Julia og nordlyset ~ Cathrine L. Wilhelmsen

Da jeg fikk forespørsel fra Cathrine L. Wilhelmsen om jeg kunne tenke meg å lese de siste bøkene deres var jeg snar med å takke ja. Perlehviskeren som kom ut i 2015 er en nydelig historie! Den handler om skilsmisse og et barns følelser rundt opplevelsen av det.

Julia og nordlyset handler også om følelser, og om hvordan det gikk til at julenissen begynte å fly gjennom luften på julekvelden.

Julia er yngst i en søskenflokk på syv og hun har gledet seg stort til det skulle bli hennes tur til å være med faren og dele ut pakker. Faren, som er selveste julenissen, har det fryktelig travelt og følgelig ekstra sliten nå på julekvelden. Fire år måtte man være for å kunne hjelpe til og ikke gå i veien, og nå er hun gammel nok! Men så skjer det at hun ikke rekker sleden i tide, og de andre drar uten henne. Da dukker Ola opp og han vet om en måte Julia kan hjelpe faren på. Dermed drar de nordover på hans flyvende snøteppe, helt til landet Nord. Her møter de dronning Nordlys, og da Julia vender hjem har hun med noe som kan hjelpe faren til å rekke frem til alle barn i tide.

Som Perlehviskeren følger også Julia og nordlyset et tradisjonelt mønster med trefasestrukturen hjem-borte-hjem hvor Julia drar på en reise for så å vende hjem igjen. Det er en spennende reise selv om den ikke varer lenge, og hun får se litt av hvert på veien. Illustrasjonene av Christoffer Paulsen er eventyrlig vakre, det er som om magien lyser ut fra sidene. Ja, det var en fryd å bla i boken.

Etter min vurdering enda en fin bok fra Wilhelmsen som kan bidra til samtale rundt det å være minst og ikke stor nok til å hjelpe til. Og de andre har det så travelt - den som er yngst kan fort bli overlatt til seg selv. Skulle jeg ha noe å utsette på historien må det være Ola. Han passer ikke helt inn ettersom hans eneste rolle er å eskortere Julia til Nordlyset. Han er såpass anonym at historien hadde fungert bedre om snøteppet hadde kommet på egenhånd. Men utover det vil jeg si at dette er en herlig magisk fortelling som passer ypperlig i desember!

Julia og nordlyset av Cathrine L. Wilhelmsen
Illustrasjoner av Christoffer Paulsen
WilhelmsenWinther AS, 2017
Norsk, bokmål
54 sider
Innbundet, lesereksemplar 

24 dager til jul ~ Eivind Herredsvela

I desember har vi på avdelingen i barnehagen hvor jeg arbeider lest 24 dager til jul av Eivind Herredsvela. Hver formiddag hadde vi adventsstund med tenning av lys og lesing av diktet Advent av Inger Hagerup. Julesanger og julefortellinger var også i fokus, og selvfølgelig å trekke adventskalenderen! Den bestod av pepperkakehjerter dekorert av barna, og barna fikk ett hver etterhvert som de ble trukket i løpet av måneden.

Historien i 24 dager til jul er fin og engasjerende, barna fulgte med og var opptatt av hva som skjedde med de to små musene Erlando og Magnuso. Sidene er nummerert fra 1-24, og boken kan derfor være glimrende for lesing i barnehage ettersom det er korte historier hver dag. Problemet var at desember er en travel måned i barnehagen, og ofte var det andre aktiviteter som fikk fokus - og dermed utgikk lesingen av boken og vi måtte lese ganske mange sider på én gang. Vi har konkludert med at det til neste jul ikke blir en slik adventslesing, men heller ha fokus på separate, frittstående fortellinger og andre aktiviteter relatert til julen.

Uansett, jeg er overbevist om at boken kan fungere hvis man organiserer det slik, og ettersom ulike juletradisjoner er flettet inn vil 24 dager til jul være fin som lesing også hjemme. På den måten kan barna bli introdusert til temaene og historiene være utgangspunkt for videre samtaler.

Forfatteren har laget en serie på youtube hvor han leser boken.

