Det er sagt om å lese Mukakamis bøker at det er som å drømme med øynene åpne, og at Kafka på stranden kanskje er den rareste boken han har skrevet.
Første bok i årets Lesesirkel 1001 bøker, en som var vanskelig å legge ned. Jeg bare måtte lese en side til. Og enda en! Da jeg så litt av Kongens tale på nyttårsaften var den røde tråden "å bli seg selv", og han henviste til Ringenes Herre hvor Aragorn skal reise ut for å kjempe det godes kamp mot det onde, og får oppfordringen om å "bli den du ble født til å være". Kongen sa videre han at han tror den viktigste livsoppgaven vi alle har fått er å bli det beste av oss selv, uansett hvor vanskelig livet kan være.
I et intervju har Murakami fortalt at han gjennom bøkene sine ønsker å fortelle at hver og en må holde fast ved den man er og ikke prøve å være noen annen, og jeg tenker at det er nettopp hva Kafka på stranden handler om. "Vi er alle nødt til å bruke alle de egenskaper og krefter vi har for å holde oss selv fra å miste forstanden", har Murakami sagt. Og som Kongen sa mot slutten av talen: "Det er opp til oss å velge hvilken kraft som skal få styre våre handlinger. Det er opp til hver enkelt å finne sin livsoppgave. Det er opp til hver enkelt av oss å bli den vi ble født til å være".
På 15-årsdagen rømmer Kafka Tamura hjemmefra for å flykte fra en ødipal spådom og for å finne moren og søsteren, som forsvant elleve år tidligere. Etter en rekke hendelser ender han opp i et lite bibliotek i byen Takamatsu, hvor han blir kjent med den intelligente og vennlige Oshima og den reserverte kvinnelige bestyreren, Saeki. Her tilbringer Kafka dagene med å lese frem til politiet kommer for å undersøke en blodig hendelse.
Parallelt fortelles Nakata's historie. Etter en mystisk ulykke som barn har Nakata kunnet snakke med katter, og det er da han leter etter en forsvunnet katt at han får blod på hendene og må legge ut på reise. Gradvis veves trådene i Kafkas og Nakatas liv sammen.
Kafka rømmer hjemmefra fordi han ellers ville ende opp med å bli en han ikke ville være, og det blir en reise på godt og vondt. Murakami har uttalt at den ødipale myten ikke nødvendigvis er det sentrale element i historien, men som myte er den mønster for fortellingen. Slik jeg ser det handler boken mest om det "å bli seg selv", veien mot en egen identitet og det å våge å holde fast ved den man er. Romanen er blitt sett på som en moderne gresk tragedie, og velger man dette perspektivet vil jeg si at den er en odyssé: en reise til sitt indre, en reise til å bli seg selv.
Gjennom hele boken er det mange mystiske og gåtefulle hendelser hvor løsningen slett ikke faller på plass. "Instead several og these riddles combine, and through their interaction the possibility of a solution takes shape. And the form this solution takes will be different for each reader" (Murakami).
Et eksempel er "steinen til veien inn", som jeg relaterte jeg til barns uttrykk; veien kan stenges umiddelbart og kun ved et trylleslag. Vi har sikkert alle opplevd situasjoner hvor et ord eller handling har vært nok til at vi har mistet motet til å hevde oss og heller stengt oss inne i oss selv, der anerkjennelse (som innebærer at man prøver å forstå den andres perspektiv) og det å bli sett ville vært en måte som styrket selvfølelsen. Underveis møter Kafka mennesker som ser ham og som gir ham mot og styrke til å fortsette reisen mot sin egne identitet.
Kafka på stranden er mitt første møte med Murakami, en spennende og fascinerende roman og jeg skal definitivt lese mer av denne forfatteren! Boken har også mange henvisninger til musikk og litteratur. For eksempel fikk jeg lyst til å lese Fortellingen om regn og måne av Ueda Akinari og Historien om Genji av Murasaki Shikibu.
