mandag 1. juli 2013

Til fyret ~ Virginia Woolf

Virginia WoolfFør jeg leste boken kom jeg over en artikkel hvor den er ført opp på listen over the world's most difficult books, og fikk bange anelser. Dette er en liste over bøker som er vanskelige å lese pga lengden, syntaksen eller den strukturelle og generiske særhet, eksperimentelle teknikker eller abstraksjon. Etter å ha lest første siden antok jeg straks at det måtte være syntaksen som gjorde at boken kom med på den listen. Bare sjekk sitatet fra side fem, et eksempel på de lange setningene som boken består av. Som lesingen skred videre gikk det tregt til tross for få sider og det var ikke fordi boken i seg selv var treg, men det var så mye å absorbere i denne korte romanen. Det føltes som om Sigrid Undset skulle ha kortet ned Olav eller Kristin til noen korte notater med svært godt resultat.

Til fyret (1927) er den engelske forfatteren Virginia Woolfs femte roman, og regnes som en av de mest betydningsfulle i det 20. århundres modernistiske litteratur. Den er også delvis selvbiografisk (se lengre nede). Romanen handler om familien Ramsay som reiser til sommerhuset på Isle of Skye i Skottland i tiåret omkring første verdenskrig, og noen bekjente som besøker dem der. Alt virker idyllisk; fru Ramsay er den perfekte hustru, mor og vertinne og herr Ramsay er oppslukt av sitt arbeid. Som leser får jeg innblikk i tanker som viser at livet likevel ikke er så idyllisk, under overflaten skjer det nemlig svært mye, og jeg som ikke har lest noe av Woolf tidligere ble overrasket over at det tok så lang tid før de kom seg til fyret. Ti år faktisk. Det har å gjøre med fortellerstilen; "stream of consciousness", en litterær teknikk hvor forfatteren forsøker å gjengi bevissthetsstrømmen av tanker og forestillinger, assosiasjoner, inntrykk og følelser som til stadighet passerer gjennom et menneskes bevissthet. Teknikken bryter med den tradisjonelle måten å formidle en fortelling på og Til fyret har for eksempel ikke et typisk plot, men følger karakterenes strøm av tanker.

Modernistiske forfattere ønsket å skildre og problematisere forholdet mellom ytre og indre virkelighet, og mente at et livsløp ikke kunne fremstilles som en rekke hendelser som henger logisk sammen fordi et menneske ikke alltid tenker eller handler logisk og rasjonelt. Dermed var det ikke særlig virkelighetsnært å gjengi personers tanker i ryddige, grammatisk korrekte setninger ettersom bevisstheten forholder seg både til logikk og assosiasjoner og følelser.

Romanen består av tre deler. Den første, Vinduet, er den lengste delen og foregår i løpet av noen timer. Fru Ramsay og hennes yngste sønn, James, sitter ved vinduet og leser. Maleren Lily Briscoe holder på med et bilde ute i hagen og scenen ved vinduet er en del av motivet. I innledningen spør James om de kan reise til fyret dagen etter og moren sier ja, hvis været blir bra. Men faren er uenig og James blir usigelig skuffet:

"Men", sa faren og stanset foran stuevinduet, "det blir ikke pent vær".
Hadde James hatt en øks for hånden, en ildtang, et hvilket som helst redskap som hadde kunnet flenge hull i farens bryst og drepe ham på flekken, så ville han ha grepet det. Så voldsomme var følelsene Ramsay vekket hos barna sine ved sitt blotte nærvær.

