mandag 19. november 2012

Persepolis ~ Marjane Satrapi

Marjane SatrapiPersepolis er en selvbiografi i tegneserieform av Marjane Satrapi. Den ble utgitt første gang i Frankrike i 2000, da i fire deler, og samlet i 2002. På norsk utgitt av No Comprendo Press i 2005. Boken skrev jeg opp som en fremtidig favoritt, og det går jeg ikke tilbake på. Ikke bare er den super som roman, men i en historiesammenheng burde denne være obligatorisk i enhver undervisning. Denne boken burde vært med på 1001 listen!

Boken lånte jeg på biblioteket og til tross for at jeg på forhånd hadde hørt at den var tykk ble jeg overrasket over størrelsen. En tegneserie på 344 sider virket overveldende, men da jeg startet lesingen ble jeg umiddelbart fengslet.

De svart-hvite tegningene samsvarer godt med teksten og er til tross for sin enkelhet svært uttrykksfulle, noe som gjør lesingen av Marjanes oppvekst til en spenningsfylt og engasjerende opplevelse. Selv har forfatteren sagt at hun ikke lærte å tegne kropper på på kunstskolen i Iran fordi islam ikke tillot det, men hun utviklet sin egen stil. Med denne grafiske romanen er det ingen grunn til å ha negative holdninger ovenfor tegneserien som litteraturform!

Marjane Satrapi ble født i Iran (1969) og boken handler om hennes oppvekst i tiden etter den iranske revolusjonen da sjahen ble styrtet. Marjane forteller om hvordan det var å bo i Teheran under Irak-Iran krigen, til hun som fjortenåring reiser til Wien uten foreldrene. Etterhvert flytter hun tilbake til Iran og så til Paris hvor hun bor nå. Marjane er utdannet illustratør og har gitt ut flere barnebøker.

Hennes radikale foreldre var intellektuelle og politisk bevisste og følgelig i opposisjon til sjahens styre og etterhvert Ayatollah Kohmeini. Romanen starter da Marjane var ti år, i 1980 (her snublet jeg over en mulig faktafeil, for om hun er født 1969 er hun vel ikke ti i 1980?), året etter revolusjonen som senere ble kalt "Den islamske revolusjonen". For eksempel var forandringen svært markant i og med at den inntraff omtrent fra den ene dagen til den neste; det ene året går hun på en konfesjonsløs skole for så plutselig å skulle bære sjal og gå i kjønnsdelte klasser. Den iranske revolusjonen forandret Iran fra et autokratisk og vestlig orientert monarki til en islamsk teokratisk republikk, og Marjane blir etterhvert kjent med landets lange historie, samt at hun er oldebarn av en av Irans siste keisere.

Som barn ville Marjane bli profet: "Allerede som seksåring var jeg sikker på at jeg var den siste profeten" og hun hadde lange diskusjoner med Gud hver kveld (jeg har postet et innlegg om akkurat dette). Etterhvert mister hun Gud av syne, og føler hun mister alle holdepunkter når krigen mellom Iran og Irak starter.

For meg som er oppvokst med frihet til å velge, det være seg påkledning, politiske meninger, religiøs tro...you name it, er det opprørende å lese at det for eksempel ble lovfestet bruk av sjal for å beskytte kvinnene mot potensielle voldtektsforbrytere: "Kvinnens hår inneholder stråling som hisser opp mennene. Kvinnene må skjule det!" Marjane understreker likevel at det fantes en slags rettferdighet ved at det for mennene var forbudt å bruke slips - det ble sett på som vestens symbol, og menns bare armer hisset opp kvinner så kortermede skjorter var også forbudt.

På et tidspunkt viser Marjane sin motstand mot det hun kalte for morens hjemlige diktatur ved å røyke sigaretter i smug. Om dette sier hun at det brakte henne ut av barndommen for godt. Juli 1982 var den indre krigen blitt viktigere enn krigen mot Irak og alle som viste motstand mot regimet ble forfulgt. Marjane får høre mange historier om mennesker som arresteres og tortureres, og hun blir selv arrestert av De kvinnelige revolusjonsgardistene:

Marjane Satrapi

Etter å ha opplevd sin jødiske venninnes død var fjortenåringen Marjane i opprør og ikke redd for noenting. Hun opponerte på mange måter, men spesielt med påkledning og verbal argumentasjon, noe som førte henne opp i flere farlige situasjoner. Det ble bestemt at hun skulle dra til Østerrike, og november 1984 reiste hun alene til Wien. Her startet hun på veien mot det hun kalte "en selvstendig og frigjort iransk kvinne", men oppdaget at det var vanskelig å bli integrert. Jeg måtte trekke på smilebåndet da jeg leste at hennes første store skritt mot assimilasjon i den vestlige kulturen var seksuell frigjøring! 

