Suspicion ~ Friedrich Dürrenmatt

Suspicion er oppfølgeren til The Judge and His Hangman skrevet av Friedrich Dürrenmatt (1921-1990), og sammen med The Pledge er historiene utgitt under samlebetegnelsen The Inspector Bärlach Mysteries. Suspicion kom ut som bok i 1953, men hadde før det blitt publisert som serie i et tidsskrift mellom 1951 og 1952.

Som i The Judge and His Hangman beveger inspektør Bärlach seg i gråsonen mellom kriminalitet og rettferdighet. I den første manipulerer han en morder til å utføre et nytt drap for å få has på en annen kriminell, og i Suspicion legger han seg inn på en klinikk for å avsløre en tidligere nazi lege. Begge historiene kombinerer eksistensiell filosofi og detektivsjangeren.  

Bärlach har konstante magesmerter grunnet kreft og skal opereres. I sykesengen leser han en del magasiner, og et bilde i en artikkel får hans venn og doktor, dr. Hungertobel, til å blekne. Bärlach får vite at bildet er av den tyske dr. Nehle, en mann som utførte grusomme eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleirer, men som det nå antas har begått selvmord. Dr. Hungertobel forteller at denne Nehle ligner på en kollega, dr. Emmenberger, som var i Chile under krigen, og som nå leder en berømt privat klinikk i Sveits.

Bärlach får straks mistanke om at disse er en og samme person, og ettersom han ikke har noe å tape, er han mer interessert i at rettferdigheten skal skje fyllest enn å fange kriminelle - med hvilke midler som helst. "[...] There is something very wrong with the way the world is run". Sånn sett er dette mer en kamp mellom det gode og det onde, enn en tradisjonell krimroman. Selvfølgelig blir Bärlach gjenkjent på klinikken og det blir et kappløp mot tiden.

Det er ikke bare Bärlach som opptrer som dommer med sine egne lover: hans jødiske venn, Gulliver, var offer for Nehles eksperimenter med operasjoner uten bedøvelse, og han er den eneste som overlevde torturen:

"[...] I refuse to make a distinction between peoples, I refuse to speak of good and bad nations; but I do have to make one distinction between human beings, this was beaten into me, and from the first blow that cut into my flesh I distinguished between the torturers and the tortured. [...] If there is a God, Commissar, and my desecrated heart hopes for nothing more, then there are no nations in his sight, but only human beings, and he will judge each one by the measure of his crime and the measure of his justice."

 s. 126-127

Dürrenmatt lar Gulliver være stemmen som sier: "My God, Commissar, let us fight for a world where freedom means the same for everyone", og der Bärlach kaller dr. Emmenberger en nihilist svarer han at han tror faktisk på noe; på seg selv og sin egen frihet. Dr. Emmenberger gir Bärlach en sjanse til å unnslippe døden og gå fri hvis han kan overbevise ham om at han tror sterkt nok på noe som kan sidestilles eller overgå hans egen nihilistiske bekjennelse. Bärlach sier ingenting, og klokken tikker.

Det er ingen heseblesende lesing med action og høyt adrenalinnivå, og skurken får vi presentert i begynnelsen. Spenningen består i å dvele ved filosofiske spørsmål som drar handlingen fremover. Det høres gjerne ikke spennende ut i seg selv, og Bärlach ligger jo stort sett i sykesengen, men dialogen mellom ham og de andre karakterene (særlig dr. Emmenberger og Gulliver) og det faktum at han ligger der for å dø (hvordan skal han komme seg ut av den situasjonen?) gjør at jeg leser engasjert helt til siste side. Fascinerende hvor mye forfatteren får frem på disse få sidene: Hva ligger bak de nihilistiske tankene om frihet, og hvorfor gjør ikke Bärlach rede for sitt syn? Mange spørsmål dukker opp, men også svar. Her ligger spenningen!

Above all, be suspicious of your fatherland.
Nobody is more inclined to become a murderer than a fatherland.

- Friedrich Dürrenmatt

Suspicion av Friedrich Dürrenmatt, i The Inspector Bärlach Mysteries
The University of Chircago Press, 2006
Språk: engelsk
114 sider
Kjøpt, paperback

The Judge and His Hangman ~ Friedrich Dürrenmatt

Moralfilosofisk krim

The Judge and His Hangman av Friedrich Dürrenmatt ble først publisert i 1950. Min utgave er fra 2006 og inneholder også oppfølgeren Suspicion. Den kalles The Inspector Bärlach Mysteries, og sammen med The Pledge: Requiem for the Detective Novel, regnes disse historiene for å være klassisk kriminallitteratur der de forener eksistensiell filosofi og detektivfortelling.

Friedrich Dürrenmatt (1921-1990) er en av Sveits mest kjente forfattere, og har skrevet mange teaterstykker, noveller og romaner.

