Matrevolusjonen ~ Andreas Eenfeldt

Matrevolusjonen: naturlig sunn med skikkelig mat av Andreas Eenfeldt kom ut i 2011 og er et resultat av hans ønske om å spre kunnskap om hvordan stadig flere får orden på helsen og vekten etter å ha begynt å spise det motsatte av det de tidligere har fått anbefalt. Det handler om en ny måte å betrakte mat og helse på. Eenfeldt utdannet seg til lege tidlig på 2000-tallet og begynte etterhvert å se at pasientene stadig ble fetere og sykere når de forsøkte å leve sunt. Dette fikk ham til å engasjere seg og i 2007 startet han bloggen Kostdoktorn.se, hvor han skriver om hvordan man kan spise og leve for en langsiktig helse, normal vekt og velbefinnende. Han mener det er en stor forandring på gang som kan revolusjonere vår fremtidige helse, en forandring som handler om å spise mat som kroppen er utviklet for å spise.

Som tidligere nevnt har jeg hatt et lavkarbo-kosthold siden april 2010 og selv om jeg har lest mye om emnet har denne boken gitt meg større kunnskap om bakgrunnen for blant annet fettfobien og kostrådene vi har vokst opp med. Det har ikke alltid vært like enkelt å skulle argumentere for et kosthold som går fullstendig på tvers av anbefalingene, men etter å ha lest Matrevolusjonen har jeg fått større ballast for å kunne uttale meg. Ikke minst har jeg fått godt innblikk i historien som førte til gjeldende kostråd.

Hva er vi skapt for å spise?

Eenfeldt vektlegger at menneskene har utviklet seg over flere millioner år som jegere og samlere. Våre forfedre spiste den maten som var tilgjengelig, de jaktet på dyr, fanget fisk, og spiste egg, nøtter, røtter, frukt og andre spiselige planter. Ren stivelse i form av brød, pasta, ris og poteter har kun fantes i 5-10 000 år, etter jordbruksrevolusjonen. For 100-200 år siden fikk vi industrialismen som gjorde det mulig å fremstille store mengder sukker og hvitt mel, som er ekstra raske karbohydrater. Dette har vi ikke rukket å tilpasse oss, våre gener er tilpasset den maten våre forfedre inntok gjennom millioner av år. På 1980-tallet slo redselen for fett gjennom og lettprodukter dukket opp overalt. Eenfeldt hevder at om man spiser mindre fett trenger man mer karbohydrater for å bli mett, og dette har ført til en betraktelig økning av det han kaller de vestlige sykdommene som blant annet fedme, diabetes, hjerte-karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk.

I Matrevolusjonen blir tidligere teorier og hypoteser analysert og plukket fra hverandre, og en grundig gjennomgang av historiske fakta frem til dagens kostråd viser hva som gjorde at anbefalingene fikk oppslutning. Det argumenteres svært overbevisende om at det ikke finnes et eneste bevis for at fett er farlig. Eenfeldt påpeker at det fantes mange advarsler mot de nye kostrådene, men at disse ble skjøvet til side. For eksempel forsket en engelsk marinelege, Thomas L. Cleave, på skadevirkningene av å innta raffinerte karbohydrater. Han hevdet at sukker og hvitt mel var årsaken til de vestlige sykdommene og oppsummerte sin teori i boken The Saccarine Disease (1974). Derimot var det en konkurrerende teori fikk gjennomslag, den om at det er kolesterol som er farlig. Eenfeldt redegjør for hvordan forskeren Ancel Keys på 1950-tallet arbeidet for å påvise sammenhengen mellom høyt inntak av mettet fett, høyt kolesterolnivå og høy dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Det er her frykten for fett har sitt opphav, ifølge Eenfeldt. Det ble hevdet at fettfattig kosthold ville beskytte mot hjertesykdom. Eenfeldt mener at denne frykten er feil og underbygger sine påstander med vitenskapelige studier, og beskriver hva som skjer i kroppen når vi spiser kalorifattig kost med mye karbohydrater i forhold til fettrik kost med lite karbohydrater. Han legger frem resultatene fra ulike randomiserte studier som viser at lavkabokost ga størst vektnedgang, bedre blodfettverdier og bedre blodtrykk sammenlignet med fettfattig kost.

