Livet - illustrert ~ Lisa Aisato

 

Hin dagen kikket jeg i bokhyllen for å lete etter en bok, og oppdaget (går det virkelig an!) Livet av Lisa Aisato. Ja, den var ulest (det går tydeligvis an). Jeg hadde jo gledet meg til den, og så har den på en eller annen måte blitt glemt innimellom andre leste og uleste bøker og annet som befinner seg i bokhyllen min. Men den er ikke ulest lengre, og godt er det! En bok som dette skal ikke være ulest, den skal blas i fremover og bakover, den skal ligge fremme slik at man kan ta den frem når som helst, til ettertanke eller bare for å beundre bildene.

Aisato skriver på omslaget at hun lenge har hatt en drøm om å utgi en samlebok med et utvalg av sine beste illustrasjoner. Da hun gikk gjennom samlingen, innså hun at det rett og slett var livet som lå illustrert fremfor henne, og med klassikere og nye tegninger ble ikke bare samleboken en realitet, den ble også en hyllet til livet, med opp- og nedturer. I boken følger vi livet fra barndom til alderdom, kjærlighet, sorg, tvil og glede. Illustrasjonene beskriver virkelig godt alle disse fasene vi er innom, enten det er slik eller slik. For Aisato skiller ikke mellom kjønn eller hudfarge, men ser på livet slik det kan fortone seg for alle og enhver. Jeg er fristet til å si helt politisk korrekt. Det er det eneste ankepunktet, men som kulturanmelder Gry Elise Jacobsen sier det, så tar Lisa Aisatos ingenting for gitt. Noen mener at Aisatos bilder er kitsch, men illustrasjonene er både originale og oppriktige slik jeg ser det, og om de er bredt omfavnet handler det om at de treffer noe hos svært mange. Og akkurat det er viktig, for bildene er virkelig fulle av uttrykk og får frem akkurat den stemningen som teksten forteller om. Teksten er kort, kun en setning til hvert oppslag, og gir dermed stort rom for å ta inn over seg bildene.

Boken anbefales varmt!

Livet - illustrert av Lisa Aisato
Kagge Forlag, 2019
Norsk, bokmål
190 sider
Innbundet, gave

Julia og nordlyset ~ Cathrine L. Wilhelmsen

Da jeg fikk forespørsel fra Cathrine L. Wilhelmsen om jeg kunne tenke meg å lese de siste bøkene deres var jeg snar med å takke ja. Perlehviskeren som kom ut i 2015 er en nydelig historie! Den handler om skilsmisse og et barns følelser rundt opplevelsen av det.

Julia og nordlyset handler også om følelser, og om hvordan det gikk til at julenissen begynte å fly gjennom luften på julekvelden.

Julia er yngst i en søskenflokk på syv og hun har gledet seg stort til det skulle bli hennes tur til å være med faren og dele ut pakker. Faren, som er selveste julenissen, har det fryktelig travelt og følgelig ekstra sliten nå på julekvelden. Fire år måtte man være for å kunne hjelpe til og ikke gå i veien, og nå er hun gammel nok! Men så skjer det at hun ikke rekker sleden i tide, og de andre drar uten henne. Da dukker Ola opp og han vet om en måte Julia kan hjelpe faren på. Dermed drar de nordover på hans flyvende snøteppe, helt til landet Nord. Her møter de dronning Nordlys, og da Julia vender hjem har hun med noe som kan hjelpe faren til å rekke frem til alle barn i tide.

Som Perlehviskeren følger også Julia og nordlyset et tradisjonelt mønster med trefasestrukturen hjem-borte-hjem hvor Julia drar på en reise for så å vende hjem igjen. Det er en spennende reise selv om den ikke varer lenge, og hun får se litt av hvert på veien. Illustrasjonene av Christoffer Paulsen er eventyrlig vakre, det er som om magien lyser ut fra sidene. Ja, det var en fryd å bla i boken.

Etter min vurdering enda en fin bok fra Wilhelmsen som kan bidra til samtale rundt det å være minst og ikke stor nok til å hjelpe til. Og de andre har det så travelt - den som er yngst kan fort bli overlatt til seg selv. Skulle jeg ha noe å utsette på historien må det være Ola. Han passer ikke helt inn ettersom hans eneste rolle er å eskortere Julia til Nordlyset. Han er såpass anonym at historien hadde fungert bedre om snøteppet hadde kommet på egenhånd. Men utover det vil jeg si at dette er en herlig magisk fortelling som passer ypperlig i desember!