24 dager til jul av Eivind Herredsvela
Kolofon Forlag AS
Norsk, bokmål
24 sider
Innbundet, kjøpt

Perlehviskeren ~ Cathrine L. Wilhelmsen

Da jeg skrev en smakebit fra boken Perlehviskeren nevnte jeg at parateksten var nydelig, og at jeg var spent på om den videre lesingen stod i stil med omslag og illustrasjoner. Det gjorde den. Jeg lot meg absolutt rive med av eventyret. Eller fantasyhistorien, som den godt kan kalles. Dessverre har jeg ikke fått anledning til å lese boken for barna på jobb, ettersom ferien er rett rundt hjørnet. Og - fordi vi har lest serien om Sarin samt sett på Ninjago. Men jeg skal ta den med til høsten, for jeg tenker dette er en bok de eldste kan ha utbytte av. 6-9 år nevnes som alder hvor barn har "en forestillingsevne som gjør at de fryder seg over sjongleringene mellom alvor og humor, skrekk og glede samt virkelighet og fantasi. Perlehviskeren byr på dette og gir samtidig muligheten til å filosofere over et alvorlig tema."

Boken handler om Julius som skal feire jul hos mormor og morfar i deres store hus med smijernsport, ringeklokke og lønneallé. Som skapt for magiske stunder! Og det blir det denne gangen, for Julius er syv år og da det er tid for Den Store Overrekkelsen får han av besteforeldrene en glasskule med en by på innsiden. Tilbake i hverdagen opplever han at faren forteller noe han ikke forstår og han setter seg for å tegne slik han pleier for å sortere tankene sine. Det er da merkelige ting skjer; fargeblyantene virker ikke og da han kikker i glasskulen blir han "sugd inn i en malstrøm av glitter, snø og farger".

Min rasjonelle tankegang tilsier at han maner frem denne eventyrverden fordi han er i et følelsesmessig kaos, men ettersom jeg liker godt fantasysjangeren er jeg mer enn villig til å være med på ferden. For nå havner Julius i en annen verden, inni glasskulen. Akkurat som han hadde drømt om! Vent litt...hva vet jeg om hva syvåringer drømmer om? Min datter på snart tjue fortalte meg hin dagen om da jeg for mange år siden snakket om hvorvidt vi kunne være sikker på om det vi opplevde var virkelighet. Tenk om vi bare drømte alt sammen! Eller tenk om vi var i en annens drøm! Hun hadde tenkt mye på det, og til og med vært redd for å sovne i frykt for aldri å våken igjen. En tanke jeg ikke hadde ofret i filosofiens øyemed.

Historien i Perlehviskeren følger et tradisjonelt mønster med hjem-borte-hjem hvor Julius drar på en reise for så å vende hjem igjen, samt at den inneholder det magiske tallet tre. Det er tre nøkler han må finne for å gjenvinne fargekreftene. Reisen innebærer at han erkjenner det faren har fortalt ham om at foreldrene skal skilles, og han kommer sterkere tilbake. Boken handler også om vennskap, og hvordan uhyggen i ord kan overvinnes ved et trygt og varmt forhold til noen man har tillit til.

Jeg forsøkte å forestille meg hvordan det kunne oppleves å høre denne historien som barn. Vanskelig å si, men som voksen liker jeg språket godt. Min erfaring tilsier at bland annet Astrid Lindgren og Harry Potter fenger, her skjer det saker og ting fortløpende og språket utfordrer. Noe av språket i Perlehviskeren forutsetter en viss kunnskap, som det språklige bildet om at han var i midten av en stor kjærlighet på pinne (s. 25), og dermed bidrar til utvidet ordforråd. Likevel tenker jeg at handlingen hadde litt for lite fart og spenning, til og med for målgruppen. Men til syvende og sist satt jeg uansett igjen med følelsen av å ha lest en fin fortelling om Julius som bearbeider det han føler da han får vite at foreldrene skal skilles. Som nevnt er forfatterens intensjon å "lage en historie rundt skilsmisse sett fra et barns perspektiv". Hun ønsker at den kan bidra til at barn lærer å snakke om vonde følelser. Det kan den nok, men jeg tenker at da må historien snakkes aktivt om. Den kan også bidra til at andre som ikke står midt oppi en skilsmisse får informasjon og kunnskap om dette som kan være vanskelig å snakke om.

Selve boken er herlig å holde og bla i. Sidene er tykke og gir en fabelaktig følelse i hendene, og akvarellillustrasjonene av Petter Winther gir liv til handlingen og personene. Hvorvidt boken er sett fra barns (egne) perspektiv, eller et barneperspektiv (våre voksnes perspektiver på barn), vil være en interessant diskusjon. Det skal jeg ikke gå inn på her, fordi jeg tenker at bokens intensjon vil kunne bidra til å gi barn en opplevelse av uansett hva man føler så er det greit, men at det er viktig å snakke om.