Et konfliktfylt forhold mellom far og barn kommer frem allerede her, og lengre ut i boken leser jeg at herr Ramsay blir oppfattet som en tyranniserende person av sine barn. Det er lite ytre handling og det som skjer formidles stort sett gjennom indre dialog. De to viktigste karakterene er fru Ramsay og Lily Briscoe, men det er mest fru Ramsay vi blir kjent med gjennom hennes indre liv. Hun er svært vakker og den som holder familien samlet:

I grunnen stod hele det motsatte kjønn under hennes beskyttelse; av årsaker hun ikke kunne redegjøre for; fordi de var ridderlige og tapre, fordi de forhandlet om traktater, styrte India og stelte med finansene; dessuten fordi deres opptreden ovenfor henne var slik at enhver kvinne nødvendigvis måtte finne behag i det; tillitsfull, barnlig, tilbedende; noe en eldre kvinne kunne aksepterer fra en ung mann uten å miste sin verdighet, og ve den unge piken - Gud gi at ingen av hennes døtre var slik! - som ikke følte verdien av dette, og alt det innebar, langt inn i margen.
 s. 7  
Traktater og finanser til tross; den ene kan ikke fungere uten den andre. Ramsay er avhengig av sin kones anerkjennelse og ros, og fru Ramsay trenger å vite at han erkjenner henne som hustru og samtalepartner. Hun unngår å belemre ham med hverdagslige ting, men plages av tanker om hva som er meningen med livet. Og hun tenker at døtrene bærer på et opprør om et liv som er annerledes enn hennes, hvor de "ikke alltid skulle stå på pinne for en eller annen mann". Lily er motsetningen til fru Ramsay; hun ønsker å realisere sine kunstneriske ambisjoner. Woolf var opptatt av å vise at ulike mennesker kan ha forskjellige oppfatninger av samme hendelse, og det er noe jeg synes kommer godt frem i Til fyret hvor perspektivet skifter ofte og en kort spasertur avdekker mye av personenes tanker. Det er dette jeg liker så godt med boken! Å få innblikk i det store isfjellet som befinner seg under overflaten; det indre liv.

Om kvelden samles familien og gjestene for å spise middag. "Men hva har jeg gjort ut av livet mitt?", tenker fru Ramsay idet hun setter seg. Oppsyn med maten og dekking av bordet er deler av fru Ramsays gjøremål og som hun behersker til fulle. Som vertinne klarer hun også å snu den litt ampre stemningen til harmoni, noe som viser hennes idealistiske egenskaper som kvinne.

Andre del, Tiden går, dekker et tidsrom på ti år og knytter sammen første og siste del. Første verdenskrig finner sted, fru Ramsay og to av barna dør og sommerhuset forfaller. I tredje del, Fyret, kommer herr Ramsay, barna og noen gjester til sommerhuset, blant annet Lily. Herr Ramsay og to av barna gjennomfører turen til fyret som ble planlagt ti år tidligere, og Lily fullfører maleriet hun begynte på for så mange år siden. James opplever at faren roser ham, og kan endelig løses fra tankene om å skulle stå imot tyranniet hans. Lily maler, tenker og får tingene i perspektiv. Spørsmålet om meningen med livet er stadig tilbakevendende og uten at hun får den store åpenbaringen innser hun at det er "de små daglige mirakler, glimt av lys, fyrstikker som uventet ble revet av i mørket" som utgjør livet. Romanen avsluttes med at Lily opplever et øyeblikk av lykkelig erkjennelse; "jeg har hatt min visjon".

"Kvinner kan ikke male, kvinner kan ikke skrive" sier en av gjestene, Charles Tansley, til Lily. I følge wikipedia har Woolf sagt at fyret er tilfeldig og uten symbolsk verdi, men en vanlig oppfatning blant feministiske litteraturkritikere er at det representerer herr Ramsays overlegenhet i forhold til sin hustru; hun blir den andre, slik Simone de Beauvoir skriver i boken Det annet kjønn (1949). Virginia Woolf ønsket ikke å bli kalt feminist, men i tidligere utkast av boken viser Lily Briscoe mer politiske og feministiske sider ved seg selv som senere ble tatt bort. For eksempel vil hun si noe ved middagsbordet men "she could not bear to be called, as she might have been called had she come out with her views as a feminist." Av ukjente årsaker valgte Woolf å stryke begrepet feminisme gjennom hele romanen. Ved fokus på hovedkarakterene fru Ramsay og Lily, men også de andre, sees den underliggende feminismen selv om romanen ikke i utgangspunktet er feministisk. De to hovedkarakterene er som sagt motpoler; fru Ramsay er den tradisjonelle husmor som sørger for at familien har det de trenger, og hun forsøker å Lily til å gifte seg. Lily på sin side ønsker ikke ekteskap og lever som kunstner uten mann og barn. Ingen av dem forstår at den andre er tilfredse med sine livsvalg. Lily blir symbolet på neste generasjon frigjorte kvinner. Men også fru Ramsay brenner for ting hun gjerne skulle ha gjort. Hvis hun hadde tid. Kanskje når barna ble større.    

