We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

Ny samlesing med Ina, denne gangen en overnaturlig thriller. Marcus Kliewers debutroman, We Used to Live Here, startet som en seriefortelling på Reddit. Den ble raskt anerkjent og vant prisen for Scariest Story of 2021 på NoSleep-forumet, som har over atten millioner medlemmer. Før historien ble utvidet til en hel roman, sikret Simon & Schuster i USA utgivelsesrettighetene. Både Ina og jeg hadde fått med oss at boken ble sammenlignet med House of Leaves, noe jeg kan forstå nå når boken er lest, uten at påvirkningen utgjorde noe negativt for meg.

Baksideteksten:
Young couple Charlotte and Eve can’t believe the killer deal they got on an old house in a beautiful yet remote neighbourhood nestled deep in the mountains. One day, there’s a knock at the door. A man stands there with his family, claiming to have lived there years before and asking if it would be alright if he showed his kids around. People pleaser to a fault, Eve lets them in.

As soon as the family enters their home, strange things start to happen, and Eve wants nothing more than for them to leave and never come back. But they can’t – or won’t – take the hint that they are no longer welcome.

Then Charlie suddenly vanishes, and Eve begins to lose her grip on reality. She’s convinced there’s something terribly wrong with the house and its past inhabitants . . . or is it all in her head?

Hva er det med gamle hus? De kan i alle fall være skremmende, eller kanskje det snarere er beboerne som skaper den skumle atmosfæren. Uansett ble jeg oppslukt av historien (oppslukt vil nok være ironisk med tanke på hva som skjer med folk som blir for lenge i det gamle huset) og synes plotet er skikkelig godt sammensatt. Selv om starten er noe saktegående, gjør det at uhyggen kryper innpå og blir en intens leseopplevelse. Eve er ganske introvert med en "broken spidey-sense", som varsler henne om farer som egentlig ikke er der. En annen av hennes særegenheter er et selvdestruktiv behov for å gjøre andre til lags. Charlie er rake motsetningen, og ville raskt fått familien ut. Men hun er ikke hjemme. Og da går det galt. Etter hvert aner hun uråd, som om det venter en grusom skjebne, noe verre enn døden. Det gjør det.

Parallelt med Eves opplevelser, får leseren innblikk i dokumenter som har forbindelse med den gamle huset og flere inneholder skjulte beskjeder. Alle avsluttes med morsekoder. En smule forvirrende, og jeg fant ikke ut av morsekodene før etter boken var ferdig lest. På Reddit står det mye om dette, hvor folk har diskutert og begitt seg ut på mulige teorier om hva som egentlig foregår. Det er nemlig flere tidslinjer og settinger, og muligens flere steder og ikke kun dette gamle huset langt ute i ingenmannsland. Så det kan være ganske forvirrende selv uten morsekodene. Men historien oppleves likevel etter forholdene lett å følge, jeg liker at det er en del mellom linjene og at det som skjer ikke nødvendigvis har en plausibel forklaring. At jeg ble sittende igjen med mange spørsmål er ikke et minus, for meg viser det at en bok fenger og gir meg noe å tenke på. 

Jeg kan absolutt anbefale denne grøssende historien, også til dere som vanligvis unngår sjangeren, nettopp fordi den ikke er en tradisjonell grøsser. Og - Netflix har sikret seg filmrettighetene, og jeg håper det kommer en dato snart. Ina sitt innlegg kan leses her.

Til slutt: House of Leaves leste jeg i 2021, og det hender jeg fremdeles tenker på den. Tror den må leses på nytt!

We Used to Live Here av Marcus Kliewer
Emily Bestler/Atria, 2024
Engelsk
320 sider
Pocket, kjøpt

Den fremmede ~ Albert Camus

I 1001-lesesirkelens kategori Forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur har jeg lest Den fremmede av Albert Camus. Dette er både hans debutroman og hans gjennombrudd. Han skrev også filosofiske verk, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1957. På snl ser jeg at han er en av Frankrikes mest kjente og mest leste forfattere. 

Baksideteksten:

Kontorarbeideren Meursault beveger seg som en fremmed gjennom livet. Han arbeider, elsker, dreper og dømmes uten å vite hvorfor. Som en likegyldig tilskuer følger han rettssaken som avgjør hans skjebne, for hans død kan bare bli en stum protest mot en verdensorden han aldri har godtatt og som ikke angår ham.

Dette er den klassiske fortellingen om menneskets fremmedfølelse og dets nederlag overfor tilfeldighetenes spill - enkel, krystallklar og lavmælt, men desto sterkere i sin virkning.

Historien fortelles av hovedpersonen, Mr. Meursault, og starter med en opplysning: "I dag døde mamma." Men så sier han det kanskje var i går, han vet ikke. Etter hvert som jeg leser skjønner jeg at det er lite, om enn ingenting, han beveges av. Denne likegyldigheten skal koste ham livet. 

Allerede her kunngjør Camus det han mente om at tilværelsen er fullstendig meningsløs. Jeg måtte søke opp Camus sitt forfatterskap for bedre forståelse av boken, og fant at boken "gir uttrykk for den fornemmelsen av meningsløshet og fremmedfølelse som det i de senere verker gjelder å erkjenne til bunns og å overvinne. Som mennesker har vi en trang til klarhet, men i tilværelsens meningsløshet blir dette absurd" (snl).

Jeg spurte copilot: Camus hevder at mennesker naturlig søker orden og klarhet i tilværelsen, men at verden i seg selv ikke inneholder noen iboende mening. Når vi insisterer på å finne mening der det ikke finnes, oppstår det absurde – en følelse av fremmedgjøring og eksistensiell uro. Boken utfordrer leseren til å erkjenne og omfavne denne absurditeten uten å søke trøst i religion eller tradisjonelle verdier.

Den fremmede var interessant lesing, og det å repetere litt om eksistensiell filosofi. Mr. Meursault tar det som kommer. Han er ikke ulykkelig eller misfornøyd med livet sitt. Det er bare det at mye er uten reell betydning, og det at lite gir mening gjør at han havner i absurde situasjoner. I fengselet får han god tid til å tenke. Om han skal dø, så javel! "Alle vet jo at livet ikke er verdt å leve," og da spiller det ingen rolle om det skjer som trettiåring eller syttiåring. Likevel kjenner han uro ved tanken på å kunne ha tjue år igjen å leve. I møtet med fengselspresten får han, rasende, uttrykt sine tanker og følelser om all meningsløsheten ved menneskenes eksistens. Men som han modig levde i, lykkelig til og med, selv om verden er uten noen mening.

Den fremmede av Albert Camus
Originaltittel: L'Étranger, 1942
Gyldendal, 2015
Oversatt av Karin Holter
Norsk, bokmål
104 sider
Innbundet, kjøpt