Perlehviskeren av Cathrine L. Wilhelmsen
Illustrasjoner av Petter Winther
Kolofon forlag, 2015
Norsk, bokmål
158 sider
Innbundet, lesereksemplar

En smakebit på søndag: Perlehviskeren

Det første jeg tenkte da jeg åpnet bokpakken med Perlehviskeren var wow! for en nydelig bok! Cathrine L. Wilhelmsen har skrevet en barnebok om Julius som opplever at foreldrene skal skilles, og forfatterens intensjon er å "lage en historie rundt skilsmisse sett fra et barns perspektiv". Hun ønsker at den kan bidra til at barn lærer å snakke om vonde følelser.

Handlingen starter med at Julius gleder seg til å feire jul hos mormor og morfar, det er noe av det beste han vet:

I det store huset deres kunne han løpe og rope så mye han ville sammen med de andre kusinene og fetterne. Og enda bedre var det at huset var så stort at det var lett å gjemme seg for de voksne. En hel dag kunne gå uten at noen blandet seg i hva barna gjorde. Helt i fred kunne de finne opp hemmelige leker og dikte opp magiske verdener.

s. 7

Boken begynte jeg å lese i går og nå gjenstår det å se om innholdet står i stil med omslag og illustrasjoner; om de magiske verdenene utspiller seg slik at det er mulig å la seg rive med inn i eventyret.

The Jungle Book ~ Rudyard Kipling

The Jungle Book er jo kjent for de fleste, faktisk regnes den som "et av de klassiske verk i moderne barnelitteratur" (Wikipedia). Men jeg visste ikke at det var en samling korte historier, og jeg visste lite om forfatteren. For eksempel at han var en av de mest populære forfatterne i England på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, eller at han fikk Nobelprisen i litteratur. Boken kom første gang på norsk i 1914. Kipling (1965 - 1936) ble født i India hvor han tilbrakte barndommen frem til seks-årsalderen. Da reiste han med foreldrene til England, og i voksen alder skrev han romaner, noveller, dikt og barnebøker, ofte med skildringer fra India i det britiske imperiets tid. I ettertid har boken blitt filmatisert flere ganger, og hvem kjenner vel ikke Disney-utgaven med alle de morsomme historiene om alt Mowgli finner på. For det er gutten Mowgli det handler om. Og litt til.

I første kapittel, "Mowgli's brothers" forteller sjakalen Tabaqui Mother Wolf og Father Wolf at den halte tigeren Shere Khan er på jakt etter mennesker, noe som opprører dem ettersom the Law of the Jungle forbyr dem å drepe mennesker fordi dette til syvende og sist fører til at menn da kommer med våpen slik at alle i jungelen lider. Mens Father Wolf ser etter Shere Khan finner han en "naked brown baby who could just walk"og tar ham med til Mother Wolf hvor gutten finner seg til rette blant ulveungene. Mother Wolf får raskt ømhet for den lille "valpen" som hun kaller Mowgli, så da Shere Khan kommer for å lete etter ham jager hun tigeren bort med en advarsel om at gutten en dag kommer til å jakte ham.

Og slik skal det gå. Men først vokser Mowgli opp sammen med ulvene. Bjørnen Baloo tar på seg å være hans lærer og den svarte panteren, Bagheera, kjøper ham fri fra å bli drept for prisen av en okse. Father Wolf lærer gutten "the meanings of things in the Jungle" og innimellom sover og spiser han. Slik går 10-11 år, da forteller Bagheera en dag at Mowgli snart vil være en mann og at han er i fare i jungelen etter at Shere Khan har dannet en gjeng for å styrte lederen av ulveflokken. Mowgli tar et oppgjør med flokken, og kapitlet slutter med at han går for å møte "those mysterious things that are called men". Som nevnt ble jeg overrasket over denne plutselige utgangen på historien, jeg hadde trodd at det var en begynnelse og en slutt på Mowglis liv i jungelen med en del i midten som fortalte om alle de eventyrlige opplevelsene.

De to neste kapitlene beskriver litt mer om hvordan Mowgli lærer the Law of the Jungle, og dessuten mye mer for å kunne leve i jungelen. Slangen Kaa, som i Disneys versjon fremstilles som den utrettelige jegeren etter Mowgli (sammen med Shere Khan), hjelper til å redde ham etter at han blir bortført av apene. Sannelig litt av en overraskelse etter at min opplevelse av Jungelboken var at Mowgli hadde en fantastisk tid sammen med dem, selv om han måtte utfordre lederen. I originalen derimot ble han hjelpeløst fraktet avgårde og måtte stole på sine venner for å finne tilbake til balansen.