Selvbiografisk er boken i det at Woolf tar opp sin opplevelse av morens død. Hun har skrevet at faren var en vanskelig, krevende og avhengig ektemann, og med så mange barn ble moren mer et nærvær enn en bestemt person for barna: "Husker jeg at jeg var alene med henne i mer enn noen få minutter? Alltid kom det noen å forstyrret". Britt Andersen, førsteamanuensis i litteraturvitenskap, har sagt at Woolfs følelser ble fryst fast og hun klarte ikke å sørge, men med Til fyret fikk hun bearbeidet sorgen (selv om hun ikke ble kvitt melankolien). Videre at Woolf kalte romanen for en elegi. "En elegi er en sørgesang som blir skrevet i anledning et dødsfall, og er et forsøk på å vinne tilbake nytt liv etter at noen døde og borte. Den beskriver ofte en reise over sjøen frem mot lys - elegien har gjerne motiver som en vandrer, en sjøreise". I moderne diktning betegner elegien et (sentimentalt) klagedikt uten hensyn til den ytre form (snl).

For å komme tilbake til den vanskelige boken som jeg nevnte innledningsvis så er det ikke bare syntaksen Woolf brukte som virkemiddel, men det er altså flere forhold som gjør boken vanskelig. Som "stream of consciousness"-teknikken og det at så mye blir sagt på få sider. Som må tenkes over. Hvordan er det når tankene seiler avsted? Plutselig, hvis jeg lot tankene fare kom jeg helt ut av lesingen og måtte lese om igjen avsnittet jeg holdt på med, eller hvis jeg ble forstyrret ville jeg kveppe og se opp og vanskelig finne tråden igjen. Dette er ingen bok å skumme gjennom for å si det slik, og jeg bruket lengre tid på denne en en annen som hadde tredobbelt antall sider. Og jeg synes det var fryktelig vanskelig å skrive om den!

Jeg har tidligere skrevet at Til fyret er en fantastisk bok som fikk meg til å minnes tiden da jeg lest Undset, men der Undset følger Olav og Kristin til bunns skifter Woolf perspektiv og noen ganger er det vanskelig å vite om det som står der er tanker eller utsagn - uten at det føles ubekvemt av den grunn. Hvordan de går og tenker om hverandre, men holder igjen blant annet for ikke å såre andre eller kanskje den andre ikke bryr seg.

Boken ANBEFALES!

Til fyret av Virginia Woolf
Originaltittel: To the Lighthouse
Oversatt av Merete Alfsen
Bok nr. 34 i Verdensbiblioteket, 2007
Norsk, bokmål
161 sider
Kjøpt, innbundet
Lesesirkel 1001 bøker

26 kommentarer:

  1. fantastisk flott omtale ! denne må eg bare få lest.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Mary! Ja, denne kan jeg anbefale på det sterkeste :)

      Slett
  2. For en fin omtale! Jeg leste ikke ut boka. Ikke fordi jeg synes at den er dårlig, den klarte bare ikke å engasjere meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Nei, det er ikke noe poeng i å lese bare for å lese, engasjement er nødvendig.

