Slik har det vært lenge, og Karin enser knapt om det er dag eller natt. Hun tar hånd om barnet, det får mat og nærhet, men hun er likevel ikke helt til stede. Namsmannen er etter henne, hun kommer til å miste alt. Hun er ikke lengre kjæresten til John. Og det er ingen hjelp å få.
Hun lurte på om kroppen kunne fortsette å produsere brystmelk etter at man var død. Hvis det skulle skje henne noe, at hun skulle sette noe i halsen og bli kvalt, eller at et blodkar skulle briste i hjernen, eller om noen skulle komme inn her og rydde henne av veien en gang for alle, da ville det antagelig ta lang tid før noen begynte å savne henne. Men vis hun hadde nok melk i brystene, ville Dream ha en mulighet til å overleve likevel, til noen kom, tenkte hun (s. 27).
Den røde tråden fra Kjæresten, nemlig spørsmålet om hva feminisme handler om, er ikke uttalt i klartekst på samme måte. Men Karins valg bølger uansett mellom linjene, den alvorstunge stemningen vibrerer gjennom hele boken i sterk kontrast til det lyse og lette fra første bok. Det er interessant å få et innblikk i Stockholms gangstermiljø, sett fra kjærestens perspektiv. Hun visste hva hun involverte seg i, men ikke hvordan det ville bli.
Den hvite byen ble nominert til Sveriges Radios romanpris.
Ramqvist mottok Vi:s litteraturpris, og PO Enquist-prisen romanen i 2015.
Den hvite byen av Karolina Ramqvist
Originaltittel: Den vita staden, 2015
Gyldendal, 2016
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Norsk
172 sider
Innbundet, lånt på biblioteket
Flott omtale Birthe, og veldig gøy at du har lest disse bøkene som et prosjekt. Jeg likte denne godt, husker fremdeles den litt creepye følelsen jeg hadde da jeg leste :)
SvarSlettTakk for det, Tine! Absolutt en creepy følelse gjennom hele boken, og så bang! Synes slutten ga en skikkelig yes - nå er vi der-følelse :)
SlettJeg elsker bøkene hennes, og gleder meg til hun kommer med en ny. Ha en fin mai :)
SvarSlettHun har absolutt blitt en favoritt hos meg og :)
Slett