Jeg har hørt at en god kriminalroman starter med et lik, og The Judge and the Hangman har dette klassiske anslaget ved at en politimann blir funnet skutt i en parkert bil langs en øde landevei. Inspektør Hans Bärlach blir satt på saken. Han nærmer seg pensjonsalderen, men venter døden før det: han har kreft og kun en operasjon kan forlenge livet en stund. Da mistanken faller på storforbryteren Gastmann, og Bärlachs håp om å få ham dømt på en rettferdig måte svinner hen får han Tschanz, sin partner i saken, til å gjøre fotarbeidet for seg. Til slutt manipulerer han morderen til å begå et nytt mord for å få has på Gastmann - grensen mellom kriminalitet og rettferdighet blir visket ut.

"I turned you into my most terrible weapon" (s. 91) 

Med sin bryske væremåte er Bärlach mer eller mindre en karaktertypisk etterforsker. Han stoler på magefølelsen når han får en mistanke, og selv om han ikke nødvendigvis følger korrekt fremgangsmåte er logikken han bruker skarp og nøyaktig. Han har ingen familie, og hans eneste tanke gjennom alle år har vært å få dømt Gastmann etter et veddemål de inngikk. Det fremkommer at de en gang var gode venner - nå er Gastmann er personifiseringen av ondskap: "For him evil is not the expression of a philosophy or a biological drive, it is his freedom: the freedom of nothingness". Veddemålet gikk ut på at Gastmann skulle begå en forbrytelse som ikke vil bli oppdaget, kun for å vise at det var mulig. Bärlach på sin side har altså i over førti år forsøkt å bevise det motsatte.

I forordet til boken sies det at Dürrenmatt var en moralfilosof, og han ønsket å utforske det han så som en evig konfrontasjon mellom det gode og det onde. Her sies det også at boken er preget av etterkrigstidens eksistensialisme, og at hans første bøker er besatt av trusselen mot grunnleggende verdier. I Store norske leksikon står det at grunnmotivene som preger hele Dürrenmatts forfatterskap er rettferdighet og nåde, og at det til tross for pessimistiske fremstillinger virkeligheten finnes det i hans verker en underliggende tro på at det er mulig å skape et rettferdig samfunn. Han hører til de store etikere i moderne tysk litteratur. Bare en advarsel; les forordet til slutt!

Jeg var skeptisk til boken. Forsiden er for eksempel slik at jeg ikke ville sett på den to ganger om jeg hadde kommet over boken i en bokhandel, og da jeg leste hva boken handlet om virket det ikke tiltalende i det hele tatt. Men jeg ble positivt overrasket. Det var måten etterforskeren finner ut ting på, og hvordan jeg som leser sitter igjen med tanker om store spørsmål som forholdet mellom rett og galt. Er det slik at middelet helliger målet?

Det var ikke Dr. Lutz som var morderen, Heidi, og selv om det kanskje er åpenbart hvem som var dommer er det ikke like opplagt hvem som er bøddel. Anbefales å lese!

The Judge and His Hangman av Friedrich Dürrenmatt
The University of Chircago Press, 2006
Språk: engelsk
93 sider
Kjøpt, paperback
Lesesirkel 1001 bøker

En smakebit på søndag [suspicion]

We can't save the world as individuals, that would be a task as hopeless as that of poor Sysyphus; it is not up to us, nor is it up to any man of power, or any nation, or the devil himself, who is surely more powerful than anyone; it is in the hand of God, who makes his decisions alone. We can only help in particular cases, we cannot affect the whole. Those are the limits of the poor Jew Gulliver, those are the limits of all human beings. Therefore, we should not try to save the world, but we must endure it.

s. 209

Jeg leste ut The Inspector Bärlach Mysteries i morges. De to historiene, The Judge and His Hangman og Suspicion, er ganske korte. For å være ærlig startet jeg på boken med stor skepsis. For det første er forsiden langt fra slik at jeg ville sett på den to ganger hvis jeg hadde kommet over boken i en bokhandel. Og da jeg leste hva boken handlet om virket det ikke tiltalende i det hele tatt. Ble jeg overrasket? Ja! Omtale kommer i slutten av måneden :)

Fra ukens leseøkt. 

Jeg var på høgskolen, men var altså mer inspirert til å lese om inspektør Bärlach. 

En smakebit på søndag [the judge and his hangman]

Så jeg startet på The Judge and His Hangman denne uken, passer jo bra med krim nå som påsken nærmer seg. Boken er skrevet av Friedrich Dürrenmatt, og ble først publisert 1950. Min utgave er fra 2006 og inneholder også oppfølgeren Suspicion. Den kalles The Inspector Bärlach Mysteries, og sammen med The Pledge: Requiem for the Detective Novel, regnes disse historiene for å være klassisk kriminallitteratur der de forener eksistensiell filosofi og detektivfortelling.

"It is an alarming," Lutz began, "indeed an increasingly frightening thing to behold the degree to which criminology in this country is still in its infancy. God knows I'm used to inefficiency in our canton, but the procedure that is evidently considered the natural course to take in the case of a murdered police lieutenant casts such an appalling light on the professional competence of our village police that I am still horrified."

"Rest assured, Dr. Lutz," Barlach replied, "our village police are as fit for their job as the police in Chicago, and I'm certain we'll find out who killed Schmied."

"Do you have someone in mind as a suspect, Inspector Barlach?"

Barlach gazed at Lutz for a long time and finally said, "Yes, I have someone in mind, Doctor Lutz."

s. 8