 sider
Kjøpt, paperback
Lesesirkel 1001 bøker

Allahs tårer ~ Rikard Spets

Spenning på høyt nivå

Jeg var så heldig å vinne Mariannes påskegiveaway, og har virkelig nilest denne tykke boken de siste dagene. Nilest fordi spenningen var så til de grader tilstedeværende hele tiden.

Rikard Spets er en norsk forfatter som debuterte med Allahs tårer i 2011. Boken inneholder spenning fra første til siste side og jeg ble revet med fra første stund! Her er bibelske oldtidsgåter, islamske dommedagsprofetier, action og drama. En anmeldelse i dagsavisen.no konkluderer med at boken "skiller seg ut i mengden med sine eksakte og gode beskrivelser av det som foregår i verden".

Boken ga meg en spennende historie, samt innsikt og ny kunnskap, noe som også er Spets ønske med boken. For eksempel når det gjelder våpen: jeg hadde hørt om den russiske kalasjnikoven AK-47 og østerrikske Glock , men Sig Sauer P226, H&K, Diemaco, Para TTR og 1911 GI - finnes det virkelig så mange forskjellige? Men de nevnes underveis og i en naturlig setting. Det blir mange faguttrykk og mye informasjon, men fordi fokuset er på menneskene falt jeg ikke av lasset. Jeg må si det først som sist; jeg har vært fordomsfull ovenfor denne type bøker. Jeg er på bedringens vei, og godt er det for sannelig går en glipp av spenning i hverdagen ved å ha slike holdninger! Just take a look:

Den norske marinejegeren Angus Storm blir håndplukket for å lede en internasjonal spesialstyrke som skal være løsningen på enhver gordisk knute. Styrken får i oppdrag å stanse al-Qaidas planer om en spektakulær terrorhandling. Selv om jeg først så for meg en Schwarzenegger, er ikke Storm en som skyter rundt seg med replikken "I work alone!", og godt er det.

Boken er delt inn i tre deler med sitater fra George Orwell. Som kjent var det ham som innførte begrepet "den kalde krigen", og brukte uttrykket første gang i en artikkel i det sosialistiske tidsskriftet Tribune i 1945. Ingen tilfeldig referansebruk.

Som jeg nevnte ble jeg revet med fra første stund, mye på grunn av beskrivelser av to vulkanutbrudd fra en fjern fortid, det siste (Lake Toba i Sumatra) utryddet nesten menneskene. Starten på boken omhandler hemmeligheten med Paktens ark hvor lovtavlene lå, og hvordan den ble til en myte da vokterne døde. Senere er det al-Qaida som finner kisten, og bruker den i en konspirasjon hvor Osama bin Laden skal gjenoppstå som Mahdi. Jeg er svak for konspirasjonsteorier, og sammenhengen mellom vulkanutbruddene og atomangrepet er interessant vinklet. Det blir etterhvert nervepirrende dramatisk, og spenningen stiger mot slutten. Klarer de å stanse den planlagte atomsprengningen og dermed den geotermiske eksplosjonen som vil oppstå i kjølvannet?

Her er ingen tilfeldigheter for Spets har gjort grundige undersøkelser, og handlingen er basert på faktiske hendelser. Den aktuelle politikken går blant annet på konspirasjon: vesten som fiende, beskytter, marked og leverandør. Boken ble gitt ut bare en måned etter 22. juli, og har likhetstrekk med Breiviks påstander om hva som vil skje i Europa. Spets har uttalt at vi lever litt i vår egen boble her i Norge. For å forstå al-Qaidas symbolbruk og mål må det sees i en mytologis sammenheng, en side vi ikke er så kjent med her i vesten. Det er ikke bare Breivik som har tanker om hva som vil skje ved en islamsk fremvekst, og forfatteren mener det er en viktig debatt.

Det var litt usannsynlig å lese om den umenneskelige påkjenningen soldatene må gjennomgå i treningen, men det er vel slikt som må til. Og det viste seg at det absolutt kom til nytte. I boken er det mange referanser til fisk og fiskesporten, og vi får blant annet høre om Montesquieu og hans maktfordelingsprinsipp: En regjering skal dannes slik at ingen mann skal frykte en annen. Dette skal spesialstyrken rette på ved å løse rettsstatens spilleregler. Jeg hadde forventet meg en god del klisjeer, men det er få forslitte uttrykk.

Fordommenes skanse har rast, og jeg skal absolutt lese flere spenningsbøker som dette.

Marianne sin omtale.