Vi får også vite om hvordan Mowgli har det i landsbyen hvor han lærer å være menneske. Så får han besøk av en av ulvebrødrene som forteller at Shere Khan har sverget å drepe ham, og Mowgli legger en plan for å gjøre det av med tigeren en gang for alle. Det fører til at han forlater landsbyen og jakter alene i jungelen, men han er ikke alene for alltid for noen år senere gifter han seg - "But that is a story for grown-ups".

Deretter kommer historien om Kotick, den hvite selen som gjør sine ytterste anstrengelser for å finne et sted hvor han og de andre selene kan være i fred for menneskene, om mungoen Rikki-tikki som forsvarer en menneskefamilie mot to kobraer, om gutten som lærer å bli elefant-fører, og om dyrene som natten før en militær parade snakker sammen om å være redd og å samtidig gjøre sin plikt for dronningen.

The Jungle Book har vært artig å lese, spesielt å se hvordan den var i forhold til Disneys versjon som er lys og lett med eventyr og festligheter, en sorgløs tilværelse både for Mowgli og dyrene i jungelen. Selv om farer lurer innimellom fungerer disse som spenningsmoment, og ikke som reelle kriser. I originalen er det mye mer brutalitet og selv om mange av historiene handler om å takle motgang og ikke gi opp, viser de også at livet er hardt og kan være vanskelig. Jeg tenker at Kipling har brukt dyrene for å beskrive nettopp dette for barn, og da er det egentlig litt merkelig at disse sekvensene er tatt bort i nyere tid. Dette var litt som å lese Ringeren i Notre Dame av Victor Hugo, bortsett fra at den var ekstremt annerledes enn slik vi kjenner den fra Disney. Faktisk ble lesingen etter kapitlene om Mowgli litt i drøyeste laget og jeg innrømmer å ha skummet gjennom det siste kapitlet, rett og slett fordi det var ett eller annet som ikke appellerte helt til meg. Men jeg kunne godt tenke meg å lese flere originaler som Disney har latt seg inspirere av, hvordan er Rødhette mon tro!

Jeg har lest The Jungle Book sammen med Ina etter samlesingen vår av Neil Gaimans The Graveyard Book som er inspirert av denne boken. Nå blir det nok flere Gaiman-bøker, men for all del: les de originale historiene opp mot Disneys adapsjoner, det er fascinerende hvor annerledes de kan være!

The Jungle Book av Rudyard Kipling (1894)
Illustratør: J. Lockwood Kipling/W. H. Drake
Macmillian, 1895
Engelsk
277 sider
Pocket, lånt på biblioteket

The Graveyard Book ~ Neil Gaiman

Det har vært så som så med lesing i det siste, men nå er jeg ferdig med The Graveyard Book av Neil Gaiman, en bok jeg har lest sammen med Rufsetufsa. Boken kom ut første gang i 2008 (på norsk i 2010) og er Gaimans mestselgende barnebok som også er tildelt flere priser.

Jeg likte The Ocean At The End of The Lane, men synes The Graveyard Book er hakket bedre, noe som kan komme av at førstnevnte ble lansert for voksne mens jeg synes det er lite som skiller de to bøkene sådan. Den kunne like gjerne vært en barnebok og jeg kunne ønske jeg hadde oppdaget Gaiman da ungene mine var yngre. Uansett, jeg har kost meg med The Graveyard Book, som handler om Nobody (Bod) Owens, en gutt som vokser opp på en kirkegård etter at familien hans blir myrdet av en mann ved navn Jack. Gutten på atten måneder våknet den natten av lyder, klatret ut av sengen og stabbet ut av huset og videre opp bakken til kirkegården. Ekteparet Owens (gift i 250 år) finner ham og blir straks henrykte, de har nemlig aldri hatt barn. Guttens familie viser seg, og moren ber Owens innstendig om å beskytte ham fra mannen kalt Jack, som fremdeles er etter ham. På kirkegården møter han derimot motstand og må dra med uforrettet sak. Den lille gutten får bo hos ekteparet på kirkegården, de kaller ham Nobody Owens (forkortet til Bod) ettersom han ligner på "nobody but himself". En av beboerne, Silas, går med på å være hans verge og han får the Freedom of the Graveyard som betyr at han kan gjøre mye av det de døde kan, blant annet å se i mørket, gjøre seg usynlig og gå steder levende ikke kan. Silas er hverken død eller levende og kan forlate kirkegården for å skaffe mat til Bod. Han lærer også Bod blant annet å lese, men flere spøkelsene har andre kunnskaper de lærer bort til gutten. For eksempel overtar Miss Lupescu når Silas er borte og hun har viktig lærdom til Bod. Det skal komme godt med!

