En smakebit på søndag [en kald død]

I går startet jeg så vidt på boken jeg fikk av Anita da hun feiret sine mange besøkende; En kald død av Frits de Bourg. Jeg er spent på denne boken som kom ut i år og er de Bourgs første. Forfatteren har en vid bredde i sin yrkeserfaring, blant annet har han jobbet som glassblåser, ekspeditør, selger, postbud, dykker, kinomaskinist og selvstendig næringsdrivende. Han har også drevet med fallskjermhopping og har en fast spalte i bladet Dykking. Anita likte boken, og så langt synes jeg også den er bra :)

Til Dagbladet har han uttalt at han skrev denne kriminalromanen da han fant ut at en slektning hadde en fortid på den gale siden under krigen. Dette ga inspirasjon til boken om spenningene fra den tiden da folk fra begge sider måtte prøve å leve sammen etter krigen.

Handlingen i En kald død er lagt til midten av 1950-tallet. De som hadde valgt feil side under krigen hadde tatt sin straff, og skulle ut i samfunnet igjen. Noe som ikke var helt enkelt; hatet var der fremdeles og ting som hadde foregått under krigen lot seg ikke leger skjule.

Jan Ove Brink hadde vært en av landets mest lovende boksere. Under krigen deltok han i motstandskampen. En iskald vinterdag på femtitallet kunne folk i Drammen se Brink gå utover isen på Drammenselven. Han stoppet ved en råk og kledde av seg til han sto der i sine røde bokseshorts. Så hoppet han i det isende kalde vannet.

Nicolay Wolff driver KrimMagasinet. Han kaller seg journalist, men har bare folkeskolen og en torpedering under krigen som ballast. Søsteren til Brink ber ham om å se nærmere på det omtalte og dramatiske selvmordet. En venn av Brink melder seg etterpå og hevder bestemt at det var drap. Wolff får snart erfare at selvmordet skjuler mørke hemmeligheter som noen er villig til å drepe for å beskytte.

Det KrimMagasinet trengte, var noe oppsiktsvekkende å bryte stillheten med. Noe som ble lagt merke til utover den engere krets som med minste mulige margin holdt meg i live. Noe som kunne flytte KrimMagasinet fremst i bladstativet - i øyehøyde. Og jeg tenkte på Jan Ove Brink, og tenkte at jeg får antagelig ikke noen bedre sjanse enn dette. Så jeg reiste meg og huket bilnøkkelen av spikeren ved kjøkkenskapet, og gikk ut. 

s. 36