Haruki Murakami (født 1949) er en av Japans mest populære forfattere og bøkene hans er oversatt til mer enn 40 språk. Han har også vunnet flere litterære priser, blant annet Franz Kafka-prisen og den prestisjetunge Frank O’Connor International Short Story Award.
Kafka på stranden av Haruki Murakami
Pax, 2005
575 sider
Kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker
Du skriver så levende, og kloke ord fra kongen, så sant. I dag er det festlig vær til å være inne i, må prøve å få gjort noe. Klemmer fra Bella og meg.
SvarSlettÅh, takk for fine ord! Kommentarer som dette er så oppmuntrende for å skrive flere omtaler :)
SlettInnedag. Definitivt. Jeg har ikke vært, og skal ikke, utenfor døren i dag!
Flott omtale, Birthe! Jeg ser vi sitter igjen med samme følelse når det gjelder boka. Du konkretiserer bare "reisen mot sitt indre jeg" mer enn meg. For det er nettopp det jeg også fant at boka egentlig handler om. Det var en utrolig bok, som jeg garantert ikke ville ha plukket opp på egenhånd utenfor lesesirkelen for jeg var i utgangspunktet ikke spesielt glad i Murakami. Kafka ble rett og slett en gedigen opptur og en berikelse til bokhylla mi. Da er det kjekt å lese bøker :-) Ha en flott søndag! Vi skal feire 19-års dagen til min sønn idag! Huhei hvor tiden flyr...
SvarSlettTusen takk, Marianne! Jeg må si at jeg var spent på om andre leste boken slik jeg gjorde, følte på en måte at jeg var på villspor siden det er så mye mystikk og mange gåter. Dette så jeg likevel på som en del av reisen til det indre jeg, og jeg skal forsøke å få min datter på seksten til å lese den. Spørs om det lykkes, men hun liker litteratur som gir litt mer enn bare et hendelsesforløp. Ja, de vokser til disse ungene våre! Gratulerer med nittenårsdagen :)
SlettJeg har lest mange innlegg om denne boka, så den skal jeg helt klart lese. Og etter at jeg leste ditt, så er det 110% sikkert. Vet ikke helt om det passer inn i det du skriver. Men jeg kom på et sitat som jeg liker så godt og som jeg leser er fra Oscar "Be yourself; everyone else is already taken". Også noe en kollega bruker å si; noe sånt som: vi er som vi er, ikke som andre vil vi skal være. Innlegget ditt likte jeg veldig. Takk.
SvarSlettUtrolig fint at du fikk ekstra lyst til lå lese boken nå! Og de sitatene likte jeg veldig godt, de skal jeg notere ned :)
SlettTakk for hyggelig kommentar!
Jeg er fascinert over hvordan det er mulig å oppfatte samme tekst totalt forskjellig. Jeg leser det du skriver, det henger sammen, er logisk og velbegrunnet, men jeg greier likevel ikke se det du ser. Fordi mitt møte med teksten har vært helt annerledes enn ditt. Spennende med bøker som er sånn, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg nå har gitt opp Murakami for godt!
SvarSlettJa, det er fascinerende! Kanskje det hender oftere med en bok som har så mange mystiske og gåtefulle hendelser? Nå skal jeg skynde meg å lese hva du har skrevet om Kafka på stranden :)
SlettEn flott omtale av en flott bok, Birthe! Jeg falt også helt for den. Jeg dro den med meg hvor jeg gikk for å kunne lese noen sider til innimellom alt annet. En absolutt nydelig bok! Jeg fikk bare problemer med å få ut hva jeg synes :-9 Det klarte du midlertidig for meg!
SvarSlettTakk, Astrid Terese! Jeg hadde i bakhodet noe Murakami har sagt om skrivingen sin: at han skriver det som ramler ham inn mens han holder på, og alle de mystiske og gåtefulle hendelsene uten løsning er noe som vil oppleves forskjellig for hver enkelt leser. Med dette i tankene leste jeg uten å forvente at boken skulle gi meg noe spesielt, og på den måten ble det en veldig fin leseropplevelse :)
Sletten super omtale :) nå gleder eg meg enormt til å lese den selv !