Julia og nordlyset av Cathrine L. Wilhelmsen
Illustrasjoner av Christoffer Paulsen
WilhelmsenWinther AS, 2017
Norsk, bokmål
54 sider
Innbundet, lesereksemplar 

24 dager til jul ~ Eivind Herredsvela

I desember har vi på avdelingen i barnehagen hvor jeg arbeider lest 24 dager til jul av Eivind Herredsvela. Hver formiddag hadde vi adventsstund med tenning av lys og lesing av diktet Advent av Inger Hagerup. Julesanger og julefortellinger var også i fokus, og selvfølgelig å trekke adventskalenderen! Den bestod av pepperkakehjerter dekorert av barna, og barna fikk ett hver etterhvert som de ble trukket i løpet av måneden.

Historien i 24 dager til jul er fin og engasjerende, barna fulgte med og var opptatt av hva som skjedde med de to små musene Erlando og Magnuso. Sidene er nummerert fra 1-24, og boken kan derfor være glimrende for lesing i barnehage ettersom det er korte historier hver dag. Problemet var at desember er en travel måned i barnehagen, og ofte var det andre aktiviteter som fikk fokus - og dermed utgikk lesingen av boken og vi måtte lese ganske mange sider på én gang. Vi har konkludert med at det til neste jul ikke blir en slik adventslesing, men heller ha fokus på separate, frittstående fortellinger og andre aktiviteter relatert til julen.

Uansett, jeg er overbevist om at boken kan fungere hvis man organiserer det slik, og ettersom ulike juletradisjoner er flettet inn vil 24 dager til jul være fin som lesing også hjemme. På den måten kan barna bli introdusert til temaene og historiene være utgangspunkt for videre samtaler.

Forfatteren har laget en serie på youtube hvor han leser boken.

24 dager til jul av Eivind Herredsvela
Kolofon Forlag AS
Norsk, bokmål
24 sider
Innbundet, kjøpt

Perlehviskeren ~ Cathrine L. Wilhelmsen

Da jeg skrev en smakebit fra boken Perlehviskeren nevnte jeg at parateksten var nydelig, og at jeg var spent på om den videre lesingen stod i stil med omslag og illustrasjoner. Det gjorde den. Jeg lot meg absolutt rive med av eventyret. Eller fantasyhistorien, som den godt kan kalles. Dessverre har jeg ikke fått anledning til å lese boken for barna på jobb, ettersom ferien er rett rundt hjørnet. Og - fordi vi har lest serien om Sarin samt sett på Ninjago. Men jeg skal ta den med til høsten, for jeg tenker dette er en bok de eldste kan ha utbytte av. 6-9 år nevnes som alder hvor barn har "en forestillingsevne som gjør at de fryder seg over sjongleringene mellom alvor og humor, skrekk og glede samt virkelighet og fantasi. Perlehviskeren byr på dette og gir samtidig muligheten til å filosofere over et alvorlig tema."

Boken handler om Julius som skal feire jul hos mormor og morfar i deres store hus med smijernsport, ringeklokke og lønneallé. Som skapt for magiske stunder! Og det blir det denne gangen, for Julius er syv år og da det er tid for Den Store Overrekkelsen får han av besteforeldrene en glasskule med en by på innsiden. Tilbake i hverdagen opplever han at faren forteller noe han ikke forstår og han setter seg for å tegne slik han pleier for å sortere tankene sine. Det er da merkelige ting skjer; fargeblyantene virker ikke og da han kikker i glasskulen blir han "sugd inn i en malstrøm av glitter, snø og farger".

Min rasjonelle tankegang tilsier at han maner frem denne eventyrverden fordi han er i et følelsesmessig kaos, men ettersom jeg liker godt fantasysjangeren er jeg mer enn villig til å være med på ferden. For nå havner Julius i en annen verden, inni glasskulen. Akkurat som han hadde drømt om! Vent litt...hva vet jeg om hva syvåringer drømmer om? Min datter på snart tjue fortalte meg hin dagen om da jeg for mange år siden snakket om hvorvidt vi kunne være sikker på om det vi opplevde var virkelighet. Tenk om vi bare drømte alt sammen! Eller tenk om vi var i en annens drøm! Hun hadde tenkt mye på det, og til og med vært redd for å sovne i frykt for aldri å våken igjen. En tanke jeg ikke hadde ofret i filosofiens øyemed.