Hvert kapittel er viet hendelser i Bods liv etterhvert som han vokser opp, det er både farlig og utviklende, og ikke helt enkelt å balansere på grensen mellom de dødes og de levendes verden. Mannen kalt Jack er fremdeles på jakt etter ham for å avslutte det han startet. Det viser seg at Bod er den som kan forandre alt, han er midtpunktet for kampen mellom det gode og det onde som blant annet Silas og Miss Lupescu har kjempen i årtusener.

Fantasy er en sjanger jeg har likt siden jeg selv kunne gå på biblioteket og låne bøker, det var da jeg oppdaget de spennende bøkene. The Graveyard Book er ingen kosebok for små barn. Her er drap, skremmende vesener, død og ondskap. Men Bods utvikling mot ungdom byr også på visdom og vennskap. Det er uendelig fint, og samtidig litt trist. Bod kan ikke bli værende på kirkegården, hos sin familie som har tatt seg av ham fra han var bitteliten. Han må gå sine egne veier, sette spor etter seg i den levende verden. Han har steder å besøke, ting å gjøre: “Face your life, its pain, its pleasure, leave no path untaken.” (s. 288).

The Graveyard Book kan jeg varmt anbefale, og har du barn vil dette være boken å finne frem sammen hvis de for eksempel liker Harry Potter. Eller kanskje de ennå ikke har oppdaget fascinasjonen som ligger i fantasiunivers som det Gaiman her tryller frem? Da har mange noe virkelig spennende i vente.

You're always you, and that don't change, and you're always changing, and there's nothing you can do about it.

s. 280

Edit: Rufsetufsa har skrevet begeistret om boken (her) og gitt den terningkast 6 :)

The Graveyard Book av Neil Gaiman (2008)
Illustratør: Chris Riddell
Bloomsbury Publishing, 2009 - min utgave, 2001
Engelsk
289 sider
Pocket, kjøpt

En smakebit på søndag (the graveyard book)

Etter at jeg leste The Ocean At The End of The Lane fikk jeg lyst til å lese mer av Neil Gaiman og har startet på The Graveyard Book sammen med Rufsetufsa. Bakpå boken står det:

Nobody Owens, known to his friends as Bod, is a normal boy. He would be completely normal if he didn't live in a graveyard, being raised and educated by ghosts.

There are dangers and adventures for Bod in the graveyard. But it is in the land of the living that real danger lurks for it is there that the man Jack lives and he has already killed Bod's family.

For good or for evil - and I firmly believe that it is for good - Mrs Owens and her husband have taken this child under their protection. It is going to take more than just a couple of good-hearted souls to rais this child. It will [...] take a graveyard.

s. 17

Med fugl under armen

Norske bokbloggere holder samlesing av de nominerte bøkene for 2013, og bildeboken Fugl ble lest i februar. Boken leste jeg i mai 2013, og tenkte nå at det var på tide å ha boken med i barnehagen så jeg bestilte den en gang til på biblioteket og hadde den med under armen på jobb noen dager etter.

Flere barn ønsket at jeg skulle lese den med én gang, og mens jeg hadde boken på fanget spurte jeg hva de trodde den handlet om. Akkurat da var det seks barn omkring meg, fra tre til fem år. De syntes det var litt rart at jenten på omslaget satt i treet med nebb og fjær på magen, sammen med en fugl, og da vi bladde om og begynte å lese var det en som stilte spørsmål om jenten med det lange håret. Hva var skjedd? Var det samme jente som på fremsiden? Er det i det hele tatt en jente? Hm, det må vi finne ut! Og jeg leste videre. Nå er det ikke mye tekst, det er bildene som dominerer boken; store bilder og ofte på dobbeltsider.

