søndag 17. juli 2016

Rosemary's Baby ~ Ira Levin


Ira Levin

Uhyggelig spenning


Rosemary Woodhouse and her struggling actor-husband, Guy, move into the Bramford, an old New York City apartment building with an ominous reputation and only elderly residents. Neighbours Roman and Minnie Castavet soon come nosing around to welcome them; despite Rosemary's reservations about their eccentricity and the weird noises that she keeps hearing, her husband starts spending time with them. Shortly after Guy lands a plum Broadway role, Rosemary becomes pregnant, and the Castavets start taking a special interest in her welfare.

As the sickened Rosemary becomes increasingly isolated, she begins to suspect that the Castavets' circle is not what it seems.


Slik står det å lese på baksiden av boken, og denne utgaven har en introduksjon hvor Chuck Palahniuk hevder at før Ira Levin var uhyggelige ting noe som skjedde andre steder enn hjemme. Noe som kunne være en trøst, men Levin introduserte med denne boken at man ikke kunne være trygg der heller. Dette ble et gjennombrudd som gjorde at boken ble en bestselger da den kom ut i 1967, og førte til en "horror boom" hvor grøssere oppnådde stor kommersiell suksess. Ifølge Palahniuk handler det også om politikk og religion, men selv om jeg hadde dette i tankene under lesingen, forsvant det litt for meg etterhvert som spenningen steg.

Natt til tirsdag satt jeg i sengen og leste ut boken, klokken var halv tre og sannelig på tide å sove. Jeg er ikke blant de lettskremte, og synes ikke noe i boken var av slik art at jeg ville avslutte lesingen. Der er ingen horrible beskrivelser av makabre ugjerninger eller skrekkelige hendelser, men det er hvordan spenningen bygges opp og avsluttes i et uhyggelig høydepunkt som er så intenst foruroligende. Det førte til at jeg sov dårlig og hadde uhyggelige drømmer.

Rosemary's Baby handler altså om det unge ekteparet Rosemary og Guy Woodhouse som flytter inn i en leilighet i the Bramford, et luksuriøst leilighets-bygg som man må stå årevis på venteliste for. Rosemary er henrykt, mens Guy er mer reservert til det hele. De får vite at The Bramford har et "unpleasant reputation", men de er jo moderne mennesker og slett ikke overtroiske. De ler det bort, men skulle nok hørt på advarslene. Kort tid etter at de har flyttet inn begynner det å skje merkelige ting, og selv om første del er noe treg med tanke på hva det dreier seg om bygges spenningskurven gradvis opp. 

Ekteparet Woodhouse ønsker seg tre barn, men ettersom karrieren til Guy ikke helt har tatt av ennå føler han seg ikke klar. Helt til plutselig en dag sier han til Rosemary at "let's have a baby"! Ikke lenge etter blir hun gravid. Svangerskapet går ikke så greit, hun har smerter, men legen sier det er helt normalt og ber henne hvile og slappe av. Naboene, the Castavets, har vært svært hjelpsomme og snille og viser stor interesse for det kommende barnet. Nesten for hjelpsomme og snille, begynner Rosemary å tenke. Det oppstår en distanse mellom Rosemary og Guy, og Rosemary klarer ikke å fri seg fra tanken på at noe er som det ikke burde. 

I del to er alt forøvrig "bright and lovely", men merkelige ting fortsetter å skje og Rosemary får en uhyggelig mistanke. Hun er blitt ganske isolert under svangerskapet fordi smertene har holdt henne innendørs, og hun har ikke mange å snakke med. Jeg aner at fæle ting skal skje, og det gjør det. Del tre omhandler fødselen og tiden etterpå, og Rosemary skjønner at hun er blitt ført bak lyset hele tiden.

