torsdag 1. februar 2018

Hvitt hav ~ Roy Jacobsen

Hvitt hav er fortsettelsen på De usynlige fra 2013, en roman som handler om livet på en øy ytterst i havgapet ved Helgelandskysten, fra 1913 og femten år fremover i tid. Her vokser Ingrid opp og må lære seg en god del om hvordan man overlever på en slik øy.


Å bo på en øy er å lete. Ingrid hadde lett siden hun ble født, etter bær, egg, dun, fisk,skjell, garnstein, skifter, sauer, blomster, kassebord, ris..., en øyboers øyne leter uansett hva hode og hender holder på med, rastløse blikk over øyer og hav som haker seg fast i den minste forandring, registrerer det mest ubetydelige tegn, ser våren før den kommer og snøen før den maler sine hvite strøk i grøfter og søkk, de oppdager dyrene før de dør og barna før de faller og ser den usynlige fisken i havet under svermer av hvite vinger, synet er øyboerens pumpende hjerte.
s. 25


I Hvitt hav er Ingrid blitt voksen. Året er 1944 og hun arbeider på et fiskebruk. Men hun tenker stadig på Barrøy, og beslutter dermed å dra tilbake. Vel fremme installerer hun seg, setter garn og gjør seg klar for vinteren. Etterhvert oppdager hun at hun ikke er alene. Hun finner døde soldater. Men også én som er i live. Såvidt. Og Ingrid pleier ham tilbake til livet. Til kjærligheten. Han heter Alexander, og vi får vite at det er senket et skip. Et skip vi etter historien vet er fangeskipet MS "Rigel" som ble bombet i november 1944, og over 2500 personer omkom, de fleste fanger fra Øst-Europa.

Det er en ganske intens leseopplevelse, både fordi tidsrommet er kort og det at det skjer mye på kort tid. Jacobsen setter også fokus på tvangsevakueringen av befolkningen i Finnmark. I oktober 1944 ble det bestemt at befolkningen skulle flyttes sørover, og da folk satte seg i mot det ble evakueringen gjennomført med tvang. Lengre sørover opplevde de gjestfrihet og at de fikk bo hos lokalbefolkningen. Også Ingrid hadde flyktninger på øyen. Tanten, Barbro, kommer til Barrøy etter et sykehusopphold, og til slutt også sønnen hennes, Lars, med sin familie. Ingrid føder en datter som får navnet Kaja, og Ingrid "kan se de umiskjennelige trekkene, det er russeren, og de fargeløse øynene til tusener av uskyldig drepte på slaveskipet Rigel som alle har glemt, også faren hennes er slått i hjel, Ingrid kan innse det nå, Kaja er Rigels barn."

Hvitt hav er en spennende oppfølger, en oppfølger jeg virkelig kan anbefale! Jeg har merket meg at en anmeldelse hevder boken overgår Wassmo, men det er jeg på ingen måte enig i. Jeg har ikke noe direkte negativt å si om disse to bøkene om Ingrid, men sammenlignet med Wassmo sine karakterer er de et stykke bak målstreken. Uansett, Hvitt hav er sterkt og intenst skrevet om livet ytterst i havgapet, og med krigen som bakteppe. Bøkene får meg til undres over om det ville vært mulig å bo slik i dagens samfunn, og jeg ser frem til den tredje boken, Rigels øyne.

Hvitt hav av Roy Jacobsen
Cappelen Damm AS, 2015
Norsk, bokmål
235 sider
Pocket, kjøpt

11 kommentarer:

  1. Ja, ikke sant, dette var en fin bok. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt! Det blir spennende å lese Rigels øyne :)

      Slett
  2. Nå var jeg svært spent på hva du synes om boka, og igjen - nok en leser som trykket denne til seg (på et vis ;) Jeg selv får nemlig ikke til Jacobsen. Tro meg, jeg har prøvd. Virkelig. Nope. Det er noe jeg ikke klarer å se, og Jacobsen er den forfatteren som poengerer tydeligst for meg at alle forfattere så absolutt ikke er for alle lesere. Jeg liker godt Wassmo da, og leste henne på 80-tallet. Ikke lest henne senere, for jeg er bare sååå redd for at hun kommer til å ende opp der Jacobsen er for meg. Hørte imidlertid Wassmo snakke om sin siste bok på Kaptitel i fjor. Utrolig flott bokbad, og fantastisk bra dame. Men så er det bøkene da...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er akkurat slik det er! Og godt er det, for det ville vært skrekkelig kjedelig om alle hadde likt det samme :D Wassmo er helt rå, og i en egen kategori spør du meg. Selv etter mange år. Håper du gjenoppdager henne :)

      Slett
    2. Så dumt da, Marianne! (Jeg har selvsagt et brennende ønske om at "alle" skal få øynene opp for forfattere jeg liker særdeles godt. Men sånn er det noen ganger ...

      Jeg kan i alle fall legge til at denne trilogien er temmelig annerledes det meste annet Jacobsen har skrevet. Han betrakter persongalleriet sitt utenfra, og går ikke inn i hodene deres og fremstår som en allvitende forteller. Likevel opplevde jeg å komme godt inn under huden på hovedpersonene.

      Slett
  3. Denne trilogien er utrolig fin. Er enig med deg at den ikke overgår Wassmo, men bøkene er veldig godt skrevet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er fine bøker som er godt skrevet :)

      Slett
  4. Wassmo og Jacobsen, hvorfor sammenligne, som kritikeren gjør? Har lest de fleste av Wassmo bøker (ikke den siste) og en del av Jacobsens også, bla de to første i denne trilogien. Tenker at de er ulike, som musikk i ulike genre er. Og at det er ulike "prosjekter".
    Har plass for begge jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt poeng! Hvorfor sammenligne... man kan absolutt ha plass til begge ulikhetene :)

      Slett
  5. Spennende å lese dine syndpunkter om denne boka, som jeg selv likte svært godt! Roy Jacobsen er svært opptatt av hvordan Norge behandlet våre russiske redningsmenn etter krigen. Det er en skammelig plett i vår historie, som vi ikke finner særlig spor av i våre historiebøker.

    I tillegg til å belyse en del av krigshistorien i vår nære fortid, viser han også hvilken rolle kystfolket spilte.

    Gled deg til neste bok!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gleder meg til den neste, ja! Og det at han skriver om lite omtalte deler av vår historie gjør det enda mer interessant, samt det å få vite hvordan det var å leve så langt ute ved kysten :)

      Slett