Lesingen bekreftet det jeg skrev om at det dukker opp mange spørsmål underveis. Barna, både de yngste og etterhvert også de eldre, var nysgjerrige og undret seg over det vi så på bildene. De svarte også på mange av spørsmålene selv, noe som var veldig artig og interessant. Ofte ville de bla tilbake for å sammenligne bilder og finne svar på hvorfor-spørsmål. "Hun har klippet håret, og nå er det slik som fuglene", "og hun limer fjær på seg", "det er fordi hun har lyst til å fly", "men hun klarer det ikke".

Vi leste boken flere ganger, og det var treåringene som satt igjen til slutt. De fant stadig noe nytt på bildene, og hadde hele tiden spørsmål og noe de lurte på, men samtidig kom det flere og flere svar som "kanskje det er fordi at", "eller kanskje". En femåring kom også tilbake etter en stund, han hadde tydeligvis hørt etter på det vi snakket om selv om han holdt på med noe annet. "Hun klarer ikke å fly fordi hun er for tung", "ja", svarte en av de andre, "men når det vokser fjær på henne så får hun det til!"

Lisa Aisato har laget en vakker og melankolsk bildebok, om en jente som skulle ønske hun kunne fly bort med fuglene når den kalde vinteren nærmer seg. Men for å fly som en fugl trenger man vinger, fjær og helst et nebb også. Med andre ord har jenta et ganske stort, og kanskje umulig, prosjekt foran seg. Men hvis man bare ønsker det hardt nok, og vil det sterkt nok, så kan man faktisk få det til. Selv om det skjer med bitte små fugletripp.

Slik presenterer forlaget boken, men man får mye mer. Det skjer så mye mellom linjene, og jeg mener at barna oppfattet en del av dette ved at de kom med alle spørsmålene som de også forsøkte å besvare, og da spesielt de eldste som hadde mer filosofiske svar.

Alice's Adventures in Wonderland ~ Lewis Carroll

Alice in Wonderland lastet jeg ned gratis på min Kindle-applikasjon på mobilen, og leste den i bilen til og fra trening over en lengre periode. Lengre fordi det var lite trening i desember, men nå som det igjen er tre dager uken ble jeg fort ferdig.

Det er fire grunner til at jeg fant frem til akkurat denne boken. For det første leste jeg ett eller annet sted at boken handler om seksuell oppvåkning eller seksuell undertrykkelse, og ble nysgjerrig på denne barndommens historie på samme måte som med eventyr som Rødhette og ulven. Alice's Adventures in Wonderland ble forbudt på en skole i USA fordi den hadde "expletives, references to masturbation and sexual fantasies, and derogatory characterizations of teachers and of religious ceremonies". Dessuten synes jeg filmen med Johnny Depp ikke holdt seg helt til originalhistorien, og så er det den fantastiske pop-up boken som Karin viste frem i oktober. I forrige semester kom jeg over en henvisning i boken Det matematiske barnet. Et kapittel som heter Fugler har vinger fordi det finnes katter: undring og ordning, argumentasjon og lekende tenkning i matematikken sier som så at "historien om Alice er full av lek med ord og begreper og logiske slutninger" og spør om det kanskje har sammenheng med at forfatteren var matematiker. Videre om implikasjon og kontrapositive utsagn at Lewis Carroll snur om på utsagnene og diskuterer om de fremdeles uttrykker det samme: "Og du kunne like gjerne si at jeg puster når jeg sover, er det samme som jeg sover når jeg puster!"

Her er altså mye skjult matematikk - bare se på denne siden! Uansett - som nonsenslitteratur er teksten bygget på absurde ordsammensetninger og forestillinger, men det er ikke fullstendig meningsløst. Nonsensfortellinger er en teksttype innen fantastisk litteratur for barn, skjønt jeg synes historien er artig selv om jeg er voksen. Kanskje fordi det er tull og tøys som får frem en logikk som ikke er styrt av fornuften vi kjenner, og at jeg ser andre elementer nå enn da jeg leste boken som barn.

"I'm very much afraid I didn't mean anything but nonsense. Still, you know, words mean much more than we mean to express when we use them; so a whole book ought to mean a great deal more than the writer meant. So, whatever good meanings are in the book, I'm very glad to accept as the meaning of the book."

- Lewis Carroll

De fleste kjenner historien om Alice som sitter ute sammen med storesøsteren og leser, og plutselig oppdager en kanin med lommeur som snakker med seg selv. Hun følger etter kaninen ned kaninhullet og etter å ha falt nedover lenge og vel havner hun i en hall med mange dører. På et bord ligger en nøkkel til en liten dør hvor hun ser en praktfull hage. Alice er for stor for døren, men finner en flaske med en beskjed festet til: "Drink me" som gjør at hun krymper. En kake hvor det står "Eat me" gjør at hun vokser seg mye større enn hun i virkeligheten er. Alice prøver begge og klarer til slutt å komme seg gjennom døren, inngangen til en helt annen verden hvor alt er snudd på hodet.