Allahs Tårer av Rikard Spets
Juritzen forlag, 2011
Språk: bokmål
601 sider
Gave, paperback

Boktema [the moonstone]

Nå som jeg nærmer meg slutten på Allah's tårer har jeg god lyst til å nevne den som glimrende påskekrim, men det ville jo vært juks ettersom meningen med dette boktemaet er å løfte frem eldre bokomtaler. Det er ikke mange krimbøkene jeg har skrevet om, jeg har akkurat begynt å få øynene opp for denne sjangeren, men et godt tips til en god påskekrim er The Moonstone. Den kan nok betegnes som en detektivfortelling, en undergenre av kriminallitteraturen.

Boken ble utgitt første gang i 1868 og regnes for å være den første engelske krimroman. Det kan nok argumenteres i mot, men The Moonstone inspirerte senere forfattere og hadde mange elementer som senere ble regnet som klassiske for kriminalfortellinger i det tyvende århundre.

The Moonstone handler om en indisk diamant, "large as a plover's egg" som blir gitt til Rachel Verinder på hennes 18-årsdag. Samme natt blir diamanten stjålet og den dyktige og berømte kriminalbetjenten Cuff tilkalles. Forsøket på å oppklare tyveriet er en kompleks historie, og jeg ble revet med i håp om å finne ut hva som skjedde. Anbefales! Du kan lese omtalen min her :)

Overveldet!

Husker dere min lucky day? Vel, jeg har visst en heldig måned for jeg vant også Jane Austens samlede verk hos Anja da hun feiret bloggens 2-årsdag, og så hos Anita som feiret over 20 000 besøkende hvor jeg vant debutboken til Fritz de Bourg, En kald død. Og i dag kom begge bokpakkene, snakk om påskelektyre! Jeg har kun noen få sider igjen av Mariannes give away bok, så det blir valgets kvaler for hva jeg skal starte på. Før Jane Austen skal jeg i alle fall gjøre meg ferdig med Jane Eyre, men krim er best i påsken sies det.

Et utrolig fint kort, Anja, tusen takk!

Det er i alle fall mange sider jeg har å lese i den mursteinen.

Og ivrig - det er sikkert og visst :)

Et fint kort fra Anita også :)

Samt to bokmerker. 

Det ene fikk jeg trettenåringen til å holde opp for at jeg skulle få tatt et bilde som viser forstørrelsesglasset. 

Nei, gudogfader -  no tar eg meg ett glass! 

God påske :)

En smakebit på søndag [allah's tårer]

Rett etter jeg var ferdig med The Inspector Bärlach Mysteries begynte jeg på Allah's Tårer av Rikard Spets og jeg er kommet over halvveis allerede. Her er virkelig spenning på høyt plan! Boken blir nok ferdiglest i løpet av noen dager, jeg har nemlig fri helt til neste tirsdag :)

"Den muslimske verden har blitt forberedt på dette øyeblikket i snart femten hundre år. De siste årene har apokalyptisk litteratur og ditto videoer overgått selv Koranen i salgstall. Når dette angrepet, eller angrepene, kommer, og når martyren bin Laden gjenoppstår fra de døde med Paktens ark og krever den mest eksklusive tittel i islam, har han 1,5 millioner muslimer i sin hule hånd. Og vi står overfor intet mindre enn tredje verdenskrig."

s. 349

Bøker - papir eller skjerm?

Ennå har jeg til gode å gjøre erfaringer med e-bøkene. Jeg lastet ned to bøker på mobilen, og enda en uten at jeg har lest dem ennå. Det skyldes selvfølgelig papirbøkene. Ikke fordi jeg foretrekker det ene fremfor det andre, men det jeg leser for tiden er i papir. Ellers leser jeg jo en del på skjerm, spesielt dataskjerm, og synes det er helt greit. E-bøkene har kommet for å bli som jeg leste i en artikkel på Cappelen Damm, etterfulgt av en liste over 20 (ganske) gode grunner til å elske papirbøker (utfyllende kommentarer i artikkelen):