      Slett
  3. Wow, for et grundig og godt innlegg! Ikke rart du trengte tid på å skrive ferdig:-)

    Jeg tror muligens at jeg kan svare på hvorfor Woolf ikke ville kalle seg feminist, og strøk alle referanser til feminisme i boken. I essayene hennes skriver hun ofte om kvinnelige forfattere (Austen, Eliot, Brontë-søstrene), og hun er veldig opptatt av et politisk budskap vil gjøre boken dårligere. Derfor mener hun at Austen er bedre enn Charlotte Brontë, ettersom Jane Eyre har uttalte feministiske holdninger som gjør boken ujevn, mens ingen av Austens karakterer har det samme, med bedre litterært resultat. Hun forklarer det bedre enn dette, altså, men det er i alle fall essensen:-)

    Og så handler det ikke om at hun ikke var dypt engasjert i kvinners vilkår, det var hun jo virkelig, men om at hun ville at kvinner skulle ha muligheten til å skrive på samme måte som menn - med fokus på god kunst, ikke sine egne (dårlige) kår.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Line, hehe...ja dette var et innlegg som trengte tid!

      Det var interessant og oppklarende det du skriver om hvorfor Woolf ikke ønsket å kalle seg feminist, og nå har jeg bestilt "Indiskresjoner og andre essay" på biblioteket.

      Slett
  4. Utrolig flott bokomtale:) Denne boken må jeg få lest en gang forstår jeg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Beathe! Ja, jeg syntes dette var en veldig god bok og jeg ser frem til å lese mer av Woolf :)

      Slett
  5. Å, for et herlig innlegg! Flott å lese hva du synes, og spennende å se hvordan du tar tak i romanen og alle assosiasjonene den har gitt deg. Den er vanskelig, på mange måter, men den er verdt det!
    Og, ikke minst, morsomt at vi er enige. Igjen...;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for fin kommentar, Hedda! Ja, på mange måter en vanskelig bok, men som du sier; vel verdt lesingen :)

      Slett
  6. Jeg bøyer meg i støvet, for et innlegg!!!

    SvarSlett
  7. Må bare føye meg til de andre - her setter du en helt ny standard i bokomtale. Fantastisk innlegg, som gjorde at jeg, som la fra meg boken midt i vindu-delen, nok kommer til å plukke den opp igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for denne fine kommentaren! Så bra at du fikk lyst til å lese boken likevel :)

      Slett
  8. "Det er dette jeg liker så godt med boken! Å få innblikk i det store isfjellet som befinner seg under overflaten; det indre liv." Helt enig Melusine.:)

    Elers må jeg si at du har mestret å skrive et absolutt godt innlegg om boka, som jeg forøvrig synes er mye mer enn en simpel bokomtale. Dette er på nivå med oppgaveskriving, noe du kunne levert inn i faget det gjelder, eller som et essay kanskje?
    Jeg håper virkelig ikke det forventes at bloggomtalene sånn generelt skal være like grundige som dette? ;) Tihi-

    Til Lines kommentar sier jeg takk- det var oppklarende. Som jeg også nevner i mitt innlegg, men ikke utbroderer- er det vel mer generelt det hun skriver om enn rent feminstisk.. Kanskje noe jeg får en følelse av uten å tenkt tankene helt ut, eller analysert boka grundig nok. Det er her assosiasjonene til andre forfattere som Bjørneboe, Skarm, Plath kommer inn- det handler om å frihet, å gjennomskue, være en kunstner på likefot med menn, feks, uten å klage over egne dårlige kår, forskjellsbehandlingen, få lov til å være den man er.. Også menn har levd og lever i sine tvangstrøyer, dvs forventede rollemønstre, eller innenfor den klasse man tilhører, der man kan snakke om det...
    Vel, nå flyter også jeg ut i min bevissthetsstrøm, du får bære over med meg, hehe...

    Jeg synes også som du nevner, og som jeg også skrev noe om- at måten hun beskrievr barnas forhold til sin far (sine foreldre forøvrig, men mest far)- er utrolig dyktig og nennsomt gjort. Hun beviser med dette en særdeles fintfølelse og en psykologisk sans med dertil formidlingsvene som er få forunt..