Nei, jeg synes ikke det handler om seksuell oppvåkning eller undertrykt begjær. Antydningen er snarere et resultat av freudiansk tolkning, som så alt fra et seksuelt perspektiv. Kall det matematikk, filosofi, undring eller logikk - det er spennende altså! Dessuten handler historien om identitet, og om forholdet mellom drøm, fantasi og virkelighet. Med tanke på den viktorianske tiden er det befriende når Alice gjør opprør mot en undertrykkende og autoritær oppdragelse.

Alice's Adventures in Wonderland kom ut i 1865. Forfatteren het egentlig Charles Lutwidge Dodgson og underviste i matematikk ved universitetet i Oxford. Han skrev matematiske avhandlinger under sitt egentlige navn, men er best kjent for boken om Alice og fortsettelsen Through the Looking-Glass (1872). Artig å lese at skriftene hans har gitt inspirasjon til filosofer som har brukt de humoristiske logisk-filosofiske paradoksene og semantiske finurlighetene i sine eksempelsamlinger.

Fugl ~ Lisa Aisato

Denne bildeboken leste jeg først om hos Astrid Terese, som mente at det som først og fremt gjør boken så vakker er tegningene:

Det var vanskelig å finne ett bilde som var vakrere enn de andre, og hun anbefalte at man rett og slett tok turen til biblioteket for å bla gjennom boken selv. Deretter leste jeg om boken hos Julie, og da jeg hin dagen var inne på biblioteket for å bestille Spilletrilleboka (ja, den heter faktisk så) til musikkeksamens-forberedelser, bestilte jeg like godt Fugl også. Og hentet den i går. Og leste den i går. Og er helt enig i at dette er en nydelig bildebok!

Har du noen gang ønsket at du kunne fly?
Det er det eneste jenta i denne boka tenker
på - å kunne fly bort med fuglene når den
kalde vinteren nærmer seg. Dessverre synes
fuglene at jenta er litt for mye menneske og
litt for lite fugl til at de kan ta henne med
seg. Men av og til, hvis man virkelig, virkelig
ønsker seg noe, så kan det merkeligste skje...

Jeg husker godt mine egne drømmer om å kunne fly. Som oftest dreide de seg om å flykte, som oftest fra noe som var på bakken og som forsøkte å ta tak i meg i det jeg lettet. En psykoanalyse kunne helt sikkert funnet ut mer enn jeg selv har gjort ved å gå i dybden av disse drømmene for de var mye mer komplekse enn ønsket om å kunne fly. Og det tenker jeg denne bildeboken også er. For det er så mange spørsmål som dukker opp underveis.

Ettersom vi kun ser henne og bestefaren, kan det tenkes at hun ønsker å reise til foreldrene? Er de døde? Er det derfor hun trenger vinger? Historien er ikke opplagt og åpner for mange måter undre seg på sammen med barn. Hva er det som gjør at hun vil bli en fugl? Vil hun bort fra noe?



Parateksten gir en førforståelse som fungerer svært motiverende for videre lesing av boken: Tittelen Fugl sammen med et fargerikt bilde av en jente kledd som en fugl og en virkelig fugl sittende ovenfor hverandre, baksidepermen som går i ett med fremsiden, og innsidepermen med bilde av en grå, tett befolket by gir assosiasjoner til en forandring. Til og med tittelbladet er med på å gi en forventning om hva som videre skjer i fortellingen, litt hakkete skrifttype og en liten fjær under.

De store oppslagene som fyller dobbeltsidene gir fantastisk liv til historien, og kan bidra til mange samtaler mellom barn og voksne. På flere av oppslagene har jeg lyst til å vende om sidene for å se hva som hender videre. For deretter å vende tilbake bare for å se på bildene. Det er bildene som forteller mest og jeg sitter igjen med alt det som blir sagt mellom linjene. Som Julie nevnte kan boken tolkes på mange måter, og Aisato har selv skrevet om boken at den er en melankolsk fortelling om savnet etter å høre til og om å ønske seg noe som virker umulig.

Hvis man bare ønsker det hardt nok, 

og vil det sterkt nok, 

så kan man faktisk får det til.

