Boken på vent [lykka er ein sjeldan fugl]

Lykka er ein sjeldan fugl av Anna Gavalda fant jeg på et loppemarked og siden jeg likte Saman er ein mindre aleine tviholdt jeg på denne mens jeg fortsatte å se gjennom haugene med bøker. Baksideteksten forteller at boken handler om kjærlighet, håp og nye sjanser, og at alle som lot seg begeistre av den forrige romanen vil kjenne seg igjen i det fargerike språket, den kjappe humoren og den store medfølelsen.

Fra forlaget:
Den suksessrike arkitekten Charles Balanda nærmar seg femti. Han er utmatta, forholdet til kona Laurence blir stadig kjøligare og grunnmuren livet hans er bygd på begynner å breste. Da han får eit usignert brev med meldinga ”Anouk er død”, strøymer minna på. Charles leitar seg tilbake mot hendingar og menneske frå ungdomstida, og på vegen møter han Kate, ei kvinne som bur i eit slags rotete, landleg paradis, omgitt av barn og dyr. Charles og Kate blir tiltrekte av kvarandre, men ingenting er gitt på førehand.

Jeg ser frem til å lese den :)

Slik så det ut gjennom bilvinduet da jeg hentet trettenåringen på fotballtrening i går,

ekstreme mengder med regn. 

I dag ser det bedre ut, men hvem vet - plutselig øser det ned igjen!

Saman er ein mindre aleine ~ Anna Gavalda

Anna Gavalda (f. 1970) er en fransk journalist og forfatter bosatt i utkanten av Paris. Hun debuterte i 1999 med novellesamlingen Eg vil at nokon skal vente på meg og som romanforfatter i 2002. Foruten å skrive skjønnlitteratur er hun fast bidragsyter til magasinet ELLE, og hun regnes som en av de fremste forfattere i sin generasjon i Frankrike.

Saman er ein mindre aleine ble en bestselger i Frankrike da den kom ut i 2004, den er oversatt til mange språk og filmatisert i 2007. Handlingen er lagt til området rundt Eiffeltårnet i Paris. Jeg kjøpte boken etter at Heidi skrev så entusiastisk om den og om forfatteren, og jeg satte den opp på listen over sommerlektyre siden den har stått så lenge i bokhyllen så jeg tok den med meg til Gran Canaria og leste på stranden. Boken likte jeg veldig godt og skal absolutt lese mer av Gavalda. Det muntlige språket med mye dialog utforsker og går i dybden på karakterene, ihvertfall nok til at historiene deres blir troverdige og gir innblikk i årsaker, gjorde at jeg mot slutten satt i sanden med en klump i halsen. Selv om boken i utgangspunktet ikke er en grinebok. Med sine 612 sider virker boken som en murstein. Det er den ikke for de mange dialogene tar plass og lesingen er såpass intens at den er relativt rask å komme gjennom.

Bakpå står det at det er en medrivende fortelling om fire mennesker, Camille, Philibert, Franck og Paulette som av ulike grunner møtes. Det er en roman om kjærlighet, om livet, om relasjoner og kokkekunst. Men etterhvert som jeg leste synes jeg det handlet om så mye mer: den handler om mennesker som strever for ikke å bryte sammen, om å være så redd for ikke å skylde noen noe at en ikke kan slippe andre mennesker for nært inn, om å ramle ned i hull fra barndommen, og andre hull for den saks skyld. Den handler om å føle at en ikke har noe å gi, om å kjempe usynlige kamper og alltid si at det går bra når andre spør selv om en holder på å revne innvendig. Om ensomhet, for "kva er vitsen med kjensler når ein har dei aleine?". Den handler om projisering og kontroll. 

Den handler om å være redd:

Det kjennest ut som eg går ut når eg forsvinn inn i meg sjøl, dessutan...Og vasar rundt der...Det er trass alt stort...

s. 230

Men boken handler også om å innse at fra nede i hullet er det kun én vei, og det er opp. Den handler om å gjøre seg forstått, om å bryte det harde skallet og tørre å slippe noen innenfor. Om å kjenne på at livet er verdt å leve! Om "ein verden som kjem til endes..." Den handler om å finne balansen.

Knips.
Ingen rører seg.
Tida står stille.
Å lykke.

Den handler om å finne litt lykke i tilværelsen, å tørre å stole på den. Å tørre å stole på andre mennesker, tørre å lukke opp. Og plutselig kan livet akselere! Den handler om å kjenne på at en kan være sammen. Og likevel frie. Om å ta ansvar. Om å akseptere gjenferdene og tomheten etter alle skuffelsene. Den handler om å være redd, men satse likevel. Om å hele sårene, få dem til å gro. Og om vennskap - det er alltid noen som synes du er en ... engel. Om å åpne seg. Sammen går det an. Om angst, tvil, om å "senke vindebrua". Den handler om livet!

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda
Originaltittel: Ensemble, c'est tout
Oversatt av Tove Bakke
Det Norske Samlaget, 2005
Min utgave, 2010
Norsk, nynorsk
612 sider
Pocket, kjøpt

Boken på vent [gavalda]

Litt forsinket, men jeg har en bok på vent: Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda. En bok Heidi har skrevet så entusiastisk om, og som har fått mye positiv omtale har jeg sett. Så der stod jeg lørdag som var i en bokhandel. Med et gavekort på fem hundre kroner. Det sier seg selv at jeg ikke kunne gå derfra uten en bok! Stående ved pocketbøkene var det ingen av dem som strålte mot meg og fortalte om et opplagt valg, så jeg leste litt løst på titler og forfatter. Men ikke lenge, for på g så jeg et gjenkjennende navn: Gavalda. Jeg har til og med skrevet ned boken på en lapp og lagt den i lommeboken. Nå kan jeg kaste den, for boken ligger selvsagt på vent i bokhyllen.

Fra bokomslaget:

Saman er ein mindre aleine er ei stor og medrivande forteljing om fire menneske, Camille, Philibert, Franck og Paulette, som av ulike grunnar kjem til å møtast. Det er ein kjærleiksroman, ein roman om livet, om relasjonar og kokkekunst. Handlinga utspelar seg i området rundt Eiffeltårnet i Paris. 

Anna Gavalda (f. 1970) er fødd og oppvaksen i utkanten av Paris, og bur der også i dag. Ho kom inn i den franske litterære landskapen som ein frisk pust då ho debuterte i 1999. Saman er ein mindre aleine har vore på bestseljarlistene i Frankrike i over eitt år, og det har blitt seld over 1.500.000 eksemplar. Romanen er omsett til 36 språk, og det er Tove Bakke som står for denne norske omsettinga.