Min datter på seksten leste boken parallelt med meg og innimellom hadde vi noen artige og interessante samtaler. For eksempel lurte hun på om det var noen sammenheng mellom Persepolis og Metropolis. Det finnes flere definisjoner på "metropolis", men grovt sett kan det sies å være en storby (også kalt en metropol). Metropolis er et gresk ord som betyr "moderby". Persepolis var en antikk hovedstad i det Persiske riket, nå lokalisert i Iran. Sammenhengen er rett og slett at polis er det greske navnet på by.

Marjane SatrapiEn aldri så liten digresjon. Vi har også snakket om religion og egyptere, men nok om det: Livet i Wien ble ikke som Marjane hadde tenkt og etter fire år reiste hun tilbake til Teheran, hvor hun umiddelbart merket den undertrykkende atmosfæren. Nå ville hun "sette strek over fortiden og se inn i fremtiden".

Derimot går hun inn i en dyp depresjon, mye fordi livet hennes ikke bedret seg etter at hun kom hjem og hun fikk vanskeligheter med å integreres tilbake til det iranske samfunnet. Hun prøvde å ta selvmord, men da det ikke fungerte fant hun ut at hun måtte ta seg sammen og ved å gripe tak i utseende ble hun en "sofistikert kvinne". 
"Og på denne måten, sterk og uovervinnelig, gikk jeg min nye skjebne i møte."
Forvandlingen ga livet en helt ny retning og på en fest i 1989 møtte hun Reza, mannen hun senere giftet seg med. Sammen startet de på Kunstakademiet og hun fant tilbake til sin stolthet og verdighet.

Kontrasten mellom offentlig og privat liv var totalt forskjellige, mellom det offisielle bildet av landet og folks virkelige liv som fant sted i lukkede rom (klikk på bildet til venstre for å lese teksten).

For Marjane krevde det å være "en gift kvinne" for mange kompromisser hun ikke kunne akseptere og hun angret på ekteskapet.

Marjane Satrapi

De ble enige om at skilsmisse er det beste og Marjane bestemte seg for å reise fra undertrykkelse til frihet i september 1994, denne gangen til Paris.

Persepolis er, som det står bakpå boken, både en politisk og en personlig historie, sterkt fortalt og fremstilt. Når jeg leverer inn boken til biblioteket skal jeg låne andre del. Det ser jeg frem til. Jeg ser også frem til Heidi sin omtale av boken, hun har nettopp lest denne og skal skrive om den i slutten av måneden. Bokens tykkelse kan forresten tydelig sees i et innlegg hun skrev. Jeg går utifra at bok nummer to er like tykk...

Satrapi har uttalt till det engelske forlaget: "Folk spør hele tiden hvorfor jeg ikke skrev en bok. Men det er akkurat hva Persepolis er; beslektede sider mellom permer. En grafisk roman er ikke tradisjonell litteratur, men det betyr ikke at den er annenrangs. Bilder er også en måte å skrive på".

Jeg har veldig lyst til å ta opp kvinners rettigheter og bruk av sjal/skaut, men det får være til en annen gang. Nå er det boken som er i fokus, og selv om historien er subjektiv føler jeg at som leser får jeg et nyansert bilde av landet og menneskene. For Marjane Satrapi var det å skrive Persepolis viktig fordi hun ikke ønsket at de som døde og led under forskjellige undertrykkende regimer skal glemmes.

"Jeg synes ikke at en hel nasjon skal dømmes etter de gale handlingene til noen få ekstremister."  - Marjane Satrapi

Edit 23.11.12: Heidi gjorde meg oppmerksom på at det ikke finnes en bok nummer to, det er den engelske utgaven som er i to deler og den norske er samlet i en. Og jeg som hadde gledet meg til å lese om livet i Paris! Vel, kanskje Satrapi skriver en toer en gang... 

22 kommentarer:

  1. Veldig bra omtale av en utrolig god bok. Likte datteren din boka?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Hun likte også boken og har nettopp lest den feridg, så jeg regner med at hun vil fortsette på bok nummer to samtidig som megv :)

      Slett
  2. Veldig interessant! Også fikk vi en slags oppklaring på grafisk roman kontra tradisjonell roman, men kom du noe nærmere spørsmålet om det er noe forskjell i forhold til "vanlige" tegneserier? Jeg lurer fortsatt ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du syntes det var interessant lesing!
      Og spørsmålet ditt minte meg på at jeg ville undersøke det nærmere, så det ble et eget innlegg om det (som du så) :)

      Slett
  3. Jeg koste meg virkelig da jeg leste omtalen din! Det er ikke noen tvil om at en grafisk roman kan være like effektfull som en "vanlig" roman, noe du så tydelig beskriver. Jeg synes det var ekstra spennende at du og datteren din leste den samtidig. Det er mye vi i vår del av verden tar for gitt, som andre, spesielt jenter, fortsatt må kjempe for.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er veldig fint å høre at du koste deg med lesingen av omtalen, godt å høre at jeg fikk frem hvor bra denne type romaner kan være. Tegneserier trenger ikke være dårligere litteratur enn den tradisjonelle romanen :)
      Ja, det var gøy å lese samtidig og snakke om boken underveis, så jeg håper min datter også vil lese den andre boken. Sånn sett var det bra at hun også fikk dette perspektivet, for det er ennå en vei å gå i likestillingsspørsmålet.