Historien i Perlehviskeren følger et tradisjonelt mønster med hjem-borte-hjem hvor Julius drar på en reise for så å vende hjem igjen, samt at den inneholder det magiske tallet tre. Det er tre nøkler han må finne for å gjenvinne fargekreftene. Reisen innebærer at han erkjenner det faren har fortalt ham om at foreldrene skal skilles, og han kommer sterkere tilbake. Boken handler også om vennskap, og hvordan uhyggen i ord kan overvinnes ved et trygt og varmt forhold til noen man har tillit til.

Jeg forsøkte å forestille meg hvordan det kunne oppleves å høre denne historien som barn. Vanskelig å si, men som voksen liker jeg språket godt. Min erfaring tilsier at bland annet Astrid Lindgren og Harry Potter fenger, her skjer det saker og ting fortløpende og språket utfordrer. Noe av språket i Perlehviskeren forutsetter en viss kunnskap, som det språklige bildet om at han var i midten av en stor kjærlighet på pinne (s. 25), og dermed bidrar til utvidet ordforråd. Likevel tenker jeg at handlingen hadde litt for lite fart og spenning, til og med for målgruppen. Men til syvende og sist satt jeg uansett igjen med følelsen av å ha lest en fin fortelling om Julius som bearbeider det han føler da han får vite at foreldrene skal skilles. Som nevnt er forfatterens intensjon å "lage en historie rundt skilsmisse sett fra et barns perspektiv". Hun ønsker at den kan bidra til at barn lærer å snakke om vonde følelser. Det kan den nok, men jeg tenker at da må historien snakkes aktivt om. Den kan også bidra til at andre som ikke står midt oppi en skilsmisse får informasjon og kunnskap om dette som kan være vanskelig å snakke om.

Selve boken er herlig å holde og bla i. Sidene er tykke og gir en fabelaktig følelse i hendene, og akvarellillustrasjonene av Petter Winther gir liv til handlingen og personene. Hvorvidt boken er sett fra barns (egne) perspektiv, eller et barneperspektiv (våre voksnes perspektiver på barn), vil være en interessant diskusjon. Det skal jeg ikke gå inn på her, fordi jeg tenker at bokens intensjon vil kunne bidra til å gi barn en opplevelse av uansett hva man føler så er det greit, men at det er viktig å snakke om.

Perlehviskeren av Cathrine L. Wilhelmsen
Illustrasjoner av Petter Winther
Kolofon forlag, 2015
Norsk, bokmål
158 sider
Innbundet, lesereksemplar

Med fugl under armen

Norske bokbloggere holder samlesing av de nominerte bøkene for 2013, og bildeboken Fugl ble lest i februar. Boken leste jeg i mai 2013, og tenkte nå at det var på tide å ha boken med i barnehagen så jeg bestilte den en gang til på biblioteket og hadde den med under armen på jobb noen dager etter.

Flere barn ønsket at jeg skulle lese den med én gang, og mens jeg hadde boken på fanget spurte jeg hva de trodde den handlet om. Akkurat da var det seks barn omkring meg, fra tre til fem år. De syntes det var litt rart at jenten på omslaget satt i treet med nebb og fjær på magen, sammen med en fugl, og da vi bladde om og begynte å lese var det en som stilte spørsmål om jenten med det lange håret. Hva var skjedd? Var det samme jente som på fremsiden? Er det i det hele tatt en jente? Hm, det må vi finne ut! Og jeg leste videre. Nå er det ikke mye tekst, det er bildene som dominerer boken; store bilder og ofte på dobbeltsider.

Lesingen bekreftet det jeg skrev om at det dukker opp mange spørsmål underveis. Barna, både de yngste og etterhvert også de eldre, var nysgjerrige og undret seg over det vi så på bildene. De svarte også på mange av spørsmålene selv, noe som var veldig artig og interessant. Ofte ville de bla tilbake for å sammenligne bilder og finne svar på hvorfor-spørsmål. "Hun har klippet håret, og nå er det slik som fuglene", "og hun limer fjær på seg", "det er fordi hun har lyst til å fly", "men hun klarer det ikke".

