fredag 13. september 2019

Larmen og vreden ~ William Faulkner


En av verdens vanskeligste bøker?


Larmen og vreden ble svært godt mottatt da den ble publisert i 1929, den fikk storartede kritikker og oppnådde en betydningsfull plass blant de store amerikanske romaner. Den regnes også som den første av William Faulkners store romaner. I modernistisk stil brukte han indre monologer, ulike perspektiver og lange, komplekse setninger.

Det jeg visste om boken står i baksideteksten: det er en skildring av familien Compsons forfall og undergang. Romanen består av fire kapitler som utspiller seg i løpet av fire dager. De danner en fortelling som bare blir mer og mer faretruende - om blodskam, alkoholmisbruk, raseforskjeller, livsudugelighet og viljen til å gå til grunne

Handlingen er lagt til Sørstatene i begynnelsen av 1900-tallet. Mitt første inntrykk etter å ha lest første del, som er sett fra Benjys synsvinkel, er noe forvirring over tidshoppene som på ingen måte er kronologiske. Det at vi hopper rett inn i handlingen uten noen forklaringer på personene som snakker eller stedet de er på, gjør det utfordrende. Bildene jeg lager meg får jeg fra det som blir sagt, og fra tankene til Benjy. Han er voksen, men behandles som et barn og jeg skjønner fort at han har en kognitiv utviklingshemming. Bare på de første sidene er det tre tidsplan; Benjy og Luster er ute, episoder får frem minner hos Benjy (disse er satt i kursiv), og samtidig er det andre hendelser fra fortiden som ikke er satt i kursiv. Men likevel, plutselig er tiden da Benjy og Luster er ute satt i kursiv. Forvirret? Moren er mye syk, og ligger ofte til sengs med "sykdommen". Caddy er en sentral karakter, og gjennom Benjy får jeg et sympatisk bilde av søsteren. Hun er den som Benjy føler seg knyttet til, hun er omsorgsfull ovenfor ham og de har et godt forhold. Hun er også rebelsk, og tøyer konvensjonelle regler.

Andre del er mer krevende da teksten bortsett fra å hoppe i tid, også er filosofisk og etterhvert uten tegnsetting som ville fått enhver korrekturleser til å steile. Denne delen er fra en tidligere tidsperiode, atten år tidligere, og først tenkte jeg det er broren Jason som forteller, men mange sider senere skjønner jeg at det er Quentin. Han er student ved Harvard, men fortiden drar ham ned. Hans nedbrytende tanker om hendelser som har skjedd og hvordan han ønsket seg fremtiden, er altoppslukende. Så altoppslukende at han knapt kan trekke pusten i sine lange tankerekker som kun ender i én konklusjon, og den skal jeg ikke røpe. Søsteren Caddie har en tungtveiende rolle da de to er tett sammenknyttet. Hun blir gravid, men med hvem blir aldri avklart, og kanskje det er uviktig, for hovedsaken er at Quentin var villig til å gjøre hva som helst for å hjelpe henne. Det er sterk lesing, og den ukonvensjonelle formen blir mer og mer suggererende etterhvert som teksten har mindre og mindre av tegnsetting og andre korrekte skrivemåter, men tankene kommer som en strøm av ord.

I tredje del er vi tilbake i tiden fra den første delen, og den blir fortalt av Jason, den yngste av Compson-søsknene. Han fremstår som svært bitter og sint, og gir et utvidet perspektiv på familien samt deres posisjon i samfunnet, hvis generasjoner tilbake har innehatt en høy status som nå er sviktende. Her får vi også en større forståelse for den helt sentrale rollen Caddy har, og mer konkret hvordan familien agerer på hverandre og verden omkring. 

Dilsey går igjen gjennom hele fortellingen, hun er den som holder alt sammenføyet i sømmene, hun lager mat, oppdrar barna, holder konfliktene nede og sørger for at fasaden opprettholdes. I alle fall forsøker. Siste del er hennes stemme, men fra en ekstern synsvinkel, to dager etter Jasons fortelling. Fra hennes perspektiv får kategoriene hvite og svarte en annen betydning enn det Compson-søsknene ga innblikk i. Nå har jeg med vel vitende og vilje ikke skrevet om raseproblemene på den tiden, og som Faulkner tok opp, men dette er betydningsfullt i romanen.