1. De lukter godt.
2. De er gode å ta i. 
3. De kan legges igjen hvor som helst. På badeferie kan du for eksempel ta en svømmetur uten å bekymre deg for boken, men med et lesebrette eller telefon vil man nødig legge igjen på håndkleet. Dessuten kan papirbøker legges igjen på hoteller når man er ferdig med dem. Til glede for andre reisende som har sluppet opp for lesestoff. 
4. Det gjør ikke vondt om de skulle treffe ansiktet ditt, om du skulle sovne (med mindre du leser en av Ken Follets siste).
5. De går ikke tomme for strøm, og du trenger ikke huske lader om du skal være borte lenge.
6. Skulle du slippe opp for opptenningsved på hyttetur, og står i fare for å fyse ihjel kan du alltids bruke bøker.
7. Du kan presse blomster i dem.
8. De kan brukes til å rette opp skjeve bord og stoler.
9. Man kan lage fin kunst med dem.
10. De er en grunn til å oppsøke bokhandlere. Verdens beste butikker.
11. De er også en grunn til å gå på bibilioteket. Biblioteker er fantastiske steder, og mange av verdens fineste bygg er biblioteker.
12. Skulle verden slippe opp for dopapir, er bøker en mulighet. 
13. De er fine presanger. Selvsagt kan man gi bort e-bøker også, men det blir ikke helt det samme. Ihvertfall ikke for de av oss som er glade i pent innpakningspapir med prikker på. Dessuten er de lette å pakke inn. Alle som har forsøkt å pakke inn en fotball eller et fotostativ vet hvor deilig det er å pakke inn fine, firkanta pakker.
14. De kan brukes som gjemmesteder. Putt ting inn mellom sidene. Skjær ut et hulrom i bokblokka og lag et hemmelig rom du kan gjemme kronjuvelene dine i. Mulighetene er mange!
15. Bøker kan brukes for å få rom til å se interessante, hyggelige og innbydende ut. Selv det strengeste, mest minimalistiske interiør kan mykes opp ved hjelp av en strategisk plassert (selvsagt spesialbygget) bokhylle, og bøkene gir rommet litt farge. Eller mye. De kan også brukes for å dele av rom, eller for å skjule et hemmelig rom.
16. De åpenbart er en viktig del av opplæringen for folk som vil bli modeller, og for andre som trenger å jobbe med holdning og ganglag.
17. Du kan bygge din egen ukulele.
18. Hvis du har lovet å lage en piñata, men har sluttet å abonnere på papiraviser, kan du ofre noen bøker for å lage pappmache.
19. Bruk dem som skuespillere, og lag en fantastisk animasjonsfilm.
20. – Og skulle du ha mange bøker, men lite penger og trenge husrom, kan du alltids bygge deg et hus av bøker.

Hva synes du, kan papirbøkene eksistere side om side med e-bøkene?

Hovedbiblioteket i Bergen, mars 2013.

Boken på vent [the black swan]

Jeg er ikke sikker på hvordan det gikk til, men på Bokelskere har jeg 237 bøker jeg ønsker å lese. Hvordan i all verden skal jeg få anledning til det når jeg nettopp ble oppmerksom på at jeg har vært medlem der i 2 år og 1 måned, og det kun er det siste året jeg har begynt å føre opp bøker på skal-lese-listen? Ja, jeg bare spør. Helt retorisk altså. Det må bare slås fast at planer ikke er min sterke side, i alle fall ikke å holde meg til dem. Godt at lesesirkelen 1001 bøker har tidsfrist, ellers hadde det ikke blitt noe av den lesingen heller siden jeg hele tiden blir distrahert av andre bøker enn dem som er på leselisten. Akk ja, her må tydeligvis strengere regime til!

Så la meg vise en bok jeg nylig la til: The Black Swan av Mercedes Lackey. Boken ble først utgitt i 1999 og er en gjenfortelling av balletten Svanesjøen, men historien fortelles hovedsaklig fra Odiles synsvinkel. Boken er visstnok ikke noe å gi en ballettelskende jente i gave, til det inneholder den for mye voksen seksualitet.

Fra forfatterens nettside:
Baron Eric von Rothbart, a powerful sorcerer, hunts down women who have betrayed men and transforms them into swans who can only resume their true forms by moonlight. His lonely daughter Odile, who watches the flock and studies spells, longs vainly for his approval. One day von Rothbart tells Odette, the swan princess, that she can break the spell by winning and holding a man's faithful love for one month. He's even chosen a candidate, Prince Siegfried. Unfortunately, the prince is a womanizing hedonist. Should Odette succeed nevertheless, von Rothbart secretly plans a trap for them and the prince's ambitious mother, Queen Clothilde, who schemes to rule in her own right. But he must use Odile, who has befriended Odette and is no longer her father's puppet.

Spennende, ikke sant? 
Men når jeg får lest den er et helt annet spørsmål!

