Jeg leste Tilværelsens uutholdelige letthet og Udødeligheten for mange år siden, og likte dem så godt at da jeg kom over den lille boken The Art of the Novel hos Boksalongen kjøpte jeg den sporenstreks. Boken inneholder syv essay som alle handler om hvordan Milan Kundera ser på den europeiske romanen, hans filosofiske betraktninger i så henseende. Bakteppet er ekstremiteten i det 20. århundret.Jeg har lest første del av denne boken, som faktisk ikke er lang, tyve sider. Men det er tyve sider med høy tankevirksomhet og dermed målt i tid lang nok, og jeg har ikke klart å komme videre. Derfor skriver jeg nå om disse tyve første sidene og forhåpentligvis leser jeg resten i løpet av året. Jeg anbefaler dere som er interesserte å lese denne artikkelen i Klassekampen. fordi her hevdes det at Kundera mener at kunsthistorien er forgjengelig. Dette får meg til å tenke på Knausgård og hans undring over hva man kan føle når en ser kunst og hvordan det kan påvirke oss.
The crisis of European humanity
Den første teksten, "The Depreciated Legacy of Cervantes", skisserer den europeiske romanens historie. Kundera nevner blant andre Edmund Husserl (1859-1938), som snakket om menneskehetens krise i sine berømte forelesninger rundt om i Europa, og også skrev om dette i boken Krisen i de Europeiske vitenskapene og den transcendentale fenomenologi (1936). Ifølge Kundera mente Husserl at krisens opphav ligger tilbake til begynnelsen av den moderne tid, som startet med Galilei og Descartes i det at de fremhevet viktigheten av den målbare vitenskapen fordi det var det eneste man kunne være sikker på. Dermed ble menneskets eksistens glemt, menneskets livsverden eller 'die Lebenswelt', som Husserl kalte det, kom i bakgrunnen.
Men så sier Kundera at også Cervantes er en av grunnleggerne av den moderne tid, fordi epoken innehar en tvetydighet; både forfall og fremskritt. Han hevder at om de to andre har glemt menneskets eksistens, så formet det seg en storartet kunst hvor nettopp studien av denne glemte eksistens er i fokus, og det er Don Quijote som drar ut i en ugjenkjennelig verden og blir en motpol til den målbare verden. Gud har ikke samme autoritet som før, og Don Quijote opplever at alt er mulig. For Kundera betyr Cervantes roman mye, og han argumenterer med eksempler fra etterfølgende forfattere, og kommer frem til at det han er tilknyttet er nettopp den reduserte arven etter Cervantes.
Denne delen avsluttes med det retoriske spørsmålet: But if the future is not a value for me, then to what am I attached? To God? Country? The people? The individual?
My answer is as ridiculous as it is sincere: I am attached to nothing but the depreciated legacy of Cervantes.
The Art of the Novel av Milan Kundera
Originaltittel: L'Art du roman, 1968
Faber and Faber, 1990
Denne utgave, 2005
Engelsk
165 sider
Pocket, kjøpt
Jeg har lurt på når du skulle bli ferdig med denne, og hadde tent å bruke omtalen din som yardstick på hvor høyt i lesebunken jeg skulle legge mitt eksemplar. Ble derfor særs forventningsfull da jeg så tittelen (og tittelen på bloggen forresten, ble fint!), og måtte fnise ganske høyt da jeg så at du har tenkt mer Kundera enn du har lest. Typisk. Jeg har ennå ikke helt forstått hva som foregikk i den siste boken jeg leste av han. (Tror det var Farewell Party, klarer ikke engang å huske tittelen).
SvarSlettFin måte å gjøre det på. Lese 20s og dokumentere.
Hadde jeg hatt tid hadde jeg tatt den fram!
Ja, det tok sin tid med denne boken! Jeg skal nok finne den frem igjen og fortsette for det er interessant å lese om Kunderas filosoferinger. Men så er det alle de andre bøkene som trenger seg på og da kan det bli vanskelig for en liten tass av en bok å hevde seg, særlig en engelsk tekst om funderinger på høyt plan! Kundera har det med å være en smule uforståelig :)
SlettTakk for fin kommentar i forhold til bloggtittel!
Jeg har klødd meg i hodet når det gjelder Kundera. Var på jakt etter Tilværelsens uutholdelige letthet, men fant den ikke. Kom over Langsomheten, som jeg kjøpte istedenfor. Jeg ser jeg har skrevet om akkurat den boka: "En ting er sikkert, boka er på skarve 124 sider, men den tok lenger tid å lese enn ei 400-siders bok. Så langsomheten, den fant jeg - uten tvil!"
SvarSlettJeg ser at du oppfatter The Art of the Novel på samme måte. Så spørsmålet blir da: Hvordan var Tilværelsens uutholdelige letthet? I forhold til denne? Tenker da på tyngde, og letthet i lesingen...
Ja, det tar tid å lese Kundera! Tilværelsens uutholdelige letthet er helt annerledes enn denne jeg leser nå, mest fordi den er en roman og denne er sakprosa. Sånn sett blir det tyngre å lese :)
Slett