Vi leste boken flere ganger, og det var treåringene som satt igjen til slutt. De fant stadig noe nytt på bildene, og hadde hele tiden spørsmål og noe de lurte på, men samtidig kom det flere og flere svar som "kanskje det er fordi at", "eller kanskje". En femåring kom også tilbake etter en stund, han hadde tydeligvis hørt etter på det vi snakket om selv om han holdt på med noe annet. "Hun klarer ikke å fly fordi hun er for tung", "ja", svarte en av de andre, "men når det vokser fjær på henne så får hun det til!"

Lisa Aisato har laget en vakker og melankolsk bildebok, om en jente som skulle ønske hun kunne fly bort med fuglene når den kalde vinteren nærmer seg. Men for å fly som en fugl trenger man vinger, fjær og helst et nebb også. Med andre ord har jenta et ganske stort, og kanskje umulig, prosjekt foran seg. Men hvis man bare ønsker det hardt nok, og vil det sterkt nok, så kan man faktisk få det til. Selv om det skjer med bitte små fugletripp.

Slik presenterer forlaget boken, men man får mye mer. Det skjer så mye mellom linjene, og jeg mener at barna oppfattet en del av dette ved at de kom med alle spørsmålene som de også forsøkte å besvare, og da spesielt de eldste som hadde mer filosofiske svar.

Fugl ~ Lisa Aisato

Denne bildeboken leste jeg først om hos Astrid Terese, som mente at det som først og fremt gjør boken så vakker er tegningene:

Det var vanskelig å finne ett bilde som var vakrere enn de andre, og hun anbefalte at man rett og slett tok turen til biblioteket for å bla gjennom boken selv. Deretter leste jeg om boken hos Julie, og da jeg hin dagen var inne på biblioteket for å bestille Spilletrilleboka (ja, den heter faktisk så) til musikkeksamens-forberedelser, bestilte jeg like godt Fugl også. Og hentet den i går. Og leste den i går. Og er helt enig i at dette er en nydelig bildebok!

Har du noen gang ønsket at du kunne fly?
Det er det eneste jenta i denne boka tenker
på - å kunne fly bort med fuglene når den
kalde vinteren nærmer seg. Dessverre synes
fuglene at jenta er litt for mye menneske og
litt for lite fugl til at de kan ta henne med
seg. Men av og til, hvis man virkelig, virkelig
ønsker seg noe, så kan det merkeligste skje...

Jeg husker godt mine egne drømmer om å kunne fly. Som oftest dreide de seg om å flykte, som oftest fra noe som var på bakken og som forsøkte å ta tak i meg i det jeg lettet. En psykoanalyse kunne helt sikkert funnet ut mer enn jeg selv har gjort ved å gå i dybden av disse drømmene for de var mye mer komplekse enn ønsket om å kunne fly. Og det tenker jeg denne bildeboken også er. For det er så mange spørsmål som dukker opp underveis.

Ettersom vi kun ser henne og bestefaren, kan det tenkes at hun ønsker å reise til foreldrene? Er de døde? Er det derfor hun trenger vinger? Historien er ikke opplagt og åpner for mange måter undre seg på sammen med barn. Hva er det som gjør at hun vil bli en fugl? Vil hun bort fra noe?



Parateksten gir en førforståelse som fungerer svært motiverende for videre lesing av boken: Tittelen Fugl sammen med et fargerikt bilde av en jente kledd som en fugl og en virkelig fugl sittende ovenfor hverandre, baksidepermen som går i ett med fremsiden, og innsidepermen med bilde av en grå, tett befolket by gir assosiasjoner til en forandring. Til og med tittelbladet er med på å gi en forventning om hva som videre skjer i fortellingen, litt hakkete skrifttype og en liten fjær under.

De store oppslagene som fyller dobbeltsidene gir fantastisk liv til historien, og kan bidra til mange samtaler mellom barn og voksne. På flere av oppslagene har jeg lyst til å vende om sidene for å se hva som hender videre. For deretter å vende tilbake bare for å se på bildene. Det er bildene som forteller mest og jeg sitter igjen med alt det som blir sagt mellom linjene. Som Julie nevnte kan boken tolkes på mange måter, og Aisato har selv skrevet om boken at den er en melankolsk fortelling om savnet etter å høre til og om å ønske seg noe som virker umulig.

Hvis man bare ønsker det hardt nok, 

og vil det sterkt nok, 

så kan man faktisk får det til.