    Ha en fin dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, nei dette blir nok ikke noen ny standard på omtaleskriving, men takk for rosende kommentar! Jeg ble bare så begeistret over boken, og i utgangspunktet var det vanskelig å skrive noe som helst og da jeg først begynte ble det bare sånn :)

      Ja, det var svært oppklarende det Line skrev, det at Woolf var opptatt av at kvinner skulle ha mulighet til å skrive med fokus på kunst og ikke kvinners kår. Nå gleder jeg meg til å lese de essayene hun anbefalte. Assosiasjonene til de andre forfatterne er interessant, både Bjørneboe og Skram har jeg lest, men ikke Plath så henne skal jeg sjekke ut. Jeg likte at du fløt ut i din bevissthetsstrøm, dette var godt skrevet :)

      Slett
  9. Føles ut som om jeg er den eneste som ikke har lest noe av Frøken Woolf ennå *skjemmes*

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er første gangen jeg leser noe av Woolf, så du trenger ikke skjemmes :)

      Slett
  10. Phu, dette var en grundig anmeldelse, så flink du er til å skrive!!! Aldri lest noe av damen, men en vakker dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Den ble litt omstendig :)
      Takk for fin kommentar, boken kan jeg sterkt anbefale!

      Slett
  11. "Det føltes som om Sigrid Undset skulle ha kortet ned Olav eller Kristin til noen korte notater med svært godt resultat"- godt forklart!

    Det rike følelseslivet og alt som foregår under overflaten: det får meg til å tenke på Kentauren av John Updike. Hele boken foregår på noen få dager (en eller to om jeg husker riktig) i en fars og sønns liv og deres indre liv farger hele boken. Hverdagslige rutiner og hendelser blir med et dramatiske på den måten. Er det ikke fantastisk!

    "eller hvis jeg ble forstyrret ville jeg kveppe og se opp og vanskelig finne tråden igjen" - det der kjenner jeg igjen fra når jeg fortsatt bodde hjemme. Det ga det å lese litt magi, jeg måtte konsentrere meg for fult for å fokusere og holde blikket på arket og jobbe meg videre, jeg visste aldri når jeg måtte reise meg.

    "Og jeg synes det var fryktelig vanskelig å skrive om den!" - Men kjære deg, det har du gjort eksemplarisk! Takk for GOD tekst.

    SvarSlett
  12. John Updike var ukjent for meg, og jeg kunne ikke finne boken på bokelskere. Derimot så jeg at han har skrevet "Heksene i Eastwick"; en gøyal film den gangen jeg så den, men jeg ble nysgjerrig på den du nevner, for det er fantastisk når hverdagslige rutiner og hendelser blir dramatiske! Takk for fin kommentar, Heidi :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Her har jeg skrevet om den: http://stjernekast.blogspot.no/2012/04/jeg-leser-i-april-3.html

      Den er 'gammel', jeg lånte den på biblioteket. Den var uten noe omslag eller bilde på fremsiden, bare av grønt lær.

      Slett
    2. Takk for link! Den skal jeg følge med én gang!

      Slett
  13. Fantastisk god omtale! Veldig kjekt å lese nå etter jeg har skrevet min. Jeg prøver å unngå å lese andres omtaler først så jeg ikke blir påvirket i eget syn. Enig i at det er en vanskelig bok å skrive om. Det er så usigelig mye å ta fatt i og så er den så godt skrevet at man får prestasjonsangst bare med tanken på å prøve å si noe... Jeg lærte mye i omtalen din som jeg ikke visste, også av Lines kommentar ang feminismen. Utrolig god bok!! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Marianne! Jeg forsøker også å la være å lese andres omtaler før jeg har skrevet min egen, det er så lett å bli påvirket hvis noen har skrevet og formulert noe jeg ikke har tenkt på for eksempel. Det var godt sagt om prestasjonsangst! Ja, det var interessante bemerkninger Line kom med, og som gjorde at jeg leste en essay-samling av Woolf - den var svært spennende :)

      Slett