Orlando ~ Virginia Woolf

Det er tredje bok av Virginia Woolf jeg leser nå, og jeg kan like gjerne si det først som sist; at flere skal det bli! For en fortellerstemme! For noen beskrivelser! Det var synd det tok slutt. Orlando ble først utgitt i 1928, og oversatt til norsk i 1993. Utgaven min er fra 2005, med et forord av Anka Ryall, som også har skrevet forord i Indiskresjoner og andre essay. Boken er skrevet som en biografi som skal redegjøre for livet til Orlando. Her er ingen stream of consciousness, slik som i Til fyret, som forøvrig heller ikke har et typisk plot, men derimot følges karakterenes strøm av tanker. Orlando er mer en tradisjonell roman, både i form og innhold, og med et sterkt innslag av humor. Språket er likevel både poetisk og velskrevet. 

Orlando vokser opp som en aristokratisk ung gutt på slutten av 1500-tallet på familiens gods hvor han ligger ved røttene til et stort og gammelt eiketre og drømmer og skriver poesi. Da Elizabeth I kommer på besøk, blir hun så begeistret for den vakre og yndige Orlando, og ønsker å ha ham med som pasje ved hoffet hvor han blir dronningens favoritt. Senere forelsker han seg hodestups i Sasja, russisk fyrstinne, som sviker ham så hardt at det blir vanskelig å finne troen på kjærligheten igjen.

Ryall sier at "utgangspunktet for skildringen av Orlandos livshistorie er Virginia Woolfs kjærlighetsforhold til en annen kvinne, forfatteren Vita Sackville-West" og at det det var henne som var inspirasjon til boken. Den er også tilegnet henne, og som biografi har boken med fotografier, hvorpå tre av dem er egentlig Vita. Woolf skrev i dagboken sin i 1927 at "plutselig fikk jeg denne spennende ideen om en biografi som begynner i år 1500 og som fortsetter fram til i dag, kalt Orlando: Vita; bare med en forandring fra et kjønn til et annet ». Allerede med første setning skjønner vi at det handler om kjønn og dets betydning; "Han - for det kunne ikke være tvil om hvilket kjønn han tilhørte, selv om tidens moten bidrog til å tilsløre det [...]."

Vi følger altså Orlando gjennom sitt lange livsløp, til hun i 1928 (nøyaktig samme dato som romanen Orlando ble utgitt) gir ut diktet, Eiketreet, som ble påbegynt da hun var han på familiens gods på slutten av 1500-tallet. For Orlando skifter kjønn i løpet av fortellingen, og får dermed erfaringer fra begge sider av kjønn(et). Jeg er enige med de som mener at romanen ironiserer over kvinnerollen på 1800 og 1900-tallet, da etter at han ble hun for da sammenligner hun rollene og gjør seg flere oppdagelser om hvordan man skal oppføre seg i forhold til sitt kjønn. Jeg leser romanen slik at Woolf stiller spørsmål ved begrepet "kjønn", og hvilken betydning det har. Og da spesielt om det nødvendigvis må ha den betydningen det har. Kan vi se på hverandre som mennesker, uavhengig av kjønn? Orlando fant kjærligheten, og stod på terskelen til en bedre fremtid for kvinner som fikk fulle rettigheter i forhold til stemmeretten i England.

Boken er fornøyelig lesing, med nydelige skildringer og tankevekkende stoff. Virginia Woolf kan virkelig det å ta opp tabubelagte emner med et ironisk blikk og beskriver det hele på en humoristisk måte. Orlando anbefales varmt!

Ikke Orlando, men likevel yndig =^^=

Orlando av Virginia Woolf
Originaltittel: Orlando: a biography

Oversatt av Merete Alfsen
Pax Forlag A/S, 2005
Norsk, bokmål
224 sider
Kjøpt, pocket
1001 bøker