tirsdag 10. desember 2013

For mye lykke ~ Alice Munro

Alice MunroDa den kanadiske forfatteren Alice Munro vant Nobelprisen i litteratur, satte Bjørg, i gang en samlesing, både for å kunne gjøre seg en oppfatning av forfatterskapet og for å bli kjent med bøkene.

For meg var Munro ukjent, det kommer utvilsomt av at jeg leser sjeldent noveller. For å si det først som sist; det skal det bli en slutt på! Dessuten likte jeg godt novellesamlingen til Etgar Keret og nå har jeg startet på Utsikten fra Castle Rock, som er boken bibliotekaren var så vennlig å nevne at jeg kunne sette meg opp på fordi den hadde kortere ventetid, men det er altså For mye lykke jeg nå har lest siden det var den opprinnelige planen og den ble ledig tidligere enn jeg trodde.

Baksideteksten kan du lese i et tidligere innlegg, så jeg skal ikke gå inn på den her. Derimot skal jeg først si noe om noveller generelt. De kjennetegnes blant annet ved at de er korte, det er få personer og handlingen foregår innenfor et begrenset tidsrom. Bortsett fra å være kort er det spesielle med noveller at de helt fra begynnelsen av forbereder avslutningen som kan betegne et vendepunkt eller en krise, men som i den moderne novelle gjerne representerer et øyeblikk av (mulig) klarsyn og forståelse av dypere sammenhenger (snl). Det blir ofte brukt antydninger fremfor klartekst og en må lese mellom linjene for å forstå hva novellen egentlig handler om. Slutten er gjerne åpen, med rom for flere tolkninger. Noen er overraskende, andre kan invitere leseren til å dikte videre.

Det er akkurat slik jeg opplever For mye lykke, å måtte lese mellom linjene. Allerede den første novellen fikk meg til å skjønne at dette ikke kom til å bli enkelt. I novellene handler det om vanlige liv, vanlige mennesker, og gjenkjennelsen i at det også i de dagligdagse kan være hendelser som har stor innvirkning i våre liv. Det er noe med hvordan Munro formidler dette som jeg liker. Menneskesinnet er ikke klart og entydig, men derimot med irrganger til og med en selv frykter å søke i. Hun skriver om det å kunne konstruere sin egen tilværelse, utvikling av identitet - å speile seg i andre for å oppleve seg selv..."[...]med folk hastende forbi meg [...] underveis til gjerninger de ennå ikke visste de hadde i seg". En av novellene handler om å leve et konvensjonelt liv, men med fjerne øyer i sikte kontra det å leve i øyeblikket, å være strandet på øyer man selv har valgt og være tilfreds med det. Eller er man? En kvinne finner det nødvendig å beskytte seg mot frie radikaler. Som kjent vil et overskudd av disse skade kroppens celler og utløse sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer - best å kvitte seg med! Mange overraskende vendinger.

Novellene tar blant annet opp hvordan enkelte hendelser kan innvirke på resten av livet, hvordan en bærer med seg opplevelser fra barndommen, bevisst eller ubevisst. "Jeg ble voksen, og gammel". Ulike mennesker kan ha ulike opplevelser av hendelser, man eier sin egen opplevelse og følelse. Mens jeg holdt på å øve til artsprøven i naturfag leste jeg novellen "Tre" som har fine beskrivelser av trær og skoglandskap. Munro sammenligner trærne og skogen med menneskenes individualitet og fellesskap, om å leve i skyggen av store trær, som Henningsen sa det, og å erkjenne at opplevelsen av et fellesskap har noe ved seg.

Tittelnovellen "For mye lykke" er ganske lang og handler om Sophia Kovalevsky. Jeg tenkte på essayene Virginia Woolf skrev om kvinner som Brontë-søstrene og Christina Rossetti, og hvordan personene ble levendegjort på en helt annen måte enn i en biografi. Det gjør Munro med Kovalevsky:

Så hadde de gitt hennes Bordinprisen, hadde kysset henne på hånden, holdt taler og gitt henne blomster i de mest elegante, strålende opplyste saler. Men de hadde lukket dørene når det ble snakk om å tilby henne en stilling..[...] Hustuene var voktere på barrikadene, en usynlig, uslåelig armé. Ektemennene trakk oppgitt på skuldrene over hindringene, men lot dem få drive på. Menn med hjerner som blåste gamle forestillinger i fillebiter, var fortsatt slavebundet av kvinner hvis hoder ikke tumlet med annet enn nødvendigheten av at stramt korsett, visittkort og en konversasjon som fylte strupen med en slags parfymeduftende tåke.
s. 298

Og gjett hva dere: Margaret Atwood (hun er jo også kanadier) har skrevet om Alice Munros vei til Nobelprisen, og den var visst ikke enkel! Hun ble født i 1931 og i utgangspunktet betraktet som en husmor som skrev om kjedelige ting som vedrørte hjemmet. "A male writer told her she wrote good stories, but he wouldn't want to sleep with her", hvorpå Munro sarkastik sa at "nobody invited him".

For mye lykke av Alice Munro
Originaltittel: Too Much Happiness
Oversatt av Aase Gjerdrum
Gyldendal forlag, 2010
Norsk, bokmål
339 sider
Innbundet, lånt på biblioteket

10 kommentarer:

  1. Du skriv veldig godt om denne samlinga. Det er jo den same som eg har forsøkt å lese. Det er litt fascinerande for eg sitt igjen med ei kjensle av at desse novellene er veldig annleis enn dei fleste andre novellene eg har lese, medan du knyt dei opp mot karakteristiske trekk ved novellesjangeren. Og når eg les innlegget ditt, nikker eg og tenker at du har jo heilt rett. Det er som om Munro både er konvesjonell og annleis samtidig. Det er interessant å få fram begge perspektiva, det viser jo i endå større grad kor mangfaldig ho faktisk er.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du synes det, Bjørg! Novellene begeistret meg og selv om det ikke er like enkelt alltid å skrive om bøker jeg liker så var det greit å få tak på hva jeg likte til tross for at flere av tekstene var vanskelige å tyde. Artig at du har et annet inntrykk av novellene enn det jeg sammenligner dem med trekk ved novellen. Siden jeg sjeldent leser noveller, måtte jeg ha noe håndfast å forholde meg til og syntes å finne igjen mange av trekkene. At hun er både konvensjonell og annerledes er interessant!

      Slett
  2. Flott omtale,Birthe:-) Munro`s noveller er annerledes enn andre noveller jeg har lest og selv om noen av dem er litt "krevende" så liker jeg det novellene handler om veldig godt. Dette blir nok den neste novellesamlingen jeg kommer til å lese av forfatteren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Beathe! Interessant at du også synes disse novellene er annerledes enn andre noveller du har lest. Selv er jeg så lite bevandret i sjangeren og måtte ha trekkene å holde fast ved, dermed mener jeg å ha funnet mange av dem i novellene til Munro. Særlig det med at novellene kan tolkes på flere måter og mye er opp til leseren, men nettopp dette, samt det du sier om hva tekstene handler om, liker jeg! Det blir absolutt mer Munro her også, og jeg ser frem til det du skriver om "For mye lykke" når du får lest den :)

      Slett
  3. Ah, det er så interessant å lese omtalene av Munro i dag. Jeg ble veldig nysgjerrig på denne, du har skrevet en veldig god omtale. Jeg likte den siste anekdoten;-) Samtidig sier det jo litt at flere kvinner måtte "kjempe" for å få tid til å skrive og bli tatt på alvor. Forøvrig er det sikkert ingen i dag som har hørt om den mannlige forfatteren, mens Munro er verdenskjent...:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vært litt sen med å få lest omtalene, men er helt enig i at det har vært interessant! Så fint at du likte omtalen min, jeg har ofte vanskeligheter med å skrive om bøker som begeistrer meg, men denne falt det enklere å si noe om. Rart, for jeg synes novellene er temmelig komplekse. Ja, det er et flere bøker som har blitt omtalt som at den ikke kan ha vært skrevet av en kvinne pga sin maskulinitet/mannlige skrivestil.

      Slett
  4. Mulig jeg prøver meg på dette, har aldri lest noveller, trur eg. Livet er litt annerledes her for tiden med sykdom i familien, så det blir lite blogging og lesing. For et vær, men ha en fin dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis du ikke har lest noveller, som meg, anbefaler jeg denne samlingen varmt!
      Forståelig at det blir lite blogging og lesing med sykdom i familien, håper det ikke er alvorlig :)

      Slett
  5. Dette innlegget pluss noen tidligere på bloggen din fikk meg til å tenke over mitt forhold til noveller. For jeg har hyllene fulle av novellesamlinger, fra hele verden tror jeg.

    Og jeg tror jeg alltid har likt noveller. Som barn leste jeg fortellinger, av den moralske sorten. Jeg likte også de novellene som sto i lesebøkene våre.

    Siden oppdaget jeg Johan Borgens noveller. Og så bare var de der, novellesamlingene av Nadine Gordimer, Bjørg Vik og mange andre. Også Alice Munro, har flere av dem, men akkurat denne her har jeg ikke lest.
    Bokklubben ga ut serier med noveller fra alle mulig land og kontinenter. De er skatter, synes jeg.

    Jeg liker novelleformen, som jeg oppfatter som kompositorisk utfordrende. Her må språket fungere og det overflødige må bort.

    Skal nok lese denne også, med tid og stunder, så takk for din gode omtale. Akkurat nå leser jeg en samling med noveller av kvinnelige sveitsiske forfatter. De er skrevet før de fikk stemmerett (i 1971). Spennende.

    Ønsker deg en fin lesehelg -

    SvarSlett
    Svar
    1. Så spennende å høre om ditt forhold til noveller! Lesingen av "For mye lykke" ga meg mersmak og har nå notert meg de du har nevnt her - takk for tips :)
      Det du sier det om novelleformen var slik jeg opplevde denne novellesamlingen, utfordrende. Høres interessant ut med novellene du leser nå, de sveitsiske kvinnene fikk stemmerett det året jeg ble født :)

      Slett