søndag 7. mai 2017

Det mørke tårn VI: Sangen om Susannah ~ Stephen King

Sangen om Susannah har Stephen King dedikert til sin hustru, Tabitha, "som visste når den var ferdig." Kanskje ikke så rart, King er nemlig ikke hel uten å skrive og Tabby har nok måttet utholde en god del. Det kan forøvrig skyldes at også hun er forfatter. Uansett, det er en spennende serie som jeg absolutt kan anbefale! Roland og hans ka-tet er på leting etter Det mørke tårn for å redde det fra ødeleggelse, og på den måten å redde alt liv og all eksistens. Det finnes seks stråler som binder sammen tolv porter, og disse portene befinner seg ved jordens tolv ender. Strålene kollapser, én etter én, og ka-tetet har liten tid for strålene holder Tårnet - og allting - oppe.

Forrige bok, Ulvene, endte med at Susannah var i stor fare ettersom hennes nye identitet, Mia, tok kontrollen og fikk dem sendt til vår verden for å føde "krabaten". I Ulvene syntes jeg at karakteren Susannah var redusert og overlatt til å bli reddet av mennene. Hvorvidt dette inntrykket bedret seg i denne boken skal jeg si noe om. Mennene drar i alle fall etter, ved hjelp av Mannifolket. Susannah befinner seg i 1999, trettifem år etter at hun forlot New York. Hun er nå helt alene og må gjøre noen grep for å overleve, og dessuten får hun vite at den mektigstes blikk er rettet mot "den sanne" revolvermannen, og at han vil bli tilintetgjort.

Etterhvert som lesingen av boken skred frem opplevde jeg Sangen om Susannah som svært merkverdig, men jeg tenker at dette er en serie og at denne historien må ha vært et nødvendig ledd. I alle fall får jeg vite mer om både verdenene, tidsreiser, det mørke tårn og dets betydning, og ikke minst om de onde som er ledet av den karmosinrøde kongen. Jeg synes Susannah trer bedre frem med tanke på valgene hun gjør for å overleve og for å forsøke å redde tårnet. På den måten har King klart å rette opp mitt inntrykk fra forrige bok, men hun er fremdeles avhengig av å bli reddet. Jake og Callahan (som de møtte i forrige bok) finner Susannah og gjør seg klar til kamp idet "krabaten" ser dagens lys. Med en slik cliffhanger avsluttes boken og jeg innrømmer at forventningene til den siste boken er temmelig høye nå. Jeg leser serien sammen Ina, og hennes anmeldelse finner du her.

De foregående bøkene har jeg skrevet om her:

Sangen om Susannah av Stephen King
Originaltittel: Song of Susannah (2004)
Oversatt av Johann Grip
Serie: Det mørke tårn (The Dark Tower)
Cappelen Damm AS, 2011
Norsk, bokmål
496 sider
Pocket, gave

4 kommentarer:

  1. Meget bra skrevet som alltid. Tror Tabitha har måttet finne seg i mye når det gjelder Stephen King. Han sitter ofte og skriver og i en periode skrev han to bøker i året. Det er også morsomt at både hun og hans sønn Joe Hill også er forfattere.

    Igjen godt observert og godt skrevet. Og takk for link. Jeg legger alltid igjen link til bloggen din istedet for link til anmeldelsene, og håper det er greit. Er spent på neste bok i serien og trist at det nærmer seg sluttetn. :/

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for fine ord, Ina, det setter jeg stor pris på! Ja, hun har nok måttet tåle mye, så det er kanskje ikke så rart hun ble forfatter hun også :D

      Nå er det virkelig snakk om å lese på tampen og selv om jeg ikke har fått lest denne helgen ser jeg frem til å se hvordan serien ender (hvis den ender...).

      Det er helt i orden at du linker som du gjør :)

      Slett
  2. Jeg er imponeret af Stephen Kings gamle historier, hvor hverdagens farlige steder bliver brugt som udgangspunkt. Min bror forærede mig en novellesamling af Stephen King, og det var især historien om en kvinde, som prøvede at holde ferie på øerne syd for Florida (The Keys) som var fængslende.

    Der må være meget symbolik i den bog, du omtaler her; alene tidsrejser må være et mægtigt symbolsk element, vi mennesker vil som fysiske personer aldrig kunne foretage tidsrejser, men i fantasien kan vi rejse både gennem tid og rum. Jeg vil kigge på din omtale af de andre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lest lite King før denne serien, men har sett noen av filmatiseringene som har vært fascinerende. Ja, du kan si det er mye symbolikk, og spesielt det å reise i tid kan det nok trekkes mer enn én betydning fra. Håper du fant de andre anmeldelsene interessante :)

      Slett