Til tross for fettfattig kost har vi mennesker aldri før vært så overvektige, og antall mennesker med diabetes har økt betraktelig. Dette er i følge Eenfeldt toppen av isfjellet, under overflaten skjuler resten av våre livsstilsykdommer seg. Det er "et interessant paradoks: Samtidig med at fettfobien satte inn, gikk fedmen rett til værs". Lettprodukter ble lansert, men disse inneholder som regel flere tilsetningsstoffer enn mat med naturlig fettinnhold og fettet er erstattet med sukker. I dag lar stadig flere seg overbevise om at kostrådene er feilaktige og i Sverige har fedmeepidemien bremset opp etter at mange har valgt å se bort fra tidligere anbefalinger. Her til lands har det også skjedd endringer. For eksempel endret Helsedirektoratet kostrådene 2011, og den seneste forskningen om emnet ble inkludert i de nye nordiske næringsstoffanbefalingene fra 2013. Her anbefales det å øke inntaket av fett og redusere inntaket av karbohydrater. Opplysningskontoret for Meieriprodukter sier at de tradisjonelle rådene om å redusere inntaket av mettet fett for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer blir utfordret av nyere forskning. Det strides likevel om hvilken type fett vi bør velge og Helsedirektoratet er tydelig på at mettet fett bør byttes ut med umettet.

Det er egentlig ganske enkelt:

Karbohydrater -> insulin -> fedme

Insulin er et fettlagrende hormon, og den enkleste måten å senke insulinet på er å innta mindre karbohydrater. Det som skjer er at karbohydratene fra kosten fører til stigning i blodsukkeret, og et høyt blodsukker stimulerer utskillelsen av insulin som omdanner blodsukker til fett og fremmer fettlagring. Høyt insulin blokkerer også fettforbrenningen. Høyt blodsukker og høyt insulin i blodet kan skape betennelsestilstander i kroppen. Vi bør spise mat som holder blodsukkeret stabilt, og fett er det eneste som ikke påvirker blodsukkeret, og dermed heller ikke utskillelsen av insulin.

Eenfeldt skriver i innledningen at boken er for "deg som er interessert i nyheter og nye funn, for deg som kan frigjøre deg fra foreldede oppfatninger". Jeg anbefaler alle å lese boken. Fordi den gir fakta og kunnskap. Fordi den er lettlest og forståelig, og viser hvordan vi kan se en friskere fremtid i møte, og samtidig gir den praktiske råd for hvordan vi kan starte med lavkarbokost for å spise oss friskere og smalere.

Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt
Originaltittel: Matrevolutionen
Oversatt av Dag Biseth
Lille Måne, 2011
Norsk, bokmål
250 sider
Innbundet, lånt på biblioteket

Kontraster

Denne uken har jeg deltatt på et tredagers vinterkurs på Mjølfell i forbindelse med studiene hvor både naturfag og fysisk fostring var involvert, og det har vært en fantastisk fin tur med sol og herlige skiforhold! Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk fordi det er så mange år siden jeg har gått på ski, men fant fort ut at det var som om jeg ikke hadde gjort annet. Fra jeg var omtrent tre-fire tilbrakte jeg helger og ferier på Kvamskogen hvor min bror og jeg etter hvert hadde sesongkort i skitrekkene så jeg var jo ikke helt ukjent med aktiviteten.

Mjølfjell

Det høres kanskje ferieaktig ut, men vi hadde både teori og oppgaver, det var en slags vandrende undervisning med en times teori om kvelden. På et tidspunkt kom vi inn på kosthold og naturfaglæreren snakket om nyere forskning som blant annet viser at mettet fett slett ikke er farlig slik vi har blitt indoktrinert med. Hun utbrøt at det at barn ikke skal ha helmelk er bare "BULLSHIT!" Jeg måtte jo trekke på smilebåndet og tenkte at det var interessant å høre noen som sa imot det vi er oppvokst med, men så samtidig at de andre var ganske sjokkerte.

