Byatt er en forfatter jeg liker godt og selv om Ragnarok ikke er den beste jeg har lest av henne, synes jeg det var en god leseopplevelse. Boken leste jeg sammen med Ina, som absolutt ikke likte den. Hennes anmeldelse kan du lese her.
Baksideteksten:
As the bombs rain down in the Second World War, one young girl is evacuated to the English countryside. Struggling to make sense of her new wartime life, she is given a copy of a book of ancient Norse myths and her inner and outer worlds are transformed.Linguistically stunning and imaginatively abundant, Byatt’s mesmerising tale – inspired by the myth of Ragnarok –is a landmark piece of storytelling from one of the world’s truly great writers.
![]() |
Når jeg sitter ved siden av 2-åringen og skal skrive tanker om boken :D |
Boken avsluttes med et etterord, Thoughts on Myths, hvor Byatt skriver at hun leste Asgard and the Gods i barndommen og for denne historien fant hun på the thin child. Selv om det ikke er henne som sådan, gir det likevel en ny dimensjon til fortellingen å vite at noe er egen opplevelse.
Jeg kan ikke annet enn å anbefale boken, og har sett i bokhyllen at jeg har Margaret Atwoods The Penelopiad stående ulest. Den fikk jeg jo lyst til å hente frem nå.
Ragnarok: The End of the Gods av A.S. ByattCanongate Books, 2011
Min utgave: 2019
Engelsk
179 sider
Pocket, kjøpt
Morsomt. Vi postet nesten samtidig. Nesten telepati, eller? =) Veldig reflektert og likte at vår verden var på en måte vevd sammen med det jenta leste, men ellers skal jeg innrømme at jeg falt av lasset altfor mange ganger. Følte meg mer utenfor enn inn i boka.
SvarSlett