Perlehviskeren ~ Cathrine L. Wilhelmsen

Da jeg skrev en smakebit fra boken Perlehviskeren nevnte jeg at parateksten var nydelig, og at jeg var spent på om den videre lesingen stod i stil med omslag og illustrasjoner. Det gjorde den. Jeg lot meg absolutt rive med av eventyret. Eller fantasyhistorien, som den godt kan kalles. Dessverre har jeg ikke fått anledning til å lese boken for barna på jobb, ettersom ferien er rett rundt hjørnet. Og - fordi vi har lest serien om Sarin samt sett på Ninjago. Men jeg skal ta den med til høsten, for jeg tenker dette er en bok de eldste kan ha utbytte av. 6-9 år nevnes som alder hvor barn har "en forestillingsevne som gjør at de fryder seg over sjongleringene mellom alvor og humor, skrekk og glede samt virkelighet og fantasi. Perlehviskeren byr på dette og gir samtidig muligheten til å filosofere over et alvorlig tema."

Boken handler om Julius som skal feire jul hos mormor og morfar i deres store hus med smijernsport, ringeklokke og lønneallé. Som skapt for magiske stunder! Og det blir det denne gangen, for Julius er syv år og da det er tid for Den Store Overrekkelsen får han av besteforeldrene en glasskule med en by på innsiden. Tilbake i hverdagen opplever han at faren forteller noe han ikke forstår og han setter seg for å tegne slik han pleier for å sortere tankene sine. Det er da merkelige ting skjer; fargeblyantene virker ikke og da han kikker i glasskulen blir han "sugd inn i en malstrøm av glitter, snø og farger".

Min rasjonelle tankegang tilsier at han maner frem denne eventyrverden fordi han er i et følelsesmessig kaos, men ettersom jeg liker godt fantasysjangeren er jeg mer enn villig til å være med på ferden. For nå havner Julius i en annen verden, inni glasskulen. Akkurat som han hadde drømt om! Vent litt...hva vet jeg om hva syvåringer drømmer om? Min datter på snart tjue fortalte meg hin dagen om da jeg for mange år siden snakket om hvorvidt vi kunne være sikker på om det vi opplevde var virkelighet. Tenk om vi bare drømte alt sammen! Eller tenk om vi var i en annens drøm! Hun hadde tenkt mye på det, og til og med vært redd for å sovne i frykt for aldri å våken igjen. En tanke jeg ikke hadde ofret i filosofiens øyemed.

Historien i Perlehviskeren følger et tradisjonelt mønster med hjem-borte-hjem hvor Julius drar på en reise for så å vende hjem igjen, samt at den inneholder det magiske tallet tre. Det er tre nøkler han må finne for å gjenvinne fargekreftene. Reisen innebærer at han erkjenner det faren har fortalt ham om at foreldrene skal skilles, og han kommer sterkere tilbake. Boken handler også om vennskap, og hvordan uhyggen i ord kan overvinnes ved et trygt og varmt forhold til noen man har tillit til.

Jeg forsøkte å forestille meg hvordan det kunne oppleves å høre denne historien som barn. Vanskelig å si, men som voksen liker jeg språket godt. Min erfaring tilsier at bland annet Astrid Lindgren og Harry Potter fenger, her skjer det saker og ting fortløpende og språket utfordrer. Noe av språket i Perlehviskeren forutsetter en viss kunnskap, som det språklige bildet om at han var i midten av en stor kjærlighet på pinne (s. 25), og dermed bidrar til utvidet ordforråd. Likevel tenker jeg at handlingen hadde litt for lite fart og spenning, til og med for målgruppen. Men til syvende og sist satt jeg uansett igjen med følelsen av å ha lest en fin fortelling om Julius som bearbeider det han føler da han får vite at foreldrene skal skilles. Som nevnt er forfatterens intensjon å "lage en historie rundt skilsmisse sett fra et barns perspektiv". Hun ønsker at den kan bidra til at barn lærer å snakke om vonde følelser. Det kan den nok, men jeg tenker at da må historien snakkes aktivt om. Den kan også bidra til at andre som ikke står midt oppi en skilsmisse får informasjon og kunnskap om dette som kan være vanskelig å snakke om.

Selve boken er herlig å holde og bla i. Sidene er tykke og gir en fabelaktig følelse i hendene, og akvarellillustrasjonene av Petter Winther gir liv til handlingen og personene. Hvorvidt boken er sett fra barns (egne) perspektiv, eller et barneperspektiv (våre voksnes perspektiver på barn), vil være en interessant diskusjon. Det skal jeg ikke gå inn på her, fordi jeg tenker at bokens intensjon vil kunne bidra til å gi barn en opplevelse av uansett hva man føler så er det greit, men at det er viktig å snakke om.

Perlehviskeren av Cathrine L. Wilhelmsen
Illustrasjoner av Petter Winther
Kolofon forlag, 2015
Norsk, bokmål
158 sider
Innbundet, lesereksemplar