SvarSlettTakk for det, Mary-Anne! Jeg er spent på hva du kommer til å synes om boken :)
Slettnå har eg lest sånn nesten 100 sider og eg liker boken vanvittig bra :D
SlettSå spennende, gleder meg til å lese omtalen din av boken!
SlettJeg er litt som Elisabeth her. Jeg hører hva du sier, det låter pent og hadde jeg ikke allerede lest boka, ville jeg nok tastet meg over til bibliotekbestilling basert på denne fine omtalen. Tror kanskje det blir litt mye for meg. Litt for vanskelig for vanskelighetens skyld. Men så ser jeg jo at de fleste andre ikke synes det og lar seg rive med.
SvarSlettMystisk -)
Vi er jo forskjellige, og heldigvis! Mange bøker roses høyt, men som jeg overhode ikke kan skjønne hva alt oppstusset er om. Likevel; som Elisabeth sier er det fascinerende at en tekst kan oppfattes så totalt forskjellig. Mystisk indeed, akkurat som Murakami :)
SlettNydelig og velformulert om en nydelig roman :-)
SvarSlettTakk for fine ord, Silje :)
SlettFlott vinkling på boka! Jeg var ikke med på denne månedens lesesirkel "på ordentlig" i og med at jeg omtalte den i fjor, men det er utrolig spennende å lese hva andre skriver om den, både pro og kontra. Ha en fin uke!
SvarSlettTakk for det! Jeg leste omtalen din av boken og synes du har truffet godt når du sier det er en forundringspakke i bokformat. En bok som nekter å slippe taket :)
SlettJeg kender godt fornemmelsen af at blive fanget af texten, leve sig ind i den og læse videre uden besvær, men desværre er det alt for sjældent, jeg oplever det.
SvarSlettMed "Kafka På Stranden" kan jeg godt se, hvorfor den fanger. Jeg har forresten også oplevet fornemmelsen af at kunne "tale med en kat", og jeg tror at det er katten, som kan forstå mennesket - en gang imellem, når den har lyst! Men at have en killing, se den vokse og forstå hvad dens behov er, er altid en oplevelse.
Tråden i bogen, "at blive sig selv", at finde sig selv, er en mærkelig spændende tråd, som jeg synes rummer nogle problemer (eller modsætninger). Det er ikke nok at sige "slap af og vær dig selv" - somme tider må man være sammen med nogen, der lytter og accepterer, og ved at tale sammen ændrer man sig - og samtidig bliver man mere "sig selv". Men "var man ikke sig selv" inden man begyndte at tale sammen?
Engang må jeg læse "Kafka på Stranden"!!!
Ja, som Bokofilia sa det i sin omtale: "Har det noen gang hendt deg at du har mistet et busstopp eller to fordi boken du har lest har hatt et så sterkt grep om deg? At boken du leser forfølger deg i drømmene dine, og når du har lest den ferdig, bærer du den med deg i lang tid etterpå? Kafka on the shore er en slik bok." Godt sagt synes jeg! Synd det er sjeldent du opplever det, jeg har det slik innimellom - ikke altfor sjeldent heldigvis :)
SlettInteressant perspektiv du kommer med på det å bli seg selv. Man kan også spørre hva er seg selv? Vi blir hele tiden påvirket av omgivelsene, men det gjelder å følge det en mener er rett og svaret til det tror jeg finnes i hjertene våre.
Innholdsrik og spennende bokomtale!! Tror ikke den er helt etter min smak, men man skal aldri si aldri. Av og til kan det være lurt å gå litt utenfor komfort-sonen, der kan det vanke hyggelige overraskelser :) Klem fra Anette :)
SvarSlettTakk for hyggelig kommentar, Anette! Du har rett i at det noen ganger kan være lurt å gå utenfor komfort-sonen, jeg har flere ganger opplevd gode bøker ved å gjøre det :)
SlettFor en flott omtale! :D Jeg fikk skikkelig lyst til å lese boken!