Jeg må si det er vanskelig å si noe konstruktivt om Larmen og vreden, mer enn at jeg likte den veldig godt. Nå tiltaler denne skrivestilen meg. Virginia Woolf er kjent for stream of consciousness, og blant andre har jeg lest Toni Morrison, Ian McEwan, Charlotte Brontë og faktisk er det innslag av dette i Sigrid Undsets romaner. Alle favoritter for meg.

Vanskelig bok?


Romanen er oversatt av Hans H. Skei, som også har skrevet bokens etterord og en artikkel i Store norske leksikon som jeg anbefaler å lese. Han skriver litt om Faulkners egne uttalelser om romanen, ytterst interessant, som "Larmen og vreden er et suverent eksempel på en dikter som satser på det umulige og søker nederlaget, men som dermed skaper tap og tomhet og fortvilelse om til stor litterær kunst." Her leser jeg også at tittelen er fra Macbeth, "fra en passasje der det heter at livet er en vandrende skygge, en beretning fortalt av en idiot, full av larm og vrede, uten betydning. Den skuldrer livet som et kortvarig, forbigående fenomen, vår bundethet i tiden, tomhet og tap og savn og sorg som det eneste sikre i det terningspill livet er, hvis ikke nærhet, varme, medmenneskelighet og omsorg for andre gis bedre rom enn i den virkelighet vi møter i romanens verden." Vanskelig bok? Ja, men absolutt verdt lesingen!

Boken har jeg lest sammen med Hedda.


William Faulkner (1897 - 1962) var en forfatter fra USA, født i New Albany, Mississippi. Han var bosatt det meste av sitt voksne liv i Oxford, Mississippi.



Larmen og vreden av William Faulkner
Originaltittel: The sound and the fury (1929)
Oversatt av Hans H. Skei
Solum Forlag, 2016
Norsk, bokmål
322 sider
Pocket, kjøpt
1001 bøker

8 kommentarer:

  1. Dette var faktisk en av mine yndlingsbøker som ung. Lyset som gikk på og en av årsaken til at jeg valgte å studere litteratur. Elsket puslespillet og hvordan ting åpenbarte seg etterhvert. Hvordan vi lot oss lure og lede og hvordan det var ei helt annen bok når du leste for annen gang. Artig med påminnelse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan forestille meg hvordan akkurat denne boken ga deg lyst til å studere litteratur, den har så mange lag! Jeg kan tenke meg å lese den en gang til, på et senere tidspunkt, spesielt nå som jeg har fått med meg mer om forfatteren :)

      Slett
  2. Faulkner är intressant, har några olästa i min bokhylla.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er første bok av forfatteren jeg leser, men fikk absolutt lyst til å lese mer :)

      Slett
  3. Nydelig omtale! Her går du rett til kjerna av så mye, og behandler boka med respekt og varme, noe som blir en grell kontrast til skjebnen til medlemmene av familien Compson. Som de får gjennomgå! En mer usympatisk mann enn Jason skal en leite lenge etter. Jeg må innrømme at jeg også gjerne ville hatt perspektivet til far og mor Compson, men jeg forstår samtidig hvorfor det er utelatt.

    Jeg har endelig skrevet, jeg også! Jeg likte boka kjempegodt, og har stor respekt for Faulkners prosjekt. Han makter å vise fram og lære en mottakelig leser så mye, helt uten å kjefte eller virke arrogant. Imponerende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og takk for fin tilbakemelding, Hedda! At andre perspektiv er utelatt kan forstås, Faulkner fikk uansett frem de andres situasjon uten at de får komme med sitt direkte. Det er som om stemmene deres er der likevel, og man får innblikk i deres situasjon. Usj, ja for en fyr han Jason er! Men så har han ikke hatt en enkelt oppvekst. Synes måten forfatteren får frem hvordan livet har gjort de enkelte til dem de er, er så godt gjennomført. Det står det absolutt respekt av!

      Slett
    2. Er så enig! Vi ser jo alt og forstår hvorfor det er gått som det er gått. Men fordi Faulkner skriver så bra, får en jo medfølelse med menneskene, og en skulle ønske det kunne vært litt annerledes... Det er hjerteskjærende skjebner, så direkte formidla.

      Slett
    3. Ja, og hva endringer i samfunnet er med på å gjøre hele generasjoner degradert, og for de enkelte individenes følelse av avmakt! Denne boken likte jeg svært godt :)

      Slett