Dette er en uhyggelig grøsser som jeg klart anbefaler å lese! Med tanke på at den er gammel, og at vi slett ikke lar oss skremme på samme måte i dag, er det virkelig fascinerende at boken klarer å få det til å gå kaldt nedover ryggen. Og hvordan det hele ender er spesielt godt utført, og kommer som en overraskelse. I 1968 ble den filmatisert og den har jeg nå bestilt og skal se i løpet av kommende uke.

Boken har jeg lest sammen med Ina.


Rosemary's Baby av Ira Levin
Corsair, 2011
Utgitt første gang: 1967
Engelsk
229 sider
Pocket, kjøpt

13 kommentarer:

  1. Åh.. den har jeg sett på film, en gammel film. Og du verden jeg ble skremt! Tenkte ikke helt at den var i bokform dengang, men nå skal jeg jammen lese den! Fant Kindle-utgave og fikk den kjøpt. Nå skal jeg spare den til jeg ligger på en strand i Karibien i oktober. Så takk! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy at du har kjøpt boken, Marianne! Ser frem til å høre om hva du synes. Jeg har nå fått tilsendt filmen og skal se den så fort som mulig :)

      Slett
    2. Jeg vil også se filmen på ny etter jeg har lest boka. Slike gamle grøssere må jo være flotte å ta fram i høstmørket, med fyr på peisen og blafrende stearinlys ;)

      Slett
  2. Husker jeg så den på kino på 70-tallet, en gang.. Den var skikkelig ekkel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg kan tenke meg at filmen var ekkel - ser frem til å se den :)

      Slett
  3. Utrolig bra gjennomført!:)

    Og godt at du likte den til tross for at du ikke leste mye horror fra før.

    De fleste ulykker skjer i sitt eget hjem, så i vårt eget hjem er vi ikke trygge heller;) Sånn er det med horrorsjangeren. Den skal gjøre alt utrygg:) Og fin beskrivelse av distansen mellom Guy og Rosemary og om isolasjonen:)

    Takk for at du leste denne sammen med meg og blir spennende med flere samlesinger fremover:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk så mye, Ina! Jeg er alltid glad for å bli introdusert for sjangere jeg vanligvis ikke leser og ble spesielt fornøyd med lesingen av denne boken. Nå ser jeg frem til Stephen King :)

      Slett
  4. Oj, har du lest den? Herlig med klassikere.
    Står i min hylle også, lest for lenge lenge siden, men jeg husker godt uhyggen. Mener jeg har hørt den som radioteater også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, endelig har jeg også lest denne snikende uhyggelige boken og filmen er mottatt og skal sees så fort som mulig :)

      Slett
  5. Skal si du bruker nettene flittig i ferien din :) Veldig gøy at du og Ina har samlest, og at dere blogget om boken på samme dag. Denne sjangeren har jeg lest litt av men ikke mye, men jeg blir skuffet hver gang. Jeg blir jo ikke redd jo! Kanskje jeg skal prøve meg på denne her? Fortsatt god sommer Birthe!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, i ferien blir døgnet snudd litt opp-ned :D Anbefaler deg å lese denne, her er uhyggen skikkelig snikende! Men det er ikke slik at man blir redd etter et par sider :)

      Slett
  6. Den har eg berre sett på film, var ikkje klar over at det var ei bok, men det er noko av det skumlaste eg har sett. Tempoet er roleg og fint, og med eit ekstra sjarmerande retroslør (Mia Farrow) vart det heile meir uhyggjeleg. Grøss og takk for meg. Ein ting er grøssarar på film (noko eg av prinsipp ikkje ser, men Rosemarys Baby var eit unntak), noko anna er på bok, der ein kan få lage alle bileta sjølv. Vanlegvis er jo dette ein styrke, men usikker på om psyken min kunne haldt ut det - for den filmen, den gløymer eg ikkje med det første.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har filmen klar til å sees nå, gleder meg virkelig :) Når du sier at den ikke er slik at du glemmer den med det første så kan jeg si at boken er likedan :)

      Slett