      Slett
  4. En utrolig flott omtale!! Hjelp, har du linket til meg, nå angrer jeg på at jeg ikke skrev noen notater underveis da jeg leste den.
    Så fint det høres å lese boka parallelt med datteren din :-D
    Jeg visste ikke det var en nummer to, jeg trodde den norske utgaven var "to i en", altså at de hadde sammenslått dem.. Jeg har funnet en del 2 på engelsk men ikke norsk. Dette må jeg prøve å undersøke på et vis. Da jeg leste Satrapis uutalelse : "Bilder er også en måte å skrive på" må jeg linke en ganske lang video fra Youtube (du trenger ikke å se hele) bare for å vise hvor godt sagt det er. http://www.youtube.com/watch?v=518XP8prwZo

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk så mye! Måtte jo linke til deg som ga meg sparket bak til å (endelig) lese boken ;)

      Nå ble jeg i tvil ang toeren av Persepolis, og surfet litt rundt. Jeg fant at det er et bind 1 og et bind 2. Derimot fant jeg aldri et bind 2 på norsk, og ett sted leste jeg at den norske utgaven inneholder del 1 og del 2...så da har jeg nok blandet sammen engelsk og norsk utgave. Så kjedelig! Jeg som gledet meg til å lese om Paris! Vel, da får jeg lese Embroideries.

      Utrolig fascinerende den videoen! Også med sand...jeg ble sittende å se gjennom hele :)

      Slett
    2. Like måde du, den har vært på leselisten min hvem-vet-hvor-lenge så det er takket være DEG jeg lånte den og satte meg ned og leste. Nå måtte jeg google Embroideries, hehe. (Ps, nå har jeg begynt på Elskede ;))





      Slett
    3. Det er supert at vi kan inspirere hverandre!
      Nå ser jeg frem til å høre hva du synes om Elskede :)

      Slett
    4. Og denne gangen har jeg flittig tatt frem notatboken og bærer den med meg i veska sammen med boka :-)

      Slett
    5. Lurt å ha noe å notere på, og helst samme sted som boken :)

      Slett
  5. Fantastisk omtale, av en fantastisk bok. Jeg leste denne tidligere i år, og ble helt målløs, klarte ikke å beskrive det hva jeg som var så bra med boka.
    Personlig traff delen i Wien meg sterkest av alt, kanskje fordi jeg identifiserte meg mer denne delen av historien.

    (merker forresten at jeg bestandig sier bok, selv om jeg kanskje skal si tegneserie/ grafisk roman)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Ja, det er spesielt at en så (tilsynelatende) enkel bok skal være så fascinerende - men det er nettopp det, at bildene er enkle, men så veldig uttrykksfulle sammen med teksten :)

      Slett
  6. Her har du en fin side for tegneserier og grafiske bøker. Den handler mest om Donald men som du ser har den en laaaang tråd om andre tegneserier.
    http://www.andebyonline.com/forum/488/

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for link til siden, det var jammen en lang tråd så jeg startet likegodt på siste side!

      Slett
  7. Flott omtale, jeg hadde ikke kastet øynene på den boken før jeg leste dette. Så en dokumentar på tv fra Iran nylig og da gikk mange jenter i trendy klær og drakk vin på cafe og diskotek. Så bitte litt mer moderne er det vel blitt. Saudi-Arabia er verstingene, men boken skal jeg låne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Eli! Så fint at du fikk øynene opp for denne boken, håper du leser den. Ja, heldigvis har det skjedd forandringer, men som du sier er det andre land som henger etter.

      Slett
  8. PS Jeg hadde bedt biblioteket for lenge siden ta den inn.... nå er det bare for meg å få sett den.... DS, takk for hyggelig kommentar , ha go´søndag ;:OD)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, da er det bare å skynde seg - jeg skal sannelig høre på mitt lokale bibliotek om de har filmen der :)

      Slett
  9. Et artig bidrag til tematipset denne uka. Ikke en bok jeg hadde ventet meg å se, men du verden for en flott bokomtale. Takk skal du ha!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er godt å bli overrasket iblant :)
      Takk for hyggelig kommentar!

      Slett