Som tidligere nevnt har jeg hatt et lavkarbo-kosthold siden april 2010 og selv om jeg har lest mye om emnet har denne boken gitt meg større kunnskap om bakgrunnen for blant annet fettfobien og kostrådene vi har vokst opp med. Det har ikke alltid vært like enkelt å skulle argumentere for et kosthold som går fullstendig på tvers av anbefalingene, men etter å ha lest Matrevolusjonen har jeg fått større ballast for å kunne uttale meg. Ikke minst har jeg fått godt innblikk i historien som førte til gjeldende kostråd.
Hva er vi skapt for å spise?
Eenfeldt vektlegger at menneskene har utviklet seg over flere millioner år som jegere og samlere. Våre forfedre spiste den maten som var tilgjengelig, de jaktet på dyr, fanget fisk, og spiste egg, nøtter, røtter, frukt og andre spiselige planter. Ren stivelse i form av brød, pasta, ris og poteter har kun fantes i 5-10 000 år, etter jordbruksrevolusjonen. For 100-200 år siden fikk vi industrialismen som gjorde det mulig å fremstille store mengder sukker og hvitt mel, som er ekstra raske karbohydrater. Dette har vi ikke rukket å tilpasse oss, våre gener er tilpasset den maten våre forfedre inntok gjennom millioner av år. På 1980-tallet slo redselen for fett gjennom og lettprodukter dukket opp overalt. Eenfeldt hevder at om man spiser mindre fett trenger man mer karbohydrater for å bli mett, og dette har ført til en betraktelig økning av det han kaller de vestlige sykdommene som blant annet fedme, diabetes, hjerte-karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk.
I Matrevolusjonen blir tidligere teorier og hypoteser analysert og plukket fra hverandre, og en grundig gjennomgang av historiske fakta frem til dagens kostråd viser hva som gjorde at anbefalingene fikk oppslutning. Det argumenteres svært overbevisende om at det ikke finnes et eneste bevis for at fett er farlig. Eenfeldt påpeker at det fantes mange advarsler mot de nye kostrådene, men at disse ble skjøvet til side. For eksempel forsket en engelsk marinelege, Thomas L. Cleave, på skadevirkningene av å innta raffinerte karbohydrater. Han hevdet at sukker og hvitt mel var årsaken til de vestlige sykdommene og oppsummerte sin teori i boken The Saccarine Disease (1974). Derimot var det en konkurrerende teori fikk gjennomslag, den om at det er kolesterol som er farlig. Eenfeldt redegjør for hvordan forskeren Ancel Keys på 1950-tallet arbeidet for å påvise sammenhengen mellom høyt inntak av mettet fett, høyt kolesterolnivå og høy dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Det er her frykten for fett har sitt opphav, ifølge Eenfeldt. Det ble hevdet at fettfattig kosthold ville beskytte mot hjertesykdom. Eenfeldt mener at denne frykten er feil og underbygger sine påstander med vitenskapelige studier, og beskriver hva som skjer i kroppen når vi spiser kalorifattig kost med mye karbohydrater i forhold til fettrik kost med lite karbohydrater. Han legger frem resultatene fra ulike randomiserte studier som viser at lavkabokost ga størst vektnedgang, bedre blodfettverdier og bedre blodtrykk sammenlignet med fettfattig kost.
Til tross for fettfattig kost har vi mennesker aldri før vært så overvektige, og antall mennesker med diabetes har økt betraktelig. Dette er i følge Eenfeldt toppen av isfjellet, under overflaten skjuler resten av våre livsstilsykdommer seg. Det er "et interessant paradoks: Samtidig med at fettfobien satte inn, gikk fedmen rett til værs". Lettprodukter ble lansert, men disse inneholder som regel flere tilsetningsstoffer enn mat med naturlig fettinnhold og fettet er erstattet med sukker. I dag lar stadig flere seg overbevise om at kostrådene er feilaktige og i Sverige har fedmeepidemien bremset opp etter at mange har valgt å se bort fra tidligere anbefalinger. Her til lands har det også skjedd endringer. For eksempel endret Helsedirektoratet kostrådene 2011, og den seneste forskningen om emnet ble inkludert i de nye nordiske næringsstoffanbefalingene fra 2013. Her anbefales det å øke inntaket av fett og redusere inntaket av karbohydrater. Opplysningskontoret for Meieriprodukter sier at de tradisjonelle rådene om å redusere inntaket av mettet fett for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer blir utfordret av nyere forskning. Det strides likevel om hvilken type fett vi bør velge og Helsedirektoratet er tydelig på at mettet fett bør byttes ut med umettet.
Det er egentlig ganske enkelt:
Karbohydrater -> insulin -> fedme
Insulin er et fettlagrende hormon, og den enkleste måten å senke insulinet på er å innta mindre karbohydrater. Det som skjer er at karbohydratene fra kosten fører til stigning i blodsukkeret, og et høyt blodsukker stimulerer utskillelsen av insulin som omdanner blodsukker til fett og fremmer fettlagring. Høyt insulin blokkerer også fettforbrenningen. Høyt blodsukker og høyt insulin i blodet kan skape betennelsestilstander i kroppen. Vi bør spise mat som holder blodsukkeret stabilt, og fett er det eneste som ikke påvirker blodsukkeret, og dermed heller ikke utskillelsen av insulin.
Eenfeldt skriver i innledningen at boken er for "deg som er interessert i nyheter og nye funn, for deg som kan frigjøre deg fra foreldede oppfatninger". Jeg anbefaler alle å lese boken. Fordi den gir fakta og kunnskap. Fordi den er lettlest og forståelig, og viser hvordan vi kan se en friskere fremtid i møte, og samtidig gir den praktiske råd for hvordan vi kan starte med lavkarbokost for å spise oss friskere og smalere.
Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt
Originaltittel: Matrevolutionen
Oversatt av Dag Biseth
Lille Måne, 2011
Norsk, bokmål
250 sider
Innbundet, lånt på biblioteket
Jeg har denne boka i hylla min, på vent, Birthe. Synes det er interessant å lese slike bøker.. Min datter anbefalte den sterkt også.. Fin omtale.:)
SvarSlettJeg synes også det er interessant lesing, men det blir altfor sjeldent. Denne er vel verdt å få med seg, Anita, så jeg anbefaler deg å lese den slik din datter gjør :)
SvarSlettUkjent bok, men morsomt og stilig bokomslag:)
SvarSlettJa, omslaget er stilig synes jeg :)
Slett