En smakebit på søndag [suspicion]

We can't save the world as individuals, that would be a task as hopeless as that of poor Sysyphus; it is not up to us, nor is it up to any man of power, or any nation, or the devil himself, who is surely more powerful than anyone; it is in the hand of God, who makes his decisions alone. We can only help in particular cases, we cannot affect the whole. Those are the limits of the poor Jew Gulliver, those are the limits of all human beings. Therefore, we should not try to save the world, but we must endure it.

s. 209

Jeg leste ut The Inspector Bärlach Mysteries i morges. De to historiene, The Judge and His Hangman og Suspicion, er ganske korte. For å være ærlig startet jeg på boken med stor skepsis. For det første er forsiden langt fra slik at jeg ville sett på den to ganger hvis jeg hadde kommet over boken i en bokhandel. Og da jeg leste hva boken handlet om virket det ikke tiltalende i det hele tatt. Ble jeg overrasket? Ja! Omtale kommer i slutten av måneden :)

Fra ukens leseøkt. 

Jeg var på høgskolen, men var altså mer inspirert til å lese om inspektør Bärlach. 

My lucky day

Jeg vant Mariannes påske-giveaway, og pakken kom i dag! Hun hadde fått et eksemplar av Rikard Spets' action/thriller Allahs tårer som hun ønsket å gi bort. "Rikard Spets sikter høyt - og treffer", sier Tom Egeland om debutboken. Jeg tar meg den friheten, Marianne, å poste kortversjonen av omtalen din:

"Allah's Tårer er en thriller som utspiller seg i Afghanistan, og ikke uventet handler den om kampen mot terror. al Qaida planlegger en storstilt terrorhandling som vil utslette hele USA og Europa med, og muldvarper er allerede plassert i større, ledende selskap i verden som jobber innenfor teknologi for å skaffe til veie våpnene som al Qaida planlegger å bruke. En gruppe spesialsoldater, ledet av den norske marinejegeren Angus Storm, blir håndplukket for å avverge terrorhandlinger over hele verden. Gruppen, som får kallenavnet Herkules, får ansvaret for å eliminere trusselen - en trussel som vil rykke grunnlaget vekk for tre verdensreligioner og dermed endre den eksisterende maktbalansen i Midtøsten. Osama bin Laden er nemlig ikke død, og han skal stå i spissen for dette terrorangrepet som vil bli den største politiske krisen i moderne tid om det blir gjennomført."

Høres unektelig spennende ut, eller hva? Ikke nok med det, spenningen steg da jeg åpnet pakken og så en personlig hilsen fra forfatteren! Da Marianne skrev at boken skulle en svipptur innom forfatteren før den havnet i postkassen min, tenkte jeg ikke videre over det og overraskelsen var stor da jeg i ettermiddag bladde opp på den første siden og leste en hilsen jeg først trodde var fra Marianne, men raskt oppdaget var fra selve Rikard Spets. Jeg kjenner på meg at alle leselister må overstyres og at dette blir boken etter The Inspector Bärlach Mysteries - weee! Gleder meg!

Boktema [born in the usa]

Ukens tema er amerikanske forfattere, og jeg har lyst til å trekke frem John Steinbeck og Vredens druer som jeg leste i august 2012 i forbindelse med Lesesirkel 1001 bøker. Den ga så mye mersmak at jeg har notert meg flere av bøkene hans på leselisten.

Boken handler om en familie som blir tvunget av 1930-årenes tørke og økonomisk depresjon til å dra fra gården sin i Oklahoma og søke arbeid som fruktplukkere i California.

Det er fellesskapsfølelsen mellom romanskikkelsene jeg ble så fascinert av, den er så sterk! Steinbeck hadde et grunnleggende humanistisk syn på tilværelsen, noe som han baserte på erkjennelsen om at det er det menneskelige fellesskap som skaper samfunnsendringer. Dette sees tydelig i romanen ved skillet mellom "vi" og "jeg". Før Steinbeck begynte på romanen skrev han: "I want to put a tag of shame on the greedy bastards who are responsible for this [the Great Depressioon and its effects]."

Steinbeck debuterte med Cup of Gold (Månens gylne beger) i 1929, og hovedverket The Grapes of Wrath kom ut i 1939. Omtale av denne boken har jeg skrevet her :)

Undertrykkende feminisme?

I said my evening prayers

Jeg fortsetter med smålesingen av Jane Eyre, og befinner meg nå i kapittel 28. Snakk om bølgedaler! Mr Rochesters hemmelighet er blitt avslørt. Her kommer det sentrale gotiske element inn, for det er ingen spøkelser, men et høyst levende menneske: den gale kvinnen på loftet, og hun er gift med Mr Rochester.