Uansett, det fikk meg til å tenke på boken Matrevolusjonen og det er utrolig spennende å få kjøtt på beina, bokstavelig talt! Det jeg mener er at det har vært vanskelig å argumentere for et kosthold som går fullstendig på tvers av myndighetenes anbefalinger slik jeg gjør med mitt lavkarbokosthod, og Eenfeldt gir nettopp dette i boken. For eksempel er smør og melk blitt produkter som er fremstilt i magre varianter. Smør på sin side som margariner - de er ikke nødvendigvis magrere, men er laget av et såkalt sunnere fett. Helsemyndighetene anbefaler magre melkevarianter for å forebygge overvekt og medfølgende helseproblemer, og melk finnes både som hel-, lett-, ekstra lett- og skummet. Nå viser forskning viser at barn som drikker lettere melk ikke har lavere risiko for fedme, og dessuten at helmelk hjelper mot overvekt og beskytter mot sykdommer senere i livet.

Helsedirektoratet sier at melk er en viktig del av småbarns kosthold pga viktige næringsstoffer, men at man bør bruke magre melketyper, helst ekstra lettmelk som er tilsatt vitamin D - til tross for at studier viser at det ikke er noen som helst effekt av vitamin D-tilskudd. Det er mye interessant å lese i Matrevolusjonen, og samtidig vanskelig å vite hva man skal stole på i vrimmelen av kostråd som spriker i alle retninger. Jeg har kommet til et kapittel som heter De vestlige sykdommene, det skal jeg lese mer om i helgen for det er tankevekkende.

En smakebit på søndag [matrevolusjonen]

Jeg startet med lavkarbo april 2010 og har siden holdt dette kostholdet. I begynnelsen var jeg ofte inne hos Lena Beatrice hvor jeg lærte utrolig mye, og da hun holdt foredrag her i Bergen gikk jeg for å høre på henne og kjøpte samtidig boken med mange fine oppskrifter. En side jeg har fortsatt å følge er Kostdoktorn, drevet av Andreas Eenfeldt, lege og spesialist i allmennmedisin. Med denne ønsker han å drive frem en matrevolusjon hvor det handler om hvordan mat og livsstil kan forbedre helsen, og minske behovet for medisiner. Det kan være forvirrende når budskapet om hva man skal spise spriker slik det gjør, hvem skal man stole på?

I 2011 ga han ut boken Matrevolusjonen: naturlig sunn med skikkelig mat og da jeg var på biblioteket hin dagen for å låne Flommens år kikket jeg på helsehyllene mens syttenåringen fant boken hun ville lese, og oppdaget Matrevolusjonen lånte jeg likegodt den med også. Smakebiten er fra så langt jeg har kommet i boken:

Jeg studerte medisin i 1990-årene og tok eksamen i 2000, like redd for fett som mine kolleger. Fett gjorde oss fete, ble det sagt. Mettet fett var definitivt farlig for hjertet. Jeg rådet gladelig mine pasienter og min egen mor til å holde seg unna farlig mat.

Det var bare ett problem. Det var stadig færre som ble slankere eller friskere med årene. De fleste la gradvis på seg og måtte bruke stadig flere medisiner mot blodtrykk, blodsukker, kolesterol, smerter og annet. Folk ble fetere og sykere når de forsøkte å leve sunt. Noe var helt på styr. Jeg bidro ikke til helse. I stedet administrerte jeg forfallet og de vestlige sykdommene fedme, diabetes, hjertesykdom, kreft og demens.

I ettertid var det lett å oppdage hva som var i veien med min legeutdanning. Den fokuserte ikke på helse. Den var opptatt av sykdommer og av de medisinene som helbreder eller - oftere - demper symptomene på sykdom. Mat og helse er noe man blir nødt til å lære om andre steder.

s. 10

En dramatisk og spesiell himmel i går kveld.