I 1001-lesesirkelens kategori Forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur har jeg lest Den fremmede av Albert Camus. Dette er både hans debutroman og hans gjennombrudd. Han skrev også filosofiske verk, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1957. På snl ser jeg at han er en av Frankrikes mest kjente og mest leste forfattere.
Kontorarbeideren Meursault beveger seg som en fremmed gjennom livet. Han arbeider, elsker, dreper og dømmes uten å vite hvorfor. Som en likegyldig tilskuer følger han rettssaken som avgjør hans skjebne, for hans død kan bare bli en stum protest mot en verdensorden han aldri har godtatt og som ikke angår ham.
Dette er den klassiske fortellingen om menneskets fremmedfølelse og dets nederlag overfor tilfeldighetenes spill - enkel, krystallklar og lavmælt, men desto sterkere i sin virkning.
Historien fortelles av hovedpersonen, Mr. Meursault, og starter med en opplysning: "I dag døde mamma." Men så sier han det kanskje var i går, han vet ikke. Etter hvert som jeg leser skjønner jeg at det er lite, om enn ingenting, han beveges av. Denne likegyldigheten skal koste ham livet.
Allerede her kunngjør Camus det han mente om at tilværelsen er fullstendig meningsløs. Jeg måtte søke opp Camus sitt forfatterskap for bedre forståelse av boken, og fant at boken "gir uttrykk for den fornemmelsen av meningsløshet og fremmedfølelse som det i de senere verker gjelder å erkjenne til bunns og å overvinne. Som mennesker har vi en trang til klarhet, men i tilværelsens meningsløshet blir dette absurd" (snl).
Jeg spurte copilot: Camus hevder at mennesker naturlig søker orden og klarhet i tilværelsen, men at verden i seg selv ikke inneholder noen iboende mening. Når vi insisterer på å finne mening der det ikke finnes, oppstår det absurde – en følelse av fremmedgjøring og eksistensiell uro. Boken utfordrer leseren til å erkjenne og omfavne denne absurditeten uten å søke trøst i religion eller tradisjonelle verdier.
Den fremmede var interessant lesing, og det å repetere litt om eksistensiell filosofi. Mr. Meursault tar det som kommer. Han er ikke ulykkelig eller misfornøyd med livet sitt. Det er bare det at mye er uten reell betydning, og det at lite gir mening gjør at han havner i absurde situasjoner. I fengselet får han god tid til å tenke. Om han skal dø, så javel! "Alle vet jo at livet ikke er verdt å leve," og da spiller det ingen rolle om det skjer som trettiåring eller syttiåring. Likevel kjenner han uro ved tanken på å kunne ha tjue år igjen å leve. I møtet med fengselspresten får han, rasende, uttrykt sine tanker og følelser om all meningsløsheten ved menneskenes eksistens. Men som han modig levde i, lykkelig til og med, selv om verden er uten noen mening.
Den fremmede av Albert Camus
Originaltittel: L'Étranger, 1942
Gyldendal, 2015
Oversatt av Karin Holter
Norsk, bokmål
104 sider
Innbundet, kjøpt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar