torsdag 27. juni 2019

The Darkness Within ~ Lisa Stone


Lisa Stone er et nytt bekjentskap for meg, og det blir nok ikke siste gangen jeg leser en av bøkene hennes. The Darkness Within har et spennende tema som absolutt gjør den vel verdt lesingen, selv om selve historien er forutsigbar og til tider irriterende. Boken har jeg lest sammen med Ina, hennes anmeldelse finner du her.

Boken innledes med Shane, en sint ung mann som stadig havner i trøbbel uten at han på noen måte innser at han har skyld i det selv. Det er alltid andre som er problemet. Han er en skikkelig ubehøvlet bølle. Men en dag går det for langt, og han omkommer i en, selvpåført, trafikkulykke. Så er det Rosie, som kjenner lettelse over at Shane ikke kommer hjem og ser på hendelsen som en fluktrute vekk fra ham fordi hun er redd for ham. Hun får ikke vite at han dør, hun barrikaderer seg for alt som har med ham å gjøre og ser frem til et liv uten den voldelige, uforutsigbare fyren. Hun vet heller ikke at organene hans blir donert, og at hjertet blir transplantert til Jacob som er svært syk.

Jacob blir vi kjent med gjennom andre, især foreldrene og Rosie, for når han får nytt hjerte endrer han oppførsel og det er denne karakteren som trer frem.

You know your son better than anyone. Don’t you?


Når deres elskelige sønn forandrer seg mer og mer til å bli en respektløs, voldelig person med en særdeles stygg språkbruk, blir foreldrene er svært bekymret. Er det deres feil? Til å begynne med tenkte jeg at det var tåpelig at vi får vite donorens atferd, det er jo opplagt hva som forårsaker endringene hos Jacob. Men så er det atmosfæren som gjør det hele nifst, uten at det er overnaturlig. Moren tar opp personlighetsforandringen med legene, som avfeier det som sludder, og sier at personlighet og følelser ikke kan transplanteres.

Men, Jacob blir mer og mer fremmed, begynner med narkotika og stjeler penger for å få tak i det og for å se hardporno på internett. Moren må innrømme at han er blitt en "deceitful, sly, manipulative liar", men klandrer likevel seg selv. Hun har hatt for vane å stelle med ham, litt for mye, synes hennes mann. Derfor er han tvilende ovenfor hennes mistanker om årsaken til sønnens endringer. Ganske tidlig møter Jakob ingen andre enn ...Rosie, og blir sammen med henne, noe som jeg fant ganske irriterende med historien. Det er som om de trekkes mot hverandre, og selv om Rosie er tilbakeholden til å begynne med, sier hun ingenting når han en dag flytter inn. Men det bidrar til å forsterke det nifse ved historien, nemlig det moren undersøker på egen hånd; cellulær hukommelse. Hypotesen er at atferd og følelser kan overføres fra en organdonor til mottakeren gjennom minner som er lagret i organenes neuroner. Hun finner mange eksempler på slik overføring, og hun oppsporer donoren, og ting blir tydeligere for henne. Men spørsmålet er; enten har han blitt ond på grunn av cellulær hukommelse i sitt transplanterte hjerte, eller så er hun og faren ansvarlig på bakgrunn av oppveksten. Hva er verst? En dag skjer det en fæl forbrytelse i nabolaget, og de blir nødt til å møte sin verste frykt. Det må også Rosie.

Forfatteren skriver at "While this story is fiction, I find the subject matter of cellular memory fascinating, and also the fact that so many people experience inexplicable personality changes after a transplant." Og det er jeg enig i, det er et fascinerende tema, men langt ifra anerkjent vitenskapelig. Selv om det er langt mellom det man de siste årene omtaler som muskelhukommelse og denne type cellulær hukommelse, er det absolutt et fascinerende tema, om enn ikke vitenskapelig anerkjent. Lisa Stone viser et ytterpunkt for hva som teoretisk sett kan skje i et tilfelle hvor deler av personligheten blir "husket" av cellene og overført til mottakeren av organet. Spennende!

Lisa Stone bor i England, og har sin egen nettside her: Lisa Stone 

The Darkness Within av Lisa Stone
Avon/Harper Collins, 2017
Engelsk
363 sider
Pocket, kjøpt

8 kommentarer:

  1. Hm, virker som en interessant bok og et interessant tema. Enn om det er slik at organer kan huske nok til at adferd og personlighet endres ved en transplantasjon? Det er første gangen jeg hører om dette, så jeg antar at dette bare er en lek med begrepet cellulær/muskulær hukommelse i fantasiens muligheter..

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt et interessant tema! Om muskelhukommelse står det en del om på nettet, men den cellulære avviser forskerne som tull og tøys. Forståelig nok, at atferd og personlighet skal overføres sammen med organet skal det en god porsjon fantasi til :)

      Slett
  2. Det er sjeldan eg tenker at thrillere har eit interessant tema, men det ser det ut som denne har. Det der med muskelhukommelse høyrest veldig interessant ut. Og det gir jo meining, det er jo forska på at enkelte opplevelsar kan gi forandringar i kroppen på cellenivå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skriver: Lisa Stone viser et ytterpunkt for hva som teoretisk sett kan skje i et tilfelle hvor deler av personligheten blir "husket" av cellene og overført til mottakeren av organet. Spennende!

      Jeg er enig. =) Det er spennende, og artig at du har lyst til å lese mer av Lisa Stone. Kjempefin anmeldelse! Du har en nøktern skrivestil som jeg liker så godt.

      Slett
    2. Ja, et virkelig interessant tema, Bjørg, som forfatteren utforsker i form av denne thrilleren. Tankevekkende, særlig i lys av det du sier om at opplevelser kan gi forandringer på cellenivå :)

      Slett
    3. Takk for fin tilbakemelding, Ina! Jeg leser gjerne mer av forfatteren, utforsker hun andre tema på samme måte? Det var virkelig spennende å lese om cellulær hukommelse og hvordan en person forandres til å bli lik donoren :)

      Slett
    4. Hei og beklager for sent svar. Det aner jeg virkelig ikke, for det er min første bok av henne også, men vil gjerne lese mer av henne. =)

      Slett
    5. Da må vi rett og slett lese flere bøker av henne :)

      Slett