SvarSlettDet er litt flaut å si det men jeg har ikke lest noen av bøkene til Haruki Murakami enda! Men jeg har hørt mye bra så jeg skal før eller senere! (Når jeg får til å lese skikkelig igjen) :)
Så fint at omtalen gjorde at du fikk lyst til å lese boken!
SlettIngen grunn til å være flau, dette var mitt første møte med Murakami - men det gjorde at jeg definitivt skal lese flere av bøkene hans :)
Ååh, her har du sitert så mye fint, talen til kongen og noe forfatteren selv har sagt. Akkurat det har jeg tenkt på fra et tidligere innlegg fra deg, der du siterte Haruhi. Det handlet om noe sånt som at 'vi må alle bare gjøre det vi må for å holde på forstanden og ikke bli gal'. Jeg har gått og fundert på hva jeg gjør for å ikke bli gal og svarene jeg har funnet har vært litt oppmuntrende, faktisk. Å finne den største oppoverbakken og gå den opp ble ikke bare en formålsløs tur i snøvær men en NØDVENDIGHET som betyr noe. Heh. Ja, nå beveger jeg meg litt unna ting her, men godt skrevet av deg! Som vanlig.
SvarSlettTakk for fin kommentar! Det er sagt mye forskjellig om boken, og det har vært interessant å lese om de ulike oppfatninger. Jeg synes ikke du beveger deg unna ting når du sier det med oppoverbakken, i "Kafka på stranden" fikk jeg nettopp følelse av det; å beveges i en oppoverbakke. Likevel, hvordan gjør vi for å beholde forstanden! Hvis vi lot alt komme ut, ville verden oppfatte det som galskap..?
SlettVeldig spennende å lese innlegget ditt, Melusine! Jeg leste ferdig boken nå i ettermiddag, og er enig i at boken aller mest handler om å finne seg selv. Sånn sett er det en ganske annerledes oppvekstroman, eller dannelsesroman, i og med at det er mye mystisk som foregår. I likhet med Ingalill og Elisabeth skulle jeg gjerne ha lest den samme romanen som dere andre har lest, men meg klarte den aldri å berøre noe særlig dessverre. Men slutten var fin, synes jeg!
SvarSlettDet gleder meg å høre at du syntes innlegget var spennende! Sånn er det bare, at vi har forskjellige opplevelser med bøker. Ettersom dette var første gang jeg leste Murakami gjorde Kafka på stranden meg nysgjerrig på de andre bøkene hans :)
SlettFint innlegg, Melusine :-)
SvarSlettJeg oppfattet også denne boken som en reise for å finne seg selv. Det vel også en slags bli-voksen roman, og alle som husker hvordan det var å være tenåring, kan vel identifisere seg med hvor splittet man føler seg, og hvor ubekvem i alle slags situasjoner. "utenfor seg selv"!
Jeg likte måten du ser på steinen til veien inn. Når jeg leste det utløste det nok en serie av tanker og assosiasjoner!
Det var en morsom bok å lese! Selv om jeg ikke syns boken var fantastisk, ble jeg likevel dradd inn i den. Og - har lyst å lese litt mer av ham!
Ønsker deg en fin uke!
Takk for det!
SlettSpennende at du også oppfattet boken som en bli-voksen roman, som du sier i omtalen din: en reise "til et surrealistisk landskap".
Da jeg leste Lines omtale ble jeg oppmerksom på det hun skriver om dekonstruksjon, og at Murakami leker seg med logiske sammenhenger. Det er noe jeg skal ha i tankene når jeg leser neste bok av forfatteren. For flere bøker blir det :)
Hmmm, denne boken har jeg ikke hatt lyst til å lese ... Men nå har jeg det! tusen takk for flott omtale!
SvarSlettØnsker deg en glad dag!
Pia
Så gøy å høre at du fikk lyst til å lese boken nå, håper du gjør det for det blir spennende å høre hva du synes :)
SlettHa en fin dag, Pia!