Lisa Aisato N'Jie Solberg er født i 1981 og bor i Oslo. Hun er kunstner og har blant annet illustrert barneboken Sølvrevene og Den store Sangboken. I tillegg illustrerer hun bøkene om trollungen Tambar (2010), som skrives av Tor Åge Bringsværd.

Fugl av Lisa Aisato N'Jie Solberg
Gyldendal forlag, 2013
40 sider
Norsk bokmål
Bildedbok

Jakob og Neikob ~ Kari Stai

Bildeboken Jakob og Neikob av Kari Stai ble utgitt i 2008 av Det Norske Samlaget. Den er skrevet på nynorsk og handler om Jakob og Neikob som bor sammen i et hus på en bakketopp. De er gode venner selv om de er ganske forskjellige, den ene sier nemlig ja til alt og den andre sier nei til alt. Kan man bo sammen når en er så ulike? Og hvordan skal Jakob få Neikob med på biltur når han alltid sier nei? En dag tenker Jakob ut en plan som fører til at de drar avgårde, og på veien møter de flere utfordringer som gjør at Jakob blir glad for at Neikob er så flink til å si nei.

Boken har jeg lest i forbindelse med en oppgave som skal leveres inn på fredag, som den første etter studiestart. Det er en forprøve som må består for å bli meldt opp til eksamen, så jeg kjenner at jeg er spent! 

Kari Stai vant Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for denne boken i 2009, og hun mottok også Inderøy Mållags målpris (2008). Hun er illustratør, grafisk designer og barnebokforfatter og har selv illustrert Jakob og Neikob med store og fremstående bilder i klare farger som fyller hele oppslagene. Geometriske former dominerer, og oppslagene har store fargeflater med lite tekst.

Tekst og bilde fungerer bra sammen i boken, de utfyller hverandre til en spennende helhet som gir flyt og harmoni til historien. Samspillet er lett å oppfatte og barn som blir lest for trenger ikke lure på hva som skjer når teksten blir lest. Stai har benyttet seg av den grunnleggende strukturen hjemme-ute-hjemme igjen ved at en konflikt mellom karakterene oppstår og fører til at de reiser ut i verden og når de er hjemme igjen karakteriseres det av en lykkelig slutt.

Fremside, tittel og bakside gir leseren et godt inntrykk av Jakob og Neikob som to motpoler. Ikke bare sier den ene ja og den andre nei, men også ansiktsuttrykk viser dette tydelig. Dette kommer også frem ved fargebruken; der den ene er rød, er den andre blå. Disse kontrastene er gjennomgående på alle oppslagene i boken, både i ord og bilde. Motsetningene er svært overdrevet, for hva er rett og hva er galt? Dette er noe av det jeg synes er kvalitativt bra med boken i forhold til masseproduserte bildebøker; leseren får møte en større verden og et språk som er annerledes enn hverdagsspråket. Jakob og Neikob har dessuten fått tilskudd fra Kulturdepartementet, noe som er positivt på den måten at boken på ingen måte er produsert utelukkende for profitt.

Det positive og det negative kan gi assosiasjoner til egne humørsvingninger ved at vi kan kjenne oss igjen i både det glade og det nedstemte. Vi kan ikke alltid være positive eller negative, det er snakk om en balansegang: å vite når det passer å si ja eller nei.  

Boken passer best for barn fra fire år og oppover, og egner seg godt som litterær samtale med barn. En herlig og humoristisk bok som gir mye å snakke om!

"Jakob seier JA til alt. Neikob seier NEI til alt. Slikt blir det trøbbel og krokodillemat av."

Boktema [mitt siste bok-kjøp]

September kan ikke kalles noen stor bokshopping-måned. Jeg fikk ett gavekort fra bokklubben på femti kroner som jeg brukte til å kjøpe Löwensköld-trilogien av Selma Lagerlöf samt to bildebøker. De sistnevnte inngår i norsk-pensumet, som noen få av en lang liste: 29 Liv av Kristin Roskifte og Garmanns sommer av Stian Hole, og på Studia kjøpte jeg Jakob og Neikob av Kari Stai.

Den eneste jeg foreløbig har lest er Jakob og Neikob, de to andre barnebøkene skal jeg ta med på jobb og lese for ungene der for å se hvordan bøkene blir mottatt av målgruppen. Om to uker skal jeg levere inn en oppgave om Jakob og Neikob som den første etter studiestart, det er en forprøve som må bestås for å bli meldt opp til eksamen så gjett om jeg er spent!