Lisa Aisato N'Jie Solberg er født i 1981 og bor i Oslo. Hun er kunstner og har blant annet illustrert barneboken Sølvrevene og Den store Sangboken. I tillegg illustrerer hun bøkene om trollungen Tambar (2010), som skrives av Tor Åge Bringsværd.

Fugl av Lisa Aisato N'Jie Solberg
Gyldendal forlag, 2013
40 sider
Norsk bokmål
Bildedbok

Jakob og Neikob ~ Kari Stai

Bildeboken Jakob og Neikob av Kari Stai ble utgitt i 2008 av Det Norske Samlaget. Den er skrevet på nynorsk og handler om Jakob og Neikob som bor sammen i et hus på en bakketopp. De er gode venner selv om de er ganske forskjellige, den ene sier nemlig ja til alt og den andre sier nei til alt. Kan man bo sammen når en er så ulike? Og hvordan skal Jakob få Neikob med på biltur når han alltid sier nei? En dag tenker Jakob ut en plan som fører til at de drar avgårde, og på veien møter de flere utfordringer som gjør at Jakob blir glad for at Neikob er så flink til å si nei.

Boken har jeg lest i forbindelse med en oppgave som skal leveres inn på fredag, som den første etter studiestart. Det er en forprøve som må består for å bli meldt opp til eksamen, så jeg kjenner at jeg er spent! 

Kari Stai vant Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for denne boken i 2009, og hun mottok også Inderøy Mållags målpris (2008). Hun er illustratør, grafisk designer og barnebokforfatter og har selv illustrert Jakob og Neikob med store og fremstående bilder i klare farger som fyller hele oppslagene. Geometriske former dominerer, og oppslagene har store fargeflater med lite tekst.

Tekst og bilde fungerer bra sammen i boken, de utfyller hverandre til en spennende helhet som gir flyt og harmoni til historien. Samspillet er lett å oppfatte og barn som blir lest for trenger ikke lure på hva som skjer når teksten blir lest. Stai har benyttet seg av den grunnleggende strukturen hjemme-ute-hjemme igjen ved at en konflikt mellom karakterene oppstår og fører til at de reiser ut i verden og når de er hjemme igjen karakteriseres det av en lykkelig slutt.

Fremside, tittel og bakside gir leseren et godt inntrykk av Jakob og Neikob som to motpoler. Ikke bare sier den ene ja og den andre nei, men også ansiktsuttrykk viser dette tydelig. Dette kommer også frem ved fargebruken; der den ene er rød, er den andre blå. Disse kontrastene er gjennomgående på alle oppslagene i boken, både i ord og bilde. Motsetningene er svært overdrevet, for hva er rett og hva er galt? Dette er noe av det jeg synes er kvalitativt bra med boken i forhold til masseproduserte bildebøker; leseren får møte en større verden og et språk som er annerledes enn hverdagsspråket. Jakob og Neikob har dessuten fått tilskudd fra Kulturdepartementet, noe som er positivt på den måten at boken på ingen måte er produsert utelukkende for profitt.

Det positive og det negative kan gi assosiasjoner til egne humørsvingninger ved at vi kan kjenne oss igjen i både det glade og det nedstemte. Vi kan ikke alltid være positive eller negative, det er snakk om en balansegang: å vite når det passer å si ja eller nei.  

Boken passer best for barn fra fire år og oppover, og egner seg godt som litterær samtale med barn. En herlig og humoristisk bok som gir mye å snakke om!

"Jakob seier JA til alt. Neikob seier NEI til alt. Slikt blir det trøbbel og krokodillemat av."

Boktema [mitt siste bok-kjøp]

September kan ikke kalles noen stor bokshopping-måned. Jeg fikk ett gavekort fra bokklubben på femti kroner som jeg brukte til å kjøpe Löwensköld-trilogien av Selma Lagerlöf samt to bildebøker. De sistnevnte inngår i norsk-pensumet, som noen få av en lang liste: 29 Liv av Kristin Roskifte og Garmanns sommer av Stian Hole, og på Studia kjøpte jeg Jakob og Neikob av Kari Stai.

Den eneste jeg foreløbig har lest er Jakob og Neikob, de to andre barnebøkene skal jeg ta med på jobb og lese for ungene der for å se hvordan bøkene blir mottatt av målgruppen. Om to uker skal jeg levere inn en oppgave om Jakob og Neikob som den første etter studiestart, det er en forprøve som må bestås for å bli meldt opp til eksamen så gjett om jeg er spent!