Jeg kom over en artikkel på nrk.no om et aspekt ved 70-tallets feministiske litteraturkritikk, og feministiske forskere påpeker det undertrykkende i kvinners egne tekster. For eksempel i Jane Eyre, som forteller mye om kvinners liv på 1800-tallet.

Forskerne Sandra Gilbert og Susan Gubar skrev ga en ny tolkning i sin bok "The Madwoman in the Attic" (1979), hvor de vektlegger at boken også forteller en parallell historie. De skriver at det sinnet som Jane lærer seg å kontrollere overføres på en annen; den gale kvinnen på loftet. Dette er splittelsen i boken: dobbeltgjengermotivet kan leses som en undertekst hvor kvinnen tilpasser seg den mannlige normen ved å undertrykke og skjule de sidene ved seg selv som er "ukvinnelige". Disse sidene er jo der like fullt og kommer til uttrykk i en parallell, men nesten skjult historie. For Jane ender det lykkelig, men hun må altså først lære å mestre sinnet sitt.

Men akkurat nå finnes det ikke håp for Jane, hun vender seg til Gud og ber om at han forblir hos henne. Rochester forteller henne om sin fortid, men Jane innser at hun ikke kan leve med ham som hans elskerinne og pakker de få tingene hun har og drar fra Thornfield.

Hopeless of the future, I wished but this- that my Maker had that night thought good to require my soul of me while I slept; and that this weary frame, absolved by death from further conflict with fate, had now but to decay quietly, and mingle in peace with the soil of this wilderness.

s. 462

Markering av stemmeretten

I anledning stemmerettsjubileet feires det med mange arrangementer rundt om i landet, og Den Nationale Scene markerer med fire kvinnelige statuer i sterke farger. I Bergen finnes ellers kun to kvinnelige statuer (Amalie Skram og Madam Felle), mot 65 av menn. Teatersjef Agnete Haaland sier til bt at det sier mye om hvem som har fortalt historien, og hvilken historie de har valgt å fortelle, og etterlyser en fornying av bybildet.

Egentlig kunne damene stått der permanent, eller hva?

 

 

Er du en feminist?

Hvem, jeg? Nei, vettu ka! Jeg nekter å brenne bh-ene mine og jeg vil ha på meg sminke og jeg er opptatt av hva jeg har på meg - nei, den der holder ikke i våre dager. Vi har da likestilling, ikke sant, jeg har ikke tenkt å løpe rundt med røde strømper heller!

I år er det 100 år siden stemmerett for kvinner ble innført i Norge, og etter at kvinnedagen ble markert første gang i Norge i 1915 har mye positivt skjedd. Selv om vi har kommet langt, har vi fremdeles et stykke vei å gå. For eksempel er kjønnsforskjellene i arbeidslivet like tydelige som for 20 år siden, likelønn er ennå ikke oppnådd, og makten ligger stort sett hos menn.

I mange land risikerer kvinner livet for å kjempe for sine rettigheter. Heldigvis tvinger endringer seg frem, men ting tar tid. Derfor vi må passe på å ikke bli historieløse, men støtte den globale kampen for rettigheter. Og vi må ha våre formødre i tankene, hva de kjempet for oss.

Er du for kjønnsnøytrale rettigheter? Ja, da er du en feminist!

Gratulerer med dagen :)

En smakebit på søndag [the judge and his hangman]

Så jeg startet på The Judge and His Hangman denne uken, passer jo bra med krim nå som påsken nærmer seg. Boken er skrevet av Friedrich Dürrenmatt, og ble først publisert 1950. Min utgave er fra 2006 og inneholder også oppfølgeren Suspicion. Den kalles The Inspector Bärlach Mysteries, og sammen med The Pledge: Requiem for the Detective Novel, regnes disse historiene for å være klassisk kriminallitteratur der de forener eksistensiell filosofi og detektivfortelling.

"It is an alarming," Lutz began, "indeed an increasingly frightening thing to behold the degree to which criminology in this country is still in its infancy. God knows I'm used to inefficiency in our canton, but the procedure that is evidently considered the natural course to take in the case of a murdered police lieutenant casts such an appalling light on the professional competence of our village police that I am still horrified."

"Rest assured, Dr. Lutz," Barlach replied, "our village police are as fit for their job as the police in Chicago, and I'm certain we'll find out who killed Schmied."

"Do you have someone in mind as a suspect, Inspector Barlach?"

Barlach gazed at Lutz for a long time and finally said, "Yes, I have someone in mind, Doctor Lutz."

s. 8