Boken starter med at jeg-personen, Iris, forteller om søsteren, Laura, som døde i en bilulykke tjuefem år gammel. Eller var det selvmord? Dette skjedde i mai 1945. Så er det bildet, omtrent det eneste hun har av ham, omhyggelig beskrevet slik at jeg fikk en inntrengende følelse av hvor viktig dette bildet var for henne. Hvem han er kommer frem etterhvert. I god Atwood-stil hopper historien i tid, der Iris er gammel og ser tilbake på livet, eller rettere sagt skriver ned for at barnebarnet, Sabrina, skal få en forståelse av hvorfor ting ble som de ble. Men i historien er det også en annen fortelling, nemlig den om den blinde morderen som et forelsket par dikter sammen under sine hemmelige møter. Dette inngår som utdrag fra boken som ble publisert etter Lauras død, i hennes navn, som The Blind Assassin. Teksten i romanen er ispedd avisutklipp med hendelser vedrørende familien, da denne er celebriteter og byens midtpunkt (søstrenes bestefar var byens store grunder, og faren overtar). På denne måten får leseren innblikk i episoder som har betydning for livshistorien Iris forteller, uten at Atwood trenger å la karakteren komme med fakta. Disse fungerer godt som frempek, og forstås etterhvert når Iris utdyper historien.
De to søstrene vokser opp i en canadisk småby i 1920-30- årene, et skjermet liv i materiell velstand i familiens herskapshus. Vi følger den historiske utviklingen i landet, og barnas oppvekst som innebærer lite kontakt med andre. Iris og Laura blir svært knyttet til hverandre. Men ting skjer. Søstrenes mor dør tidlig, bestefarens fabrikk går konkurs, og faren bukker også under. For å overleve og for å kunne gi søsteren et anstendig liv, gifter Iris seg med den rike forretningsmannen Richard. Det blir et utilfredsstillende liv. Tidligere, mens faren fremdeles levde, ble søstrene kjent med den unge radikaleren Alex. Selv om han, tilsynelatende, forsvinner, er han med som en rød tråd i livene deres og hans betydning blir mer enn en tidlig forelskelse fra begges side. Det kommer spesielt frem mot slutten, men jeg skal ikke røpe noe mer om det. Det handler om hevn, og etter endt lesing tenker jeg at tittelen egentlig henspeiler mot Iris selv. Det handler også om forsoning. Iris har levd et langt liv, og det er mye hun angrer på. I alle fall ønsker hun at barnebarnet skal få vite sannheten, og at hun selv får fred med seg selv.
En utrolig spennende historie, godt skrevet og fordi det er en sammensatt tekst kan det ta litt tid å komme inn i da det skjer mye. Mye av det som skjer er på det kognitive og emosjonelle planet. Historien tar form på en stillferdig måte, etterhvert som Iris forteller, og Atwood gjemmer det beste til slutt. Skjønt, det er som om det brer seg ut mens man leser. Lenge lurte jeg på hva hun ville med den historien til de to elskende som møtes i hemmelighet, hvilken betydning hadde den? Når man leser Atwood er det alltid mellom linjene at det viktigste skjer, og det er dette som var det spennende elementet, når alt faller på plass. Bør du lese boken? Ja, absolutt!
The Blind Assassin av Margaret Atwood
Anchor Books, 2001
Engelsk
521 sider
Pocket, gave
Å, ja er ikke denne bra!
SvarSlettDet er ikke lenge siden jeg leste den, men den er i bakhodet mitt enda!
Ha en fin dag!
Absolutt! De Atwood bøkene jeg har lest har jeg ikke glemt, de ligger der, og noen ganger grubler jeg over dem selv om bøkene er lest for lenge siden :)
SlettDenne har jeg lest og likte godt, selv om den kanskje er litt lang.
SvarSlettJeg er av dem som liker Atwood best når hun ikke er for langt inn i fremtiden Tjenerinnens beretning litt unntatt, selv om jeg faktisk likte serien vel så godt som boken.
Alias Grace, Røverbruden, Katteøyet, Åpne sår og Dronning Orakel er noen av mine Atwoodfavoritter.
Kanskje litt lang, men jeg synes det fungerte, selv om hvordan alt hang sammen ble åpenbart en god stund før slutten. Jeg likte MaddAddam, samt Tjenerinnens beretning. Av de du nevner har jeg lest Alias Grace og Katteøyet - gode bøker begge. The Robber Bride har jeg stående ulest, men i løpet av året blir det dens tur :)
SlettBegynte å høre denne på storytel (lenge siden), men stoppet da jeg så at den var abridged (med flere timer). Så kom tv-serien og så glemte jeg den. Likte serien godt, men boka er nok, som alltid best. Bare litt tiltak og begynne på lange bøker der man vet 'alt'..
SvarSlettKanskje jeg skal ta en ny runde for å se om det har kommet ny utgave på storytel. Dette er tiden for lange bøker.
Den er på storytel!
SlettVar den forkortet med flere timer! Det går jo bare ikke. Men jeg visste ikke at det fantes en tv-serie, den må jeg sjekke. Ja, når man har sett filmatiseringen er det ikke alltid like interessant å lese boken, selv om den som oftest er bedre :)
SlettBetyr det at den finnes i original størrelse, og ikke forkortet?
SlettJeg hadde boka og leste periodevis i den og hørte på storytel, det var eksakt det samme. Ingen forkorting av boka, men lydboka på storytel er på Svensk. Det synes jeg bare er herlig!
SlettGikk for å sjekke storytel og ser at jeg har blandet sammen Blind Assasin og Alias Grace. Ergo vet jeg ikke om Blind Assasin har serie. Siden jeg sist sjekket har forresten Alias Grace fått uforkortet lydbok også, (den korte ligger der fremdeles).
SlettJeg digger også svenske lydbøker. Er det først oversatt hører jeg like gjerne svensk som norsk.
Ah, lett for, Ingalill! Alias Grace er en superbra bok, og serien så jeg etterpå. Min mann, som ikke hadde lest boken, likte også serien. Selv er jeg jo helt på bærtur når det gjelder lydbøker, har ikke prøvd mer enn de gangene ungene har hørt på :D
SlettJeg bestemte meg for å lese Margaret Atwood i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Atwood har hele 6 bøker på den listen, det er helt enormt. Jeg har denne og ett par til uleste i bokhylla mi - på norsk. Men endte opp med å velge A Handmaid's tale siden jeg ikke har lest den. (Jeg har sett serien). Jeg skal helt klart lese denne og, den er bare ganske tykk :-)
SvarSlettDet er så imponerende at hun har så mange bøker på listen! Du kan glede deg til The Handmaid's Tale :))
SlettTror du likte den litt bedre enn meg. =)
SvarSlettFin og mer nøye anmeldelse enn min, og endelig fikk vi somlet oss til å skrive om den.
Takk for link!
Ja, det virker slik! Men det er alltid gøy å se hvor langt unna eller nær oppfatningene er :)
SlettSånn som jeg kjenner deg som leser Birthe, så tror jeg du leser roligere enn meg og mye mer oppmerksomt. Jeg ble litt for utålmodig for denne, og kjente på at jeg var litt der som Ina var. Gleder meg til neste Atwoodbok, det er helt sikkert :)
SvarSlettDu har nok rett i det, Tine, tar meg som oftest god tid og leser med notatbok ved siden av :) Og når jeg leser Atwood på engelsk bruker jeg mer tid for ikke å gå glipp av viktige poeng sammenflettet i formuleringene :)
Slett