Ragnarok: The End of the Gods ~ A.S. Byatt

 

Byatt er en forfatter jeg liker godt og selv om Ragnarok ikke er den beste jeg har lest av henne, synes jeg det var en god leseopplevelse. Boken leste jeg sammen med Ina, som absolutt ikke likte den. Hennes anmeldelse kan du lese her.

Baksideteksten:

As the bombs rain down in the Second World War, one young girl is evacuated to the English countryside. Struggling to make sense of her new wartime life, she is given a copy of a book of ancient Norse myths and her inner and outer worlds are transformed.

Linguistically stunning and imaginatively abundant, Byatt’s mesmerising tale – inspired by the myth of Ragnarok –is a landmark piece of storytelling from one of the world’s truly great writers.

Boken er del av The Canongate Myth Series, en serie med dristige (så står det på nettsiden) gjenfortellinger av gamle myter fra ulike kulturer. Hittil er det utgitt 18 bøker, men ambisjonen er 100. Ragnorak: The End of the Gods ble publisert i 2011. Jeg visste ingenting om boken på forhånd annet enn at den var en del av myte-serien, noe Ina gjorde meg oppmerksom på, og tenkte den utelukkende handlet om myten, men opplevelsen ble annerledes enn forventet. 

Når jeg sitter ved siden av 2-åringen
og skal skrive tanker om boken :D

Historien starter nemlig med et en liten jente, the thin child, som vokser opp på den engelske landsbygden under annen verdenskrig. Hun lærer tidlig å lese, har en stor porsjon fantasi og oppdager Asgard and the Gods som hun leser i mens krigen pågår. Frykten de andre i familien lever med, at krigens ødeleggelser skal være slutten på verden slik de kjenner den, berører også jenten selv om hun er for liten til å forstå rekkevidden av det. Byatts Ragnarok er historien om de norrøne gudenes fall slik barnet leser den sammenvevd med krigen og verden utenfor. Dette grep meg på en intens måte og gjorde myten mer levende og interessant enn å lese den gamle Edda.

Boken avsluttes med et etterord, Thoughts on Myths, hvor Byatt skriver at hun leste Asgard and the Gods i barndommen og for denne historien fant hun på the thin child. Selv om det ikke er henne som sådan, gir det likevel en ny dimensjon til fortellingen å vite at noe er egen opplevelse.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale boken, og har sett i bokhyllen at jeg har Margaret Atwoods The Penelopiad stående ulest. Den fikk jeg jo lyst til å hente frem nå.

Ragnarok: The End of the Gods av A.S. Byatt

Canongate Books, 2011
Min utgave: 2019
Engelsk
179 sider
Pocket, kjøpt

Uvitenheten ~ Milan Kundera

 

Baksideteksten:

Uvitenheten er historien om to tsjekkiske emigranter, Irena og Josef, som tilfeldig møtes da begge er på vei hjem til Praha etter tyve års utlendighet. Irena gjenkjenner raskt Josef som sitt livs tapte kjærlighet, og de avtaler å treffes noen dager senere.
Josef kan på sin side ikke huske å ha truffet Irena før, men blir umiddelbart betatt av henne. Han identifiserer seg med hennes følelse av å være en fremmed i eget land. Men verken stevnemøtet eller det som skulle være Den store hjemkomsten, blir helt som Irena hadde håpet.

Uvitenheten er en sterk og vakker bok om eksil – ikke bare i form av fremmedgjøring overfor fedrelandet, men også som en mellommenneskelig tilstand. Det er en bok om hva som knytter oss til steder og mennesker, men også om det vi ikke vet, det vi ikke ønsker å vite, og det vi har glemt eller misforstått.

Det er fint å være med i lesesirkelen igjen, og Uvitenheten er først ut i kategorien Bok utgitt mellom 1961 og listens ende. Blogging har det blitt lite av, men bøker er blitt lest og innlegg opprettet. Finnes det bokbloggere igjen i det hele tatt? De fleste har kanskje flyttet til andre plattformer. Men jeg har savnet å skrive om bøkene som leses, så jeg gjør et forsøk.

Uansett, Milan Kundera! Jeg fikk sansen for ham da jeg leste Tilværelsens uutholdelige letthet for mange år siden. Kundera (1929-2023) ble født i daværende Tsjekkoslovakia og emigrerte til Frankrike i 1975, i likhet med karakterene i Uvitenheten. Men boken handler mer om å reise tilbake. Kanskje Kundera drømte om det selv etter at han fikk statsborgerskapet fratatt. Han utforsker og filosoferer over begrepet nostalgi, og finner til slutt ut at det betyr "uvitenhetens smerte", fordi den er flettet sammen med hukommelsen. "Jo sterkere nostalgien er, desto mer tømmes den for minner."  

Han bruker også Odyssevs' hjemreise som sammenligning til Irena og Josef sine tilbakekomster. Irena har vært i Frankrike i 20 år, Josef i Danmark. Sånn sett handler ikke boken om at Irena og Josef møtes igjen etter alle disse årene, men hva det gjør med folk å ha vært borte så lenge. Og hva det gjør med de som ble igjen. Den Store Tilbakekomsten: Når Irena møter venner og familie igjen er de uinteresserte i hennes liv. Som Odyssevs kjenner Irena seg som en fremmed når hun returnerer, det er som om de 20 årene amputeres vekk.  

Jeg fikk ikke helt taket på denne historien, kanskje det er karakterene eller kanskje det er skrivemåten. For et første møte med Milan Kundera, ville jeg nok ha satset på Tilværelsens uutholdelige letthet fra 1984 før denne.

Uvitenheten av Milan Kundera
Originaltittel: L'Ignorance, 2000

Cappelen Damm, 2003

Oversatt av Kjell Olaf Jensen
Norsk, bokmål
149 sider
Pocket, kjøpt