onsdag 25. januar 2023

Årene ~ Annie Ernaux

Ja, vi blir glemt. Livet er nå en gang slik, det er ikke noe å gjøre ved det. Alt vi synes er viktig og betydningsfullt, det vil bli glemt. Eller, etter en stund, så synes vi ikke at det er så viktig lenger. Det er underlig å tenke på at vi ikke vet hva som i fremtiden vil bli regnet for viktig og betydningsfullt, eller smått og latterlig. [...] Og vår tilværelse, alt dette som vi er så opptatt av, vil kanskje i fremtiden bli betraktet som et underlig, dumt og urent liv, kanskje til og med syndig. 

Anton Tsjekhov 


Dette er ett av to epigrafer i Årene, og som jeg synes oppsummerer boken på en god måte sammen med innledningen "alle bildene vil forsvinne." Annie Ernaux har bygget opp boken med nettopp bilder. Bilder av seg selv etter hvert som årene går, og fyller på med minner og erindringer hun bærer med seg. 

Virkelig en fascinerende bok! Jeg liker utrolig godt måten hun skaper en sammenheng fra årene 1941 til 2006, fra sine første minner til hun som sekstifemåring avslutter med å reflektere over selve boken; skrivingen, formen, ønsket om "å gripe lyset som strømmer over ansikter som er blitt usynlige, over duker fulle av svunnen mat, et lys som allerede fantes i fortellingene fra barndommens søndager, og som ikke har sluttet å falle på ting så snart de er opplevd, et fortidig lys." Ønsket om "å bevare noe fra den tiden der vi aldri mer skal finnes."

Og det synes jeg hun har klart. Det at hun i starten forteller om hvordan det var å høre om etterkrigstiden under de endeløse måltidene på høytidsdagene, en tid som var før "oss" barna og selv om de (barna) ikke hadde tålmodighet til å høre på, fikk de likevel med seg "brokker av den andre store fortellingen, som var flettet inn i fortellingen om krigen: historien om slekten vår."

Når Ernaux skal fortelle sin egen historie, fletter fortsetter hun på de to store fortellingene, men da sin egen samtid og sin egen rolle. Det er skikkelig engasjerende! Og hun bruker ikke jeg, men vi, "som om hun, i sin tur, skapte fortellingen om tiden som var før." Ikke minst liker jeg hennes refleksjoner rundt det å være kvinne, og hvordan hun i takt med samfunnsendringene både utvikler nye perspektiver og ser verdien av det som har vært. Skrivestilen med oppramsinger over flere sider og fotografier som utgangspunkt for minner bidrar til at fortellingen om hennes liv blir personlig, men samtidig distansert slik at det som skjer i samfunnet etter hvert som årene går oppleves som påvirkninger på henne som person og på andre, nemlig "vi". Ernaux har selv kalt Årene "en upersonlig selvbiografi," og Sandra Lillebø skriver i etterordet at de underliggende spørsmålene er mange: Hvordan former bildene vi bærer med oss, historien og tingenes historie? Hva skjer med tingene som ingen lenger ser? Og hvordan finnes verden uavhengig av vår bevissthet om den? 
 
Boken anbefales varmt, det er utrolig at jeg ikke har lest noe av Annie Ernaux tidligere! Tine leste flere bøker av Èdouard Louis for en stund siden, og i kommentarfeltet på En kvinnes frigjøring ble det nevnt at han hadde Ernaux som litterært forbilde. Han har for øvrig sagt at Årene er et av de viktigste verkene i fransk litteratur, så det er ingen grunn til å vente med å lese dem.



Fra forlaget:

Annie Ernaux ble født i 1940. Hun debuterte med romanen Les Armoires vides i 1974 og har skrevet en lang rekke bøker siden det. Hun er kjent for sine selvbiografiske romaner der hun utforsker temaer som familierelasjoner, seksualitet, lidenskap og skriving, samtidig som hun alltid er politisk og opptatt av kjønn og klasse. Hun er hyllet av kritikere og lesere verden over.

Annie Ernaux er en av Frankrikes viktigste forfattere. 
I 2022 mottok hun Nobelprisen i litteratur.


Årene av Annie Ernaux
Originaltittel: Les années, 2008
Oversatt fra fransk av Henninge Margrethe Solberg
Gyldendal, 2020 (min utgave, 2022)
Norsk, bokmål
249 sider
Innbundet, kjøpt

6 kommentarer:

  1. Så bra at du likte denne, Birthe. Leste den for et par år siden og likte den veldig godt. Har lest det som er oversatt til norsk av henne og hun seilte tidlig opp som en av mine franske favoritter. Gleder meg til neste bok som kommer snart.
    Har også lyttet til de fleste av Louis sine bøker også,men vil med tid og stunder lese de selv også for å få mer utbytte.
    Du har mye godt lesestoff foran deg🙂
    Er innom å leser når du legger ut noe men ikke alltid like flink å legge igjen spor.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Beathe, og takk for hyggelig kommentar! Jeg skjønner godt at hun har blitt en av dine franske favoritter, og jeg gleder meg mye til å lese mer av henne. Og etter hvert også Louis :)
      Veldig kjekt å vite at du er innom, jeg leser hos deg også, men du har ofte slått av for kommentarer? Uansett, ønsker deg en fortsatt fin uke :)

      Slett
  2. Jeg sitter og blar febrilt her, skråsikker på at jeg har lest denne. Bloggen og Bokelskere er enig, jeg har lest 5 bøker av henne, men ikke Årene, det må jeg gjøre noe med.
    Heldige deg som har mange bøker av henne til gode, og muligheten til å lese dem på rappen (takk for lenke)

    SvarSlett
    Svar
    1. Åååå ja, jeg ser virkelig frem til å lese mer av henne! Det er utrolig gøy å oppdage en skikkelig god forfatter, og du har også noe å glede deg til med Årene :)

      Slett
  3. Fantastisk forfatter. Jeg må ha lest alle bøkene som er oversatt til norsk. Jeg kan ikke lese fransk... Nesten misunnelig på deg som har bøkene hennes til gode. Les dem. Nyt dem. Men ha pause mellom dem. Da får du mest ut av hver enkelt lille(!) bok :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gleder meg stort til å lese mer, og skal følge rådet ditt om å ha pause mellom bøkene (hvis jeg klarer det) :))

      Slett