Song til mor ~ Margreth Olin

 

Baksideteksten:

Margreth Olins mor har aldri vore som andre mødrer. Kanskje skulle ho ha vore kunstnar sjølv. Ho arbeidde på handelslaget, det var ein kunst, det òg. Ho var fylt av song og kjærleik.

Etter tretti år som filmskapar vert Margreth overmanna av livet og veit ikkje korleis ho skal takle det. Som alltid reiser ho heim for å søkje råd hos foreldra sine. Resultatet er filmen Fedrelandet, men slutten blir ikkje som ho hadde tenkt. Natta etter premiereframsyninga i Oldendalen blir Margreth Olins mor brått sjuk. Ho døyr to døgn seinare.

Song til mor skriv seg fram frå sorga. Dette er ei øm forteljing om livslang kjærleik - til naturen, til kunsten, til mor og far.

For en perle av en bok! Poesi fra første til siste side. Sangen fra breen som hun hører fra hun er liten jente. Som binder henne til faren og moren. Til dalen og naturen rundt. Til breen som har gravd ut Oldendalen.

Er det slik at heime ikkje er knytt til ein stad, men til menneske?

s. 11 

Jeg så Fedrelandet da den kom på kino. Den ga et sterkt inntrykk og berørte meg på flere måter. Det samme gjorde denne boken Olin skrev mens hun holdt på med filmen, som var en hyllest til faren. Med Song til mor har hun skrevet om sin kjærlighet til moren. Men den handler like mye om Margreth selv. Hennes minner, lengsel, kjærlighet til den mektige naturen. Innsikten hun får der hun går etter faren på stier formet av generasjoner. Frykten hun kjenner som løser seg opp og blir til aksept og takknemlighet. Det å oppleve foreldrenes kjærlighet til hverandre, å se det som er mellom dem som hun alltid har beundret. Om å være hverandre sitt menneske.

Kjærleik er eit val. Eit arbeid.

Det er menneska sitt finaste arbeid. Å ha eit bilete av nokon som den andre kan vekse inn i, eit rom å falle og reise seg i, endre seg i. Eit rom å vere liten i, eit rom å vere stor i. Eit rom å sole seg i og verte elska i. Dei fekk det med heimanfrå. 

s. 108

Spørsmålene hun stiller seg, som hvem hun er uten moren, og hvem var moren før henne? De er gjenkjennelige. Og livsvisdommen fra faren som forteller henne at det å tenke over livet sitt, hva som kan gjøres bedre, kan føre til at de rundt har det godt. Meningen med det hele er å være, vi må huske å stoppe opp litt og bare nyte tilværelsen. Jeg grein flere ganger. Fordi Olin setter ord på så mange tanker og følelser, hun gjør det med korte setninger og få ord, og utbroderer ikke i det vide og breie. Akkurat det gjør det så virkningsfullt. Noen ganger føler jeg meg som en inntrenger i alle minnene, følelsene og tankene - i Olins opplevelse av at foreldrene nærmer seg døden. Men likevel, det er så fint å få være med på denne hyllesten. Og hvordan hun aksepterer og klarer å gi slipp.

Song til mor av Margreth Olin
Forlaget Oktober, 2024
Norsk, nynorsk
172